Jakobs 4
1 Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?
Kuzwa kuli kupopotezyania ampyopyongano akati kenu? Tazizwidi muziyandisyo zyenu na eezyo zilwana akati kenu nubeni?
2 I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;
Mulapeekezya, pesi tamukwepe. Mulajaya akuba bbivwe, pesi tamukonzyi kujana. Mulalwana akupopotezyania. Takwe anchimulacho nkambo tamukumbili.
3 I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.
Mulakumbila pesi tamupegwi nkambo mukumbila aanzila italuleme, mukuyanda kuti muyibelesye kuziyandisyo zyenu.
4 I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.
Nywebo nobasimamaambe! Tamwizi na kuti buzolwani enyika nkulwana a-Leza? Nkokwamba kuti kufumbwa ulisalila kuba mwenzinyina wanyika ulichita sinkondonyina a Leza.
5 Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.
Na muyeya kuti malembe awamba zyabiyo aamba kuti, “Imuuya ngwakachita kuti upone mulindiswe uli abbivwe loko”?
6 Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
Pesi Leza uupa luzyalo lwiingi, aboobo malembe awamba kuti, “Leza ulabakazya basikuliyanda, pesi ufwida luzyalo kuli balibombya.”
7 Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;
Nkokuti amulipede kuli Leza. Mumukkake satani, alimwi ulamutantamuka.
8 hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!
Amuswene afwifwi a Leza, alimwi uleza afwifwi andinywe, Amusalazye maboko eenu, inywe nobasizibi, alimwi musalazye myoyo yenu, inywe nobasimyoyo ibili.
9 Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!
Mumvwe machise, mupwaye mibila, akulila! Muchite kuti kuseka kwenu kube mawuse alimwi lukondo lwenu kube kukankabala.
10 Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!
Amulibombye kunembo lya Mwami, alimwi uyomupa bulemu.
11 Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.
Tamunowambuli chakutamikizyania, nobakwesu. Imuntu uwambula bubi aatala amuzyalwanyina na kupa mulandu kumuzyalwa nyina ukazyania amulawu alimwi uupa mulawu mulandu. Kutikopa mulawu mulandu, toli simuchita mulawu pe, pesi uli mubetesi.
12 Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste?
Ngumwi biyo sikupa mulawu mubetesi. Ngooyo ukonzya kufutula akujaya. Nduweni, iwebo noopa mulalandu kuli simayake nyokwe?
13 Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning,
Muswilizye lino, inywe nimwamba kuti, “sunu kana ijunza tuyonjila muchisi eechi, tukakkale munyaka nkukooko, tukasambale, alimwi tukajane impindu.”
14 I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte!
Ngwani uuzi zitakachitike juunza, alimwi buumi bwako niinzi? Nkambo nduwe sikkunkwe uuboneka kwachiindi chinini mpawo wamwayika.
15 Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.
Anukuti, mwelede kwamba kuti, “Na Mwami kayanda, tulapona alimwi tuchite eechi kana echiya.”
16 Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond.
Pesi lino mulalikankayizya aatala amabambe aanu. Kulikankayizya kuli bobiya konse nkubi.
17 Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.
Nkinkaako kuli woonse uuzi kuchita kabotu pesi katazichiti, kulinguwe nchoono.
