< Esaias 66 >

1 Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden mine føtters skammel; hvad hus kunde I bygge mig, og hvor skulde det finnes et hvilesteed for mig?
BOEIPA loh he ni a. thui. Vaan khaw kai kah ngolkhoel ni. Diklai khaw ka kho kah khotloeng ni. Kai ham im na sak uh te melae? Ka duemnah hmuen te menim?
2 Alt dette har jo min hånd gjort, og således blev alt dette til, sier Herren. Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.
Te rhoek boeih te ka kut loh a saii. Te rhoek boeih te BOEIPA kah olphong ah om coeng. Mangdaeng neh mueihla aka paep, kai ol dongah aka thuen, te ni ka paelki.
3 Den som slakter en okse, er som den som dreper en mann; den som ofrer et lam, er som den som bryter nakken på en hund; den som ofrer matoffer, er som den som ofrer svineblod; den som bærer frem ihukommelsesoffer av virak, er som den som priser avguder. Likesom de har valgt sine egne veier, og deres sjel har behag i deres vederstyggeligheter,
Vaito aka ngawn loh hlang ni a. ngawn. Tu aka ngawn loh ui ni a. ah. Ok thii te khocang la aka khuen, hmueihtui aka thoelh tih boethae aka uem, amih long khaw amamih kah longpuei te a coelh uh. Amamih kah sarhingkoi dongah a hinglu khaw naep lah.
4 så vil jeg velge å gjøre ondt imot dem, og det de frykter for, vil jeg la komme over dem, fordi jeg ropte, men ingen svarte, jeg talte, men de hørte ikke, de gjorde det som ondt var i mine øine, og valgte det jeg ikke hadde behag i.
Kai long khaw amih kah camoe hnatuem te ka coelh vetih amamih kah rhihnahkoi te amamih soah ka thoeng sak ni. Ka khue vaengah aka doo om pawh. Ka thui dae hnatun uh pawh. Ka mikhmuh ah thae a saii uh tih ka ngaih mueh te a tuek uh.
5 Hør Herrens ord, I som er forferdet over hans ord! Eders brødre som hater eder, som støter eder fra sig for mitt navns skyld, sier: La Herren vise sin herlighet, så vi kan få se eders glede! Men de skal bli til skamme.
A ol dongah aka thuen rhoek te BOEIPA ol hnatun uh. Nangmih aka hmuhuet tih nang aka rhoe na manuca rhoek loh, “Kai ming neh BOEIPA thangpom saeh lamtah nangmih kah kohoenah te ka hmu eh?,” a ti uh dae amih te yak uh ni.
6 Hør! Bulder fra byen! En røst fra templet, Herrens røst, han som gjengjelder sine fiender det de har gjort!
Khopuei lamkah longlonah ol neh bawkim lamkah ol, a thunkha te a tiing la aka thung BOEIPA ol.
7 Før hun var i barnsnød, har hun født; før veene kom over henne. har hun født et guttebarn til verden.
A vawn hlan ah aka cun, a soah tharhui a tloh hlan ah ca tongpa aka oi.
8 Hvem har hørt slikt? Hvem har sett sådanne ting? Kommer et land til verden på en dag, eller fødes et folk på en gang? For Sion har vært i barnsnød og med det samme født sine sønner.
Te bang aka ya te unim? Te bang aka hmu te unim? Khohnin pakhat dongah diklai he vawn tih namtom he voei khat la a cun a? A vawn phoeiah ni Zion loh a ca te a cun.
9 Skulde jeg åpne modermunnen og ikke la føde? sier Herren. Eller skulde jeg som lar føde, lukke den igjen? sier din Gud.
Kai ka khaem tih a ka cun pawt eh? BOEIPA loh a thui coeng. Kai loh ka cun sak tih ka khaih. Te te na Pathen long ni a thui.
10 Gled eder med Jerusalem og juble over henne, alle I som elsker henne! Fryd eder storlig med henne, alle I som sørger over henne!
Jerusalem taengah kohoe sak lamtah amah aka lungnah boeih loh anih ham omngaih uh. Anih ham aka nguekcoi boeih loh a taengah omthennah neh ngaingaih uh.
11 Så skal I få die og mettes av hennes husvalende bryst, suge og glede eder ved hennes store herlighet.
Te daengah ni nangmih te ng'khut vetih a hloephloeinah rhangsuk te na cung uh eh. Na oktoem uh vetih a thangpomnah neh a baepet la na pang na dok uh bitni.
12 For så sier Herren: Se, jeg lar fred komme over henne som en elv og hedningenes herlighet som en overstrømmende bekk, og I skal få die; på armen skal I bæres, og på knærne skal I kjærtegnes.
Te dongah ni BOEIPA loh a thui. Anih te kai kah rhoepnah tuiva bangla ka dangka sak tih namtom kah a thangpomnah soklong bangla ka long sak. A haep ah n'khut uh tih m'poeh uh phoeiah khuklu soah n'hnang sak ni.
