Esaias 9

1 For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nu er trengsel; tidligere førte han vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i fremtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea.

Hianagi knazampine hanizampima nemaniza vahe'mo'za mago'enena zamatagura osugahaze. Hagi Naftaline Zebuluni mopafima nemaniza vahera, korapara Ra Anumzamo'a zamazeri fenkami atrege'za zamagazegu hu'naze. Hianagi henkama esania knafina, Galili kumara megi'a vahe ku'ma me'neanagi, Ra Anumzamo'a ragi amigahie. Ana hanige'za Jodani timofo kantu kazigama nemaniza vahe'ene, Mediterenia ra hagerimofo ankenaregama evu'nea rankamofo tavaonte'ma nemaniza vahe'mokizminena zamagesga hugahaze. Ana hanage'za knazama eneriza zamo'a vagaresige'za fru hu'za manigahaze.

2 Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys; de som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.

Hagi hanimpima nemaniza vahe'mo'za tusi'a masa kegahaze. Tusi'a hani zamo'ma refitege'zama nemaniza mopafi vahe'mokizmia, masazamo remsa huzmantegahie.

3 Du lar det bli tallrikt det folk som du får ikke gav stor glede; de gleder gleder sig for ditt åsyn, som en gleder sig om høsten, som en jubler når hærfang skiftes.

Ra Anumzamoka Israeli vahera zamazeri rama'a nehunka, rama'a museza antevite zamantegahane. Ana nehanke'za hozafinti ne'zama nehamare'za muse nehazankna hu'za musena nehu'za, hapinti'ma rohure'za fenozama e'neriza musema nehazankna muse kagri kavuga hugahaze.

4 For dets tyngende åk og kjeppen til dets skulder, dets drivers stav, har du brutt i stykker, som på Midians dag;

Na'ankure bulimakao afumofo anankempi kare'namare zafama nentaza zafagna hu'za kinama huzmante'neza knama nezami'za vahera, Midieni vahe'ma hu'nanaza hunka knama zamiza zamazeri haviza nehaza vahera zamahe pasaru nehunka, knazama nezamiza zama eri atrenka zamagu'ma vazi'nana zanku anara hugahaze.

5 for hver krigssko som er båret i slagtummelen, og hvert klæsplagg som er tilsølt med blod, skal brennes op og bli til føde for ilden.

Ana nehunka maka hankave sondia vahe'mo'zama hapima antani'nezama ha'ma hu'naza zamaga none, korampima ante'za regazari'naza kukenanena tevefi hanavazinka kresnankeno tevemo te fanene hugahie.

6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste.

Na'ankure tagriku huno mago mofavrea tamigahiankino, ana mofavrema efore'ma hanigeno'a, agri afunte kamania me'nenkeno kegava hugahie. Ana hu'neankino agima ahesnazana, Knare zantfa huno Antahintahi tamisia nere nehu'za, Hankavenentake Anumzane nehu'za, Manivava Nafatie nehu'za, Tarimpa fruzamofo Kinie hu'za hugahaze.

7 Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og opholdt ved rett og rettferdighet, fra nu av og til evig tid; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.

Hagi Agri hankavemo'a vagaore mevava hanigeno, ha'ma hu'zana omanetfa hugahie. Ana nehuno kini ne' Deviti no erino kinia mani'neno, Deviti'ma kegava hu'nea kumatamina kegava hugahie. Hagi ana knareti'ma agafama huteno'ma vuvavama hanigeno'a, fatgo avu'ava zanteti'ene knare'ma huno refko'ma hu avu'ava zanteti, agra kamania hugahie. Hagi Hankavenentake Ra Anumzamo'a vahe'amo'zama knare hu'za manisnazegu, hankave antahintahi hu'neankino, ama ana zantamina eri fore huvagaregahie.

8 Et ord har Herren sendt mot Jakob, og det skal slå ned i Israel.

Hagi Jekopumpinti'ma fore'ma hu'naza vahera Israeli vahete'ma knazama atre'nigeno esania zanku Ra Anumzamo'a koro ke huzmante'ne.

9 Og hele folket skal fornemme det, Efra'im og Samarias innbyggere, som i stolthet og hjertets overmot sier:

Hagi ana maka Efraemi naga'ene Sameria rankumate'enema nemaniza vahe'mo'za, ana zamofona ko antahi'naze. Hianagi zamagrira zamarimpamo'a hankavenetige'za zamavufaga erisga nehu'za amanage hu'naze.

10 Stener av ler er falt, men med hugne stener vil vi bygge op igjen; morbærtrær er hugget ned, men sedertrær vil vi sette i stedet.

