Jakobs 1
1 Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.
James, bondman of God and of [the] Lord Jesus Christ, to the twelve tribes which [are] in the dispersion, greeting.
2 Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,
Count it all joy, my brethren, when ye fall into various temptations,
3 da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;
knowing that the proving of your faith works endurance.
4 men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.
But let endurance have [its] perfect work, that ye may be perfect and complete, lacking in nothing.
5 Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
But if any one of you lack wisdom, let him ask of God, who gives to all freely and reproaches not, and it shall be given to him:
6 Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
but let him ask in faith, nothing doubting. For he that doubts is like a wave of the sea driven by the wind and tossed about;
7 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
for let not that man think that he shall receive anything from the Lord;
8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
[he is] a double-minded man, unstable in all his ways.
9 Men den ringe bror rose sig av sin høihet,
But let the brother of low degree glory in his elevation,
10 og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;
and the rich in his humiliation, because as [the] grass's flower he will pass away.
11 solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.
For the sun has risen with its burning heat, and has withered the grass, and its flower has fallen, and the comeliness of its look has perished: thus the rich also shall wither in his goings.
12 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
Blessed [is the] man who endures temptation; for, having been proved, he shall receive the crown of life, which He has promised to them that love him.
13 Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
Let no man, being tempted, say, I am tempted of God. For God cannot be tempted by evil things, and himself tempts no one.
14 Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;
But every one is tempted, drawn away, and enticed by his own lust;
15 derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.
then lust, having conceived, gives birth to sin; but sin fully completed brings forth death.
16 Far ikke vill, mine elskede brødre!
Do not err, my beloved brethren.
17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
Every good gift and every perfect gift comes down from above, from the Father of lights, with whom is no variation nor shadow of turning.
18 Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
According to his own will begat he us by the word of truth, that we should be a certain first-fruits of his creatures.
19 I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;
So that, my beloved brethren, let every man be swift to hear, slow to speak, slow to wrath;
20 for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.
for man's wrath does not work God's righteousness.
21 Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!
Wherefore, laying aside all filthiness and abounding of wickedness, accept with meekness the implanted word, which is able to save your souls.
22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
But be ye doers of [the] word and not hearers only, beguiling yourselves.
23 For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:
For if any man be a hearer of [the] word and not a doer, he is like to a man considering his natural face in a mirror:
24 han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
for he has considered himself and is gone away, and straightway he has forgotten what he was like.
25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
But he that fixes his view on [the] perfect law, that of liberty, and abides in [it], being not a forgetful hearer but a doer of [the] work, he shall be blessed in his doing.
26 Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
If any one think himself to be religious, not bridling his tongue, but deceiving his heart, this man's religion is vain.
27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.
Pure and undefiled religion before God and the Father is this: to visit orphans and widows in their affliction, to keep oneself unspotted from the world.
