Esaias 66
1 Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden mine føtters skammel; hvad hus kunde I bygge mig, og hvor skulde det finnes et hvilesteed for mig?
Angraeng mah hae tiah thuih; van loe kang hnuthaih tangkhang ah oh, long loe ka khok koenghaih ah oh; kai han na sak ih im loe naa ah maw oh? Kang hakhaih ahmuen loe naa ah maw oh?
2 Alt dette har jo min hånd gjort, og således blev alt dette til, sier Herren. Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.
Ka ban mah to baktih hmuennawk to sak pongah, to hmuennawk boih to oh o, tiah Angraeng mah thuih; poek pahnaemhaih palung tawn kami, dawnpakhuem kami, ka lok zithaih tawn kaminawk to ka khetzawn han.
3 Den som slakter en okse, er som den som dreper en mann; den som ofrer et lam, er som den som bryter nakken på en hund; den som ofrer matoffer, er som den som ofrer svineblod; den som bærer frem ihukommelsesoffer av virak, er som den som priser avguder. Likesom de har valgt sine egne veier, og deres sjel har behag i deres vederstyggeligheter,
Maitaw tae bop kami loe kami hum baktiah ni oh; tuucaa hoi angbawnhaih sah kami loe ui tahnong takroek kami hoiah anghmong; canghum paek kami loe okthii paek kami hoiah anghmong; hmuihoih thlaek kami loe krang han tahamhoihaih paek kami hoiah anghmong. Ue, to kaminawk loe angmacae koeh ih loklam to qoih o, nihcae hinghaih loe panuet kaom hmuen ah kanawm acaeng o.
4 så vil jeg velge å gjøre ondt imot dem, og det de frykter for, vil jeg la komme over dem, fordi jeg ropte, men ingen svarte, jeg talte, men de hørte ikke, de gjorde det som ondt var i mine øine, og valgte det jeg ikke hadde behag i.
Ka kawk naah mi mah doeh pathim o ai; lok ka thuih naah tahngai o ai; ka hmaa ah sethaih to a sak o moe, ka koeh ai ih hmuen to a qoih o pongah, kai doeh nihcae hanah raihaih to ka qoih pae moe, nihcae nuiah zit kaom hmuen ka phaksak han.
5 Hør Herrens ord, I som er forferdet over hans ord! Eders brødre som hater eder, som støter eder fra sig for mitt navns skyld, sier: La Herren vise sin herlighet, så vi kan få se eders glede! Men de skal bli til skamme.
Angraeng ih lok zii kaminawk, a lok to tahngai oh; nangcae hnuma moe, ka hmin pongah haek ih nawkamyanawk mah, nangcae anghoehaih to hnuk o hanah, Angraeng loe lensawkhaih om nasoe, tiah thuih o; toe nihcae loe azathaih tong o tih.
6 Hør! Bulder fra byen! En røst fra templet, Herrens røst, han som gjengjelder sine fiender det de har gjort!
To lok loe vangpui thung ih hanghaih lok, tempul thung ih lok hoi Angraeng mah a misanawk lulakhaih lok ah oh.
7 Før hun var i barnsnød, har hun født; før veene kom over henne. har hun født et guttebarn til verden.
Zion canu loe caa tapenhaih kana panoek ai naah tapen boeh; caa tapenhaih kana panoek ai naah capa to tapen boeh.
8 Hvem har hørt slikt? Hvem har sett sådanne ting? Kommer et land til verden på en dag, eller fødes et folk på en gang? For Sion har vært i barnsnød og med det samme født sine sønner.
Mi maw to baktih hmuennawk to thaih vaih? Mi maw to baktih hmuennawk to hnu vaih? Prae loe nito thungah tacawt thaih maw? Prae kaminawk doeh nito thungah nawnto tapen thai boih maw? Toe Zion loe caa tapenhaih kana panoek parai ai ah a caanawk to tapen boeh.