13 Som en mor trøster sitt barn, således vil jeg trøste eder; i Jerusalem skal I få trøst.
Hlang bangla anih aka hloep a manu te unim? Kamah loh nang kan hloep tangloeng vetih Jerusalem soah dam na ti bitni.
14 Og I skal se det, og eders hjerte skal fryde sig, og eders ben skal grønnes som gresset, og det skal kjennes at Herrens hånd er med hans tjenere, men han skal vredes på sine fiender.
Na hmuh vaengah na lungbuei ngaingaih vetih na rhuh khaw baelhing bangla poe ni. A sal rhoek te BOEIPA kut loh a ming vetih a thunkha rhoek te kosi a sah thil ni.
15 For se, Herren skal komme i ild, og hans vogner skal være som stormvind, for å gjengjelde med sin vrede i glødende brand og med sin trusel i ildsluer;
BOEIPA tah hmai neh a leng khaw cangpalam bangla ha pawk coeng ke. Amah kah kosi thintoek neh, amah kah tluungnah hmaihluei hmai neh thuung ham pawn ni.
16 for med ild skal Herren holde dom og med sitt sverd slå alt kjød, og mange skal det bli som Herren slår ihjel.
Pumsa boeih te BOEIPA loh hmai neh cunghang neh lai a tloek ni. BOEIPA taengah a rhok la muep pung ni.
17 De som helliger og renser sig for havene efter en som er midt iblandt dem, de som eter svinekjøtt og vederstyggelige dyr, endog mus, de skal omkomme alle sammen, sier Herren.
Aka ciim uh tih aka caihcil loh, a khui kah khat khat hnukah, dum kah ok saa konawhnah neh su aka ca rhoek te rhenten a thup uh ni. BOEIPA kah olphong coeng ni.
18 Og jeg, jeg gjør deres gjerninger og deres tanker til intet; den tid kommer da jeg samler alle folk og tungemål, og de skal komme og se min herlighet.
Kai loh amih kah khoboe neh amih kopoek te ka ming ta. Namtom boeih neh ol boeih te coi ham ha pawk. Amih ha pawk uh vaengah ka thangpomnah te a hmuh uh ni.
19 Og jeg vil gjøre et tegn på dem og sende nogen av de undkomne blandt dem til hedningefolkene, til Tarsis, Ful og Lud, bueskytterne, til Tubal og Javan, til de fjerne kyster som ikke har hørt tidenden om mig og ikke sett min herlighet; og de skal kunngjøre min herlighet blandt hedningefolkene.
Amih taengah miknoek ka khueh vetih amih lamkah hlangyong rhoek te namtom taeng neh Tarshish Pul taengah, lii aka oei Lud, Tubal neh kai olthang aka ya pawt tih kai thangpomnah aka hmu pawh khohla sanglak Javan taengla ka tueih ni. Te vaengah namtom rhoek taengah ka thangpomnah te a doek uh ni.
20 Og fra alle hedningefolkene skal de komme med alle eders brødre til matoffer for Herren, på hester, på vogner, i bærestoler, på mulesler og på hurtigløpende kameler, og føre dem op på mitt hellige berg i Jerusalem, sier Herren, likesom Israels barn bærer matofferet i rene kar til Herrens hus;
Na manuca rhoek boeih te namtom boeih taeng lamloh BOEIPA ham khocang la marhang dongah, leng neh, pa neh, muli-marhang dongah, thoh-lang dongah, ka tlang cim Jerusalem la ha pawk uh ni. BOEIPA kah a thui bangla Israel ca rhoek te BOEIPA im cim kah hnopai dongah khocang la hang khuen uh ni.
21 også av dem vil jeg ta mig nogen til prester, til levitter, sier Herren.
Amih lamkah te khosoih la, Levi la ka loh ni. BOEIPA loh a thui coeng.
22 For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier Herren, således skal eders ætt og eders navn bli til evig tid.
Te bangla vaan thai neh diklai thai te ka saii tih ka mikhmuh ah aka pai sak khaw kai ni. BOEIPA kah olphong ni. Na tiingan neh na ming thoo ni.
23 Og det skal skje: Nymåne efter nymåne og sabbat efter sabbat skal alt kjød komme for å tilbede for mitt åsyn, sier Herren.
Hlasae lamloh hlasae, Sabbath lamloh Sabbath a pha vaengah pumsa boeih ka mikhmuh ah bakop hamla ha pawk ni. BOEIPA loh a thui.
24 Og de skal gå ut og se på de døde kropper av de menn som er falt fra mig; for deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes, og de skal være en gru for alt kjød.
Kai taengkah boekoek hlang rhoek kah rhok te a thoeng thil uh vetih a hmuh uh ni. Amih kah a rhiit te duek pawt vetih a hmai khaw thi mahpawh. Pumsa boeih taengah koletnah la om uh ni.

< Esaias 66 >