Esaias 7
1 I de dager da Akas, Jotams sønn og Ussias' sønnesønn, var konge i Juda, drog Syrias konge Resin og Pekah, Remaljas sønn, Israels konge, op mot Jerusalem for å stride imot det; men han kunde ikke komme til å stride imot det.
And it came to pass in the days of Ahaz the son of Jotham, the son of Uzziah, king of Judah, that Rezin the king of Syria, and Pekah the son of Remaliah, king of Israel, went up toward Jerusalem to war against it, but could not prevail against it.
2 Og det blev meldt til Davids hus: Syrerne har slått sig ned i Efra'im. Da skalv hans hjerte og hans folks hjerte, likesom trærne i en skog skjelver for vinden.
And it was told the house of David, saying, Syria is confederate with Ephraim. And his heart was moved, and the heart of his people, as the trees of the forest are moved with the wind.
3 Men Herren sa til Esaias: Gå avsted, du og din sønn Sjear Jasjub, og møt Akas ved enden av vannledningen fra den øvre dam, ved allfarveien til Vaskervollen!
Then said the LORD to Isaiah, Go forth now to meet Ahaz, thou, and Shearjashub thy son, at the end of the conduit of the upper pool in the highway of the fuller’s field;
4 Og du skal si til ham: Ta dig i vare og vær rolig, frykt ikke og tap ikke motet for disse to stumper av rykende brander, for Resins og Syrias og Remaljas sønns brennende vrede!
And say to him, Take heed, and be quiet; fear not, neither be fainthearted for the two tails of these smoking firebrands, for the fierce anger of Rezin with Syria, and of the son of Remaliah.
5 Fordi Syria, Efra'im og Remaljas sønn har lagt op onde råd mot dig og sagt:
Because Syria, Ephraim, and the son of Remaliah, have taken evil counsel against thee, saying,
6 Vi vil dra op imot Juda og forferde det og bryte inn og ta det i eie, og vi vil sette Tabe'els sønn til konge over det -
Let us go up against Judah, and trouble it, and let us conquer it for ourselves and set a king in the midst of it, even the son of Tabeal:
7 derfor sier Herren, Israels Gud, således: Det skal ikke lykkes og ikke skje!
Thus saith the Lord GOD, It shall not stand, neither shall it come to pass.
8 For Syrias hode er Damaskus, og Damaskus' hode er Resin, og om fem og seksti år skal Efra'im bli knust, så det ikke mere er et folk.
For the head of Syria is Damascus, and the head of Damascus is Rezin; and within sixty and five years shall Ephraim be broken, that it be not a people.
9 Og Efra'ims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn; vil I ikke tro, skal I ikke holde stand.
And the head of Ephraim is Samaria, and the head of Samaria is Remaliah’s son. If ye will not believe, surely ye shall not be established.
10 Og Herren blev ved å tale til Akas og sa:
Moreover the LORD spoke again to Ahaz, saying,
Ask thee a sign from the LORD thy God; ask it either in the depth, or in the height above. (Sheol h7585)
12 Men Akas svarte: Jeg vil ikke kreve noget og ikke friste Herren.
But Ahaz said, I will not ask, neither will I tempt the LORD.
13 Da sa han: Hør da, I av Davids hus! Er det eder for lite å trette mennesker siden I også tretter min Gud?
And he said, Hear ye now, O house of David; Is it a small thing for you to weary men, but will ye weary my God also?
14 Derfor skal Herren selv gi eder et tegn: Se, en jomfru blir fruktsommelig og føder en sønn, og hun gir ham navnet Immanuel.
Therefore the Lord himself shall give you a sign; Behold, the virgin shall conceive, and bear a son, and shall call his name Immanuel.
15 Fløte og honning skal han ete ved den tid han skjønner å forkaste det onde og velge det gode;
Butter and honey shall he eat, that he may know to refuse the evil, and choose the good.
16 for før gutten skjønner å forkaste det onde og velge det gode, skal det land hvis to konger du gruer for, ligge øde.
For before the child shall know to refuse the evil, and choose the good, the land that thou abhorrest shall be forsaken by both her kings.
17 Herren skal la dager komme over dig og over ditt folk og over din fars hus, dager som det ikke har vært make til like fra den dag Efra'im skilte sig fra Juda - Assurs konge.
The LORD shall bring upon thee, and upon thy people, and upon thy father’s house, days that have not come, from the day that Ephraim departed from Judah; even the king of Assyria.
18 På den tid skal Herren pipe til fluen lengst borte ved Egyptens strømmer og til bien i Assurs land;
And it shall come to pass in that day, that the LORD shall hiss for the fly that is in the uttermost part of the rivers of Egypt, and for the bee that is in the land of Assyria.
19 og de skal komme og slå sig ned alle sammen i de øde daler og i fjellkløftene og i alle tornebuskene og på alle beitemarkene.
And they shall come, and shall rest all of them in the desolate valleys, and in the clefts of the rocks, and upon all thorns, and upon all bushes.
20 På den tid skal Herren med en rakekniv som er leid på hin side elven, med Assurs konge, rake av alt håret både på hodet og nedentil; endog skjegget skal den ta bort.
In the same day shall the Lord shave with a razor that is hired, namely, by them beyond the river, by the king of Assyria, the head, and the hair of the feet: and it shall also consume the beard.
21 På den tid skal en mann holde en kvige og to får;
And it shall come to pass in that day, that a man shall nourish a young cow, and two sheep;
22 men på grunn av den mengde melk de gir, skal han ete fløte; for fløte og honning skal hver den ete som er blitt tilbake i landet.
And it shall come to pass, for the abundance of milk that they shall give he shall eat butter: for butter and honey shall every one eat that is left in the land.
23 Og det skal bli så på den tid at hvor det nu er tusen vintrær, verd tusen sekel sølv, der skal det overalt bare vokse torn og tistel.
And it shall come to pass in that day, that every place shall be, where there were a thousand vines worth a thousand pieces of silver, it shall even be for briers and thorns.
24 Med pil og bue skal folk gå dit; for hele landet skal bli til torn og tistel.
With arrows and with bows shall men come there; because all the land shall become briers and thorns.
25 Og i alle de lier hvor de nu bruker hakken, skal du ikke komme av frykt for torn og tistel; de skal være til å slippe okser på og til å tredes ned av får.
And on all hills that shall be dug with the mattock, there shall not come there the fear of briers and thorns: but it shall be for the sending forth of oxen, and for the treading of lesser cattle.
