< Esaias 9 >

1 For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nu er trengsel; tidligere førte han vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i fremtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea.
Biraⱪ, ⱨǝsrǝt-nadamǝtkǝ ⱪalƣanlarƣa zulmǝt boliwǝrmǝydu; U ɵtkǝn zamanlarda Zǝbulun zeminini wǝ Naftali zeminini har ⱪildurƣan; Biraⱪ kǝlgüsidǝ U muxu yǝrni, yǝni «yat ǝllǝrning makani» Galiliyǝgǝ, jümlidin «dengiz yoli» boyidiki jaylar wǝ Iordan dǝryasining ⱪarxi ⱪirƣaⱪliriƣa xan-xɵⱨrǝt kǝltüridu;
2 Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys; de som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.
Ⱪarangƣuluⱪta mengip yürgǝn kixilǝr zor bir nurni kɵrdi; Ɵlüm sayisining yurtida turƣuqilarƣa bolsa, Dǝl ularning üstigǝ nur parlidi.
3 Du lar det bli tallrikt det folk som du får ikke gav stor glede; de gleder gleder sig for ditt åsyn, som en gleder sig om høsten, som en jubler når hærfang skiftes.
— Sǝn ǝlni awuttung, Ularning xadliⱪini ziyadǝ ⱪilding; Hǝlⱪlǝr ⱨosul waⱪtida xadlanƣandǝk, Jǝng oljisini ülǝxtürgǝn waⱪitta huxalliⱪⱪa qɵmgǝndǝk, Ular aldingda xadlinip ketidu.
4 For dets tyngende åk og kjeppen til dets skulder, dets drivers stav, har du brutt i stykker, som på Midians dag;
Qünki Midiyanning [üstidin ƣǝlibǝ ⱪilƣan] küngǝ ohxax, Sǝn uningƣa selinƣan boyunturuⱪni, Mürisigǝ qüxkǝn ǝpkǝxni, Ularni ǝzgüqining tayiⱪini sundurup taxliwǝtting.
5 for hver krigssko som er båret i slagtummelen, og hvert klæsplagg som er tilsølt med blod, skal brennes op og bli til føde for ilden.
Qünki [lǝxkǝrlǝrning] uruxta kiygǝn ⱨǝrbir ɵtükliri, Ⱪanƣa milǝngǝn ⱨǝrbir tonliri bolsa pǝⱪǝtla ot üqün yeⱪilƣu bolidu.
6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste.
Qünki biz üqün bir bala tuƣuldi; Bizgǝ bir oƣul ata ⱪilindi; Ⱨɵkümranliⱪ bolsa uning zimmisigǝ ⱪoyulidu; Uning nami: — «Karamǝt Mǝsliⱨǝtqi, Ⱪudrǝtlik Tǝngri, Mǝnggülük Ata, aman-hatirjǝmlik Igisi Xaⱨzadǝ» dǝp atilidu.
7 Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og opholdt ved rett og rettferdighet, fra nu av og til evig tid; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
U Dawutning tǝhtigǝ olturƣanda wǝ padixaⱨliⱪiƣa ⱨɵkümranliⱪ ⱪilƣanda, Xu qaƣdin baxlap ta ǝbǝdil’ǝbǝdgiqǝ, Uni adalǝt ⱨǝm ⱨǝⱪⱪaniyliⱪ bilǝn tiklǝydu, xundaⱪla mǝzmut saⱪlaydu, Uningdin kelidiƣan ⱨɵkümranliⱪ wǝ aman-hatirjǝmlikning exixi pütmǝs-tügimǝs bolidu. Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigarning otluⱪ muⱨǝbbiti muxularni ada ⱪilidu.
8 Et ord har Herren sendt mot Jakob, og det skal slå ned i Israel.
Rǝb Yaⱪup jǝmǝtigǝ bir sɵz ǝwǝtti, U pat arida Israilƣa qüxidu,
9 Og hele folket skal fornemme det, Efra'im og Samarias innbyggere, som i stolthet og hjertets overmot sier:
Barliⱪ hǝlⱪ, yǝni Əfraim wǝ Samariyǝdikilǝr xu [sɵzning] toƣriliⱪini bilgǝn bolsimu, Lekin kɵnglidǝ tǝkǝbburlixip yoƣanliⱪ ⱪilip, ular: —
10 Stener av ler er falt, men med hugne stener vil vi bygge op igjen; morbærtrær er hugget ned, men sedertrær vil vi sette i stedet.
