Jakobs 3
1 Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom!
Ka lâibungngei le sarnungei, mi tamtak minchupungei chu hong chang no roi. Nin riet anghan eini minchupungei hih chu midangngei nêkin ânngar uolin ei chungroi jêkin aom rang ani.
2 For vi snubler alle sammen i mange ting; den som ikke snubler i tale, han er en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme.
Ei rêngin ei tho minchâi bang ngâi. Aniatachu mîn a chong tina han a minchâi tet nônchu, ama hah achukphar ania, a takpumpui khom a donsûi thei ani.
3 Når vi legger bissel i munnen på hestene, forat de skal lyde oss, så styrer vi og hele deres legeme.
Sakor hih chong ei min don theina rangin a bâia lakam ei min muomin chu ei jôtna titieng min se rangin atakpum ei mehei thei ngâi ani.
4 Se, også skibene, enda de er så store og drives av sterke vinder, styres dog av et lite ror dit styrmannen vil ha dem.
Aninônchu rukuong hih mindon ta u: alienpa aninâka chu phâivuo râtin a sêmminlêng khomin rukuongpu'n ameherna chînte leh meheiin a nuomna tiengtak a min se ngâi ani.
5 Så er og tungen et lite lem, og taler dog store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brand!
Masikin melei khom hih: achînte khom nirese, neinun lienngei chungroia ânsongpam thei ani. Mindon ngân ta u, kho-angin mo meirisi chînte hin ram pumpui akâng thei ngâi hi!
6 Også tungen er en ild; som en verden av urettferdighet står tungen blandt våre lemmer; den smitter hele legemet og setter livets hjul i brand, og settes selv i brand av helvede. (Geenna g1067)
Melei hih mei angin ani. Ma hih rammuol dikloina sip, ei takpumngei sûnga mun a luoa, male ei pumpuia saloina aminzara. Meidîl renga juong akôma mei lehan ei ringnun pumpui hih mei chunga adar ngâi ani. (Geenna g1067)
7 For all natur, både i dyr og i fugler, både i ormer og i sjødyr, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur;
Miriemin iring parân dangngei murdi ram sângei, vângei, ânvâkngâingei le ngângei a vâimintep theia, a vâi ngâi zoi.
8 men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift.
Aniatachu melei chu tutên vâimintep thei tet ngâi mak ngei. Melei hih chu asaloi le donsûitheijât niloi, thitheina tûra sip ani.
9 Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt efter Guds billede.
Ei nin ma hih ei Pumapa le Pa kôm râisânchongrilnân ei manga, midang ngei Pathien anga sina ompu ngei khomâksâmna khomin ei mang sa ngâi ani.
10 Av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! dette må ikke være så.
Ma bâi renga nanâk han râisânchongrilna chongngei le khomâksâmna ngei ahong suok ngâi ani. Ka lâibungngei le sarnungei, ma anghan chu ani rang nimak!
11 Gir vel kilden av samme opkomme søtt og beskt vann?
Tuinâr inkhat nanâk renga han tui thum le tui khâ hong suok ngâi mak.
12 Kan vel et fikentre, mine brødre, bære oljebær, eller et vintre fiken? Heller ikke kan en salt kilde gi søtt vann.
Ka lâibungngei le sarnungei, theichang kunga olive inra thei ngâi mak; graperânga theichang inra thei ngâi mak, michi khura khom tui thum musuo thei ngâi mak ani.
13 Hvem er vis og forstandig blandt eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet!
Nin lâia mi vâr le rietna dôn an om mo? Nuninnêm tak le vâr takin an sintho sa le an nunchan sân minlang rese ngei.
14 Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den!
Aniatachu nin mulungrîl sûnga narsanangei, mulungkhâ le ranghuolna nin dônnin chu nin vârna hah songin chongtak kalin nunsie tho no roi.
15 Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk;
Ma anga vârna hah chu invân renga juong chum nimaka; rammuol ta, rathatienga niloiin ramkhori renga ani.
16 for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er.
Innarsana le ranghuolna omna nâma chu bâiinkhamna le asaloi jât murdi khom aom ngâi ani.
17 Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt.
Aniatachu chungtieng renga vârna chu motontaka ânthienga; inngêi a nuoma, a nunânnêma, chongpui a hoia, lungkhamna le sintho sa amarân asipa, zenuolna le asarothol dôn ngâi mak ani.
18 Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.
Satna hih inngêina mara, ma hih inngêina sinpu ngeiin chimungei an tuhna renga hong musuo ani.
