Jakobs 1
1 Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.
James, a bondman of God and of the Lord Jesus Christ, to the twelve tribes in the Dispersion, greeting.
2 Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,
Consider it all joy, my brothers, when ye encounter various trials,
3 da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;
knowing that the testing of your faith produces perseverance.
4 men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.
And let perseverance have a perfect work, so that ye may be perfect and complete, falling short in nothing.
5 Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
And if any of you lacks wisdom, let him ask from God who gives to all generously and not reproaching, and it will be given to him.
6 Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
But let him ask in faith, doubting nothing, for he who doubts is like a wave of the sea driven by wind and tossed about.
7 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
For that man should not think that he will receive anything from the Lord,
8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
a double-minded man, unstable in all his ways.
9 Men den ringe bror rose sig av sin høihet,
Now let the lowly brother boast in his exaltation,
10 og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;
but the rich in his lowliness, because as a flower of grass he will pass away.
11 solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.
For the sun rose up with the burning heat, and withered the grass. And the flower of it fell, and the beauty of its appearance perished. So also the rich man will fade away among his pursuits.
12 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
Blessed is a man who endures temptation, because, having become approved, he will receive the crown of life, which the Lord promised to those who love him.
13 Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
Let no man say when he is tempted, I am tempted by God, for God is without temptation of evils, and he himself tempts no man.
14 Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;
But each man is tempted by his own lust, being drawn away and enticed.
15 derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.
Then the lust having conceived, it gives birth to sin, and after being complete the sin brings forth death.
16 Far ikke vill, mine elskede brødre!
Be not led astray, my beloved brothers.
17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
Every good gift and every perfect endowment is from above, coming down from the Father of lights, with whom there is no variation nor shadow of turning.
18 Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
Having deliberated, he begot us by the word of truth for us to be a certain first fruit of his creatures.
19 I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;
Therefore, my beloved brothers, let every man be swift to hear, slow to speak, slow to wrath.
20 for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.
For the wrath of man does not accomplish the righteousness of God.
21 Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!
Therefore having put off all filthiness and profusion of evil, receive with meekness the engrafted word, which is able to save your souls.
22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
But become ye doers of the word, and not hearers only, deceiving yourselves.
23 For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:
Because if any man is a hearer of the word and not a doer, this resembles a man observing his natural face in a mirror.
24 han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
For he observes himself, and goes away, and straightaway forgets what kind of man he was.
25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
But he who stooped to look into the perfect law, the one of liberty, and who remained, this man, who did not become a forgetful hearer but a doer of work, this man will be blessed in his doing.
26 Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
If any man among you seems to be religious, not bridling his tongue but deceiving his heart, this man's religion is futile.
27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.
Pure religion and undefiled from God and the Father is this, to go help the orphaned and the widows in their affliction, and to keep himself unspotted from the world.
