Jakobs 1
1 Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.
Jemusi, mubelesi wa Leza a Mwami Jesu Kkilisito, kumusyobo yabantu ili kkumi ayibili imwayikide munyika: Injuzyo.
2 Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,
Zyoonse muzibweze mbuli lukondo, nobakwesu, awo nimuyoswanana amakatazyo asiyenesiyene.
3 da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;
Mulizi kuti kusunkwa kwalusyomo lwanu kuzyala banangatizi.
4 men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.
Amulekele bunangatizi, bumaninsye mulimo wabo kuchitila kuti mukonzye kukkomena akumaninina, kamuta chibuli chintu.
5 Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
Pesi kuti umwi wanu kayanda busongo, amumuleke abukkumbile kuli Leza, ooyo uupa chakwangunuka alimwi katasandukili pe kulabo bakkumbila, alimwi uyomupa mbubo.
6 Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
Pesi amumuleke akumbile mukusyoma, kakutakwe kudoneka. Nkambo kufumbwa muntu uudoneka uli mbuli juwe mulwizi ilitontwa aluuwo alimwi kaliyumbwa kumabbazu woonse.
7 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
Nkambo muntu oyo tayelede kuyeya kuti uyotambula chimwi chintu kuzwa ku Mwami.
8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
Muntu ulobo ulamizezo-ibili, utakkalinkene pe munzila zyakwe zyonse.
9 Men den ringe bror rose sig av sin høihet,
Mumuleke mukwesu wachiimo chilaansi apakale muchuno chakwe chaajulu,
10 og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;
pesi imuvubi muchuno chakwe chilaansi, nkambo uzoyinda mbuli dubaluba lyalusaka musokwe.
11 solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.
Nkambo izuba lizwa akupya akutenta alimwi kuyumya masokwe idubaluba lilaloka, alimwi bubotu bwalyo ngabwamana. Muli njiyeyi inzila, muntu uvubide uyoyangala akkati kalweendo lwakwe.
12 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
Ulilongezezegwe oyo unangatila muchindi chamasunko. Nkambo aazunda masunko uyotambula ipande lyabuumi, eelyo lyakasyomezegwa aabo bayanda Leza.
13 Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
Kutakabi muntu utakaambe kuti akusunkwa, “Ndasungwa a Leza.” nkambo Leza tasunkwi achibi, alimwi we lwakwe tasunki muntu.
14 Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;
Pesi umwi muntu usunkwa akupeekezya kwakwe, ikumukwelela kule akumweneena.
15 derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.
Musule aakuti impeekezyo yakomena mbuli chibi nichakakomena, chizyala lufu.
16 Far ikke vill, mine elskede brødre!
Tamweneenwi, nobakwesu bayandwa.
17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
Chonse chipo chibotu achoonse chipo chimaninide chizwa kujulu. Chiiza ansi kuzwa kuli Wisi wa mimuni. Kulinguwe takukwe kusanduka na imwenzule nkambo kakuchengunuka.
18 Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
Leza wakasala kuti tuzyalwe ajwi lyakasimpe, kuchitila kuti tube musyobo wamichelo mitanzi kuzintu zyoonse nzyakalenga.
19 I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;
Mulichizi echi, nobakwesu bayandwa: amuchite kuti muntu woonse afwambane kumvwa, anelele kukwambuula, anelele kukunyema.
20 for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.
Nkambo kunyema kwamuntu takumaninizyi bululami bwa Leza.
21 Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!
Nkinkako amugwisye woonse mawunda mawunda aabulewusi busesemya bwazibi. Mubuntu amutambule ijwi litanyukulwi, eelyo likkonzya kuvuma myuuya yenu.
22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
Amube bantu bachita zyamba ijwi pepe kuba baswilizi biyo, kamuli kulyena.
23 For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:
Nkambo kuti muntu kamvwa biyo ijwi pesi katalichiti, uli mbuli muntu ulyeba busyu bwakwe mbububumbidwe muchiboniboni.
24 han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
Ulalyeeba aazwa aawo ayende alimwi alube mpawawo kuti wali biyeni.
25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
Pesi muntu uulanga kabotu mumulawu walwangunuko, alimwi kayinkilila kunembo akuchita mbubobo, katali sikumvwa biyo uuluba, ooyu muntu ulalongezegwa kunchito zyakwe.
26 Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
Kuti umwi muntu kaliyeya kuti ngwabuna Leza, pesi katazyotololi lulimi lwakwe, weena moyo wakwe, alimwi nzyasyoma nzyabuyo.
27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.
Ilusyomo lusalala lutakwe kampenda kunembo lya Leza aa Taata ngayakuti: kugwasya bamuchaala abamukabafu kuli zibakatazya, akuliyobola ilwabo beni chakutaba akampenda nikaba komwe kaansi.
