Esaias 8
1 Og Herren sa til mig: Ta dig en stor tavle og skriv på den med almindelig skrift: Snart bytte, rov i hast!
And Jehovah said to me, Take thee a great tablet, and write upon it with the pen of a man, For Maher-shalal-hash-baz.
2 Og jeg vil ta mig sikre vidner, presten Uria og Sakarias, Jeberekjas sønn.
And I will take to me faithful witnesses to record, Uriah the priest, and Zechariah the son of Jeberechiah.
3 Og jeg gikk inn til profetinnen, og hun blev fruktsommelig og fødte en sønn; og Herren sa til mig: Kall ham Maher-Sjalal Hasj-Bas!
And I went to the prophetess, and she conceived, and bore a son. Then Jehovah said to me, Call his name Maher-shalal-hash-baz.
4 For før gutten skjønner å rope far og mor, skal de bære rikdommene i Damaskus og byttet fra Samaria frem for Assurs konge.
For before the child shall have knowledge to cry, My father, and, My mother, the riches of Damascus and the spoil of Samaria shall be carried away before the king of Assyria.
5 Og Herren blev fremdeles ved å tale til mig og sa:
And Jehovah spoke to me yet again, saying,
6 Fordi dette folk forakter Siloahs vann, de som rinner så stilt, og gleder sig med Resin og Remaljas sønn,
Inasmuch as this people have refused the waters of Shiloah that go softly, and rejoice in Rezin and Remaliah's son,
7 se, derfor fører Herren over dem elvens vann, de mektige og store - Assurs konge og all hans herlighet - og den stiger over alle sine løp og går over alle sine bredder,
now therefore, behold, the Lord brings up upon them the waters of the River, strong and many, even the king of Assyria and all his glory. And it shall come up over all its channels, and go over all its banks,
8 og den trenger inn i Juda, skyller over og velter frem og når folk like til halsen, og dens utspente vinger fyller ditt land, så vidt som det er, Immanuel!
and it shall sweep onward into Judah. It shall overflow and pass through; it shall reach even to the neck. And the stretching out of its wings shall fill the breadth of thy land, O Immanuel.
9 Larm, I folkeslag! I skal dog bli forferdet. Og hør, alle I jordens land langt borte! Rust eder! I skal dog forferdes.
Make an uproar, O ye peoples, and be broken in pieces. And give ear, all ye of far countries. Gird yourselves, and be broken in pieces. Gird yourselves, and be broken in pieces.
10 Legg op råd! De skal dog gjøres til intet. Tal et ord! Det skal dog ikke skje. For med oss er Gud.
Take counsel together, and it shall be brought to nothing. Speak the word, and it shall not stand, for God is with us.
11 For så sa Herren til mig da hans hånd grep mig med makt, og han advarte mig mot å vandre på dette folks vei:
For Jehovah spoke thus to me with a strong hand, and instructed me not to walk in the way of this people, saying,
12 I skal ikke kalle alt det sammensvergelse som dette folk kaller sammensvergelse, og hvad det frykter, skal I ikke frykte og ikke reddes for.
Say ye not, A conspiracy, concerning all of which this people shall say, A conspiracy, nor fear ye their fear, nor be in dread of it.
13 Herren, hærskarenes Gud, ham skal I holde hellig, og han skal være eders frykt, han skal være eders redsel.
Jehovah of hosts, him ye shall sanctify, and let him be your fear, and let him be your dread.
14 Og han skal bli til en helligdom og til en snublesten og en anstøtsklippe for begge Israels hus, til en snare og et rep for Jerusalems innbyggere.
And he shall be for a sanctuary, but for a stone of stumbling and for a rock of offense to both the houses of Israel, for a net and for a snare to the inhabitants of Jerusalem.
15 Og mange blandt dem skal snuble, og de skal falle og skamslå sig, og de skal snares og fanges.
And many shall stumble on it, and fall, and be broken, and be snared, and be taken.
16 Bind vidnesbyrdet inn, forsegl ordet i mine disipler!
Bind thou up the testimony. Seal the law among my disciples.
17 Jeg vil bie efter Herren, som nu skjuler sitt åsyn for Jakobs hus; jeg vil vente på ham.
And I will wait for Jehovah, who hides his face from the house of Jacob, and I will be a man who has trusted in him.
18 Se, jeg og de barn Herren har gitt mig, er til tegn og forbilleder i Israel fra Herren, hærskarenes Gud, som bor på Sions berg.
Behold, I and the children whom Jehovah has given me are for signs and for wonders in Israel from Jehovah of hosts, who dwells in mount Zion.
19 Og når de sier til eder: Søk til dødningemanerne og sannsigerne, som hvisker og mumler, da skal I svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde for de levende?
And when they shall say to you, Seek for those who have familiar spirits and for the wizards, who chirp and who mutter, should not a people seek for their God? On behalf of the living seek to the dead?
20 Til ordet og til vidnesbyrdet! - Dersom de ikke sier så, det folk som ingen morgenrøde har,
Seek to the law and to the testimony! If they speak not according to this word, surely there is no morning for them.
21 da skal de dra gjennem landet hårdt plaget og hungrige, og når de hungrer, så blir de harme og forbanner sin konge og sin Gud. De skal vende sine øine mot det høie,
And they shall pass through it, greatly distressed and hungry. And it shall come to pass that, when they shall be hungry, they shall fret themselves, and curse by their king and by their God, and turn their faces upward.
22 og de skal se ned mot jorden, men se, det er trengsel og mørke, angstfullt mørke; de er støtt ut i natten.
And they shall look to the earth, and, behold, distress and darkness, the gloom of anguish, and into thick darkness to be driven away.