Brikireti'ma kinona nontamina ru fragu vazitre'nazanagi, tagra havea kasefa taga huta nontia negita, sikamo fiki zafaramima antagi'naza nontera, eteta sida zafa hankregahune.

11 Derfor gir Herren Resins motstandere makt over det, og han væbner dets fiender,

Hu'neanagi Israeli vahe'mokizmi ha' vahe Resinima ha'ma renentaza vahe Ra Anumzamo'a azeri otisigeno hara Israeli vahera eme huzmantegahie.

12 syrerne forfra og filistrene bakfra, og de eter Israel med full munn. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.

Hanki Anumzamo'a zage hanati kazigatira Siria (Aramia) vahe hunezmanteno, zage fre kazigatira Filistia vahe huzmantesnige'za e'za Israeli vahera eme hara huzmagateregahaze. Ama anazana forera hugahianagi Anumzamofo rimpa ahe'zamo'a Israeli vahetera me'nesnigeno, azana rusuteno zamazeri haviza huvava huno vugahie.

13 Men folket vender ikke om til ham som slår det, og Herren, hærskarenes Gud, søker de ikke.

Hianagi monafi hankavenentake sondia vahe'mofo Ra Anumzamo'ma zamazeri havizama hu'nea zankura, zamagesa nentahiza agritera ete'za zamagu'a rukrahera hu'za ome'naze.

14 Derfor avhugger Herren av Israel både hode og hale, både palmegren og siv, alt på en dag.

E'ina hu'negu magoke knafinke'za Ra Anumzamo'a Israeli vahera zamasenine zamarisonanena runekafrino, magoke knafinke'za tofe ani'na rukafrino nompintima nehagea varozana rukafri atregahie.

15 Eldste og aktet mann er hodet, og en profet som lærer løgn, er halen.

Hanki zamagima me'nea vahe'ene, ranra vahe'mo'za e'i ana zamasenia manizageno, kruna kasnampa kema nehaza vahe'mo'za e'i ana zamarisona mani'naze.

16 Og dette folks førere er forførere, og de av folket som lar sig føre, er fortapt.

Hagi ugota huzmante'neza kegavama huzmante'naza vahe'mo'za zamavare'za havi kampi vazage'za, anama zamavariri'za nevaza vahe'mo'za kana atre'za hazagre'naze.

17 Derfor gleder Herren sig ikke over dets unge menn, og over dets farløse og enker forbarmer han sig ikke; for de er alle sammen gudløse og gjør det onde, og hver munn taler dårskap. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.

E'ina hu'neankino Ra Anumzamo'a nehazave raminkura musena hunozmanteno, megusa mofavre naga'ene kento a'nenena asuragi ozmantegahie. Na'ankure maka vahe'mo'za neginagi nanekege nehu'za, Anumzamofo avu'avara amagera nonte'za havi zamavu'zamava hu'naze. E'ina rimpa ahe'zamo'a vagaoresnigeno, azana erisga huno rusuteteno manigahie.

18 For ugudeligheten brenner som ild; den fortærer torn og tistel, og den tender den tetteste skog, så den hvirvler høit op i røk.

Tamagerfa huno veamokizmi kefo zamavu zamava'mo'a mago afe teve nereno, zafa tanopane avo'no traza neregeno toki'mo vemagu vemagu huno ame'nagame mareneriaza nehie.

19 Ved Herrens, hærskarenes Guds vrede er landet satt i brand, og folket blir til føde for ilden; ingen sparer sin bror.

Hankavenentake Ra Anumzamofona tusi arimpa aheankino, ama mopafi maka vahetamina zamazeri haviza hanige'za, tevemofo ne'za segahaze. Anama hanigeno'a mago'mo'e huno mago'mofona aza osugahie.

20 De biter til høire og hungrer allikevel, de eter til venstre og blir ikke mette; enhver eter kjøttet av sin egen arm.

Ana nehu'za tamaga kazigane hoga kazigama nemanisaza vahera zamahe'za negahazanagi zamura osanige'za zamagra'a mofavre zamahe'za negahaze.

21 Manasse eter Efra'im og Efra'im Manasse; begge tilsammen er de imot Juda. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.

Manase naga'mo'za Efraemi nagara zamahe'za nesageno, Efraemi naga'mo'za Manase nagara zamahe'za negahaze. Anama huteke eri mago'ma hana'ana, Juda nagamokizmia hahu zamantegaha'e. Anumzamo'a ama anazana atrenigeno zamagritera egahianagi, Agri rimpa ahe'zamo'a vaga oresanigeno, azana erisga huno rusuteteno manigahie.