9 Skulde jeg åpne modermunnen og ikke la føde? sier Herren. Eller skulde jeg som lar føde, lukke den igjen? sier din Gud.
Kai mah nawkta ohsak tom naah, tapen ai ah ka ohsak maw? tiah Angraeng mah thuih; zok ka pomsak pacoengah, tapen ai ah ka omsak tih maw? tiah na Sithaw mah thuih.
10 Gled eder med Jerusalem og juble over henne, alle I som elsker henne! Fryd eder storlig med henne, alle I som sørger over henne!
Jerusalem palung kaminawk, anih hoi nawnto anghoe oh loe poek nawm oh; anih palungsae haih kaminawk, anih hoi nawnto anghoe oh loe, nawm oh.
11 Så skal I få die og mettes av hennes husvalende bryst, suge og glede eder ved hennes store herlighet.
To tiah nahaeloe anih ih monghaih tahnutui to na nae o ueloe, nam hah o tih; tahnutui to na nae o ueloe, pop parai tahnutui longh pongah palung nang hoe o tih, tiah thuih.
12 For så sier Herren: Se, jeg lar fred komme over henne som en elv og hedningenes herlighet som en overstrømmende bekk, og I skal få die; på armen skal I bæres, og på knærne skal I kjærtegnes.
Angraeng mah hae tiah thuih; khenah, monghaih loe anih khaeah vapui baktiah ka longsak moe, Gentel kaminawk lensawkhaih to tui baktiah ka longsak han; tahnutui to na nae o tih, nongpata mah a caa to ban hoiah tapom moe, phaih nuiah pahawnh baktiah na om o tih.
13 Som en mor trøster sitt barn, således vil jeg trøste eder; i Jerusalem skal I få trøst.
Amno mah a caa pathloep baktiah, nangcae to kang pathloep han; nangcae to Jerusalem ah kang pathloep o han, tiah thuih.
14 Og I skal se det, og eders hjerte skal fryde sig, og eders ben skal grønnes som gresset, og det skal kjennes at Herrens hånd er med hans tjenere, men han skal vredes på sine fiender.
Hae hmuen na hnuk o naah nang hoe o ueloe, na huhongnawk doeh kahing phroh baktiah sai tih; Angraeng ih ban loe nihcae khaeah oh, tiah a tamnanawk mah panoek o ueloe, anih palungphuihaih to a misaknawk khaeah amtuengsak tih.
15 For se, Herren skal komme i ild, og hans vogner skal være som stormvind, for å gjengjelde med sin vrede i glødende brand og med sin trusel i ildsluer;
Khenah, Angraeng mah kanung parai palungphuihaih, kangqong hmai hoi thuitaekhaih to amtuengsak hanah, takhi kamhae baktiah kaom hrang lakoknawk to angthueng ueloe, hmai hoiah angzo tih.
16 for med ild skal Herren holde dom og med sitt sverd slå alt kjød, og mange skal det bli som Herren slår ihjel.
Angraeng loe hmai hoi sumsen hoiah kaminawk boih to lokcaek tih; pop parai kaminawk to Angraeng mah hum tih.
17 De som helliger og renser sig for havene efter en som er midt iblandt dem, de som eter svinekjøtt og vederstyggelige dyr, endog mus, de skal omkomme alle sammen, sier Herren.
Okmoi, pazu moi, panuet kaom moi caa kami hoi takha um ih thing maeto hnukbang ah angmacae hoi angmacae ciimcai hanah prae kalah kaminawk ih sithaw bok kaminawk loe, nawnto amro o boih tih, tiah Angraeng mah thuih.
18 Og jeg, jeg gjør deres gjerninger og deres tanker til intet; den tid kommer da jeg samler alle folk og tungemål, og de skal komme og se min herlighet.
Nihcae mah sak o ih tok hoi poekhaihnawk to ka panoek; prae congca kaminawk