— «Hixlar qüxüp kǝtti, Biraⱪ ularning orniƣa yonulƣan taxlar bilǝn ⱪayta yasaymiz; Erǝn dǝrǝhliri kesilip boldi, Biraⱪ ularning ornida kedir dǝrǝhlirini ixlitimiz» — deyixidu;
11 Derfor gir Herren Resins motstandere makt over det, og han væbner dets fiender,
Xunga Pǝrwǝrdigar Rǝzinning küxǝndilirini [Israilƣa] ⱪarxi küqlǝndürdi, [Yaⱪupning] düxmǝnlirini ⱪozƣidi.
12 syrerne forfra og filistrene bakfra, og de eter Israel med full munn. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
Xǝrⱪtin Suriyǝliklǝr, ƣǝrǝbtǝ Filistiylǝr, Ular aƣzini ⱨangdǝk eqip Israilni yutuwalidu. Ixlar xundaⱪ deyilgǝndǝk bolsimu, Uning ƣǝzipi yǝnila yanmaydu, Sozƣan ⱪoli yǝnila ⱪayturulmay turidu.
13 Men folket vender ikke om til ham som slår det, og Herren, hærskarenes Gud, søker de ikke.
Biraⱪ hǝlⱪ ɵzlirini Urƣuqining yeniƣa tehi yenip kǝlmidi, Ular samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigarni izdimǝywatidu.
14 Derfor avhugger Herren av Israel både hode og hale, både palmegren og siv, alt på en dag.
Xunga Pǝrwǝrdigar bir kün iqidǝ Israilning bexi wǝ ⱪuyruⱪini, Palma xehi wǝ ⱪomuxini kesip taxlaydu;
15 Eldste og aktet mann er hodet, og en profet som lærer løgn, er halen.
Moysipit wǝ mɵⱨtǝrǝmlǝr bolsa baxtur; Yalƣanqiliⱪ ɵgitidiƣan pǝyƣǝmbǝr — ⱪuyruⱪtur.
16 Og dette folks førere er forførere, og de av folket som lar sig føre, er fortapt.
Qünki muxu hǝlⱪning yetǝkqiliri ularni azduridu, Yetǝklǝngüqilǝr bolsa yutuwelinip yoⱪilidu.
17 Derfor gleder Herren sig ikke over dets unge menn, og over dets farløse og enker forbarmer han sig ikke; for de er alle sammen gudløse og gjør det onde, og hver munn taler dårskap. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
Xunga Rǝb ularning yigitliridin hursǝnlik tapmaydu, Yetim-yesirliri wǝ tul hotunliriƣa rǝⱨim ⱪilmaydu; Qünki ⱨǝrbiri iplas wǝ rǝzillik ⱪilƣuqi, Ⱨǝmmǝ eƣizdin qiⱪⱪini pasiⱪliⱪtur. Ⱨǝmmisi xundaⱪ bolsimu, Uning ƣǝzipi yǝnila yanmaydu, Sozƣan ⱪoli yǝnila ⱪayturulmay turidu.
18 For ugudeligheten brenner som ild; den fortærer torn og tistel, og den tender den tetteste skog, så den hvirvler høit op i røk.
Qünki rǝzillik ottǝk kɵyidu, U jiƣan wǝ tikǝnlǝrni yutuwalidu; U ormanning baraⱪsan jayliri arisida tutixidu, Ular is-tütǝklik tüwrük bolup purⱪirap yuⱪiriƣa ɵrlǝydu;
19 Ved Herrens, hærskarenes Guds vrede er landet satt i brand, og folket blir til føde for ilden; ingen sparer sin bror.
Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigarning dǝrƣǝzipi bilǝn zemin kɵydürüp taxlinidu, Hǝlⱪ bolsa otning yeⱪilƣusi bolidu, halas; Ⱨeqkim ɵz ⱪerindixini ayap rǝⱨim ⱪilmaydu.
20 De biter til høire og hungrer allikevel, de eter til venstre og blir ikke mette; enhver eter kjøttet av sin egen arm.
Birsi ong tǝrǝptǝ gɵx kesip yǝp, toymaydu, Sol tǝrǝptin yalmap yǝpmu, ⱪanaǝtlǝnmǝydu; Ⱨǝrkim ɵz bilikini yǝydu;
21 Manasse eter Efra'im og Efra'im Manasse; begge tilsammen er de imot Juda. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
Mǝnassǝⱨ Əfraimni, Əfraim bolsa mǝnassǝⱨni yǝydu; Uning üstigǝ ikkisimu Yǝⱨudaƣa ⱪarxi turidu. Ⱨǝmmisi xundaⱪ bolsimu, Uning ƣǝzipi yǝnila yanmaydu, Sozƣan ⱪoli yǝnila ⱪayturulmay turidu.

< Esaias 9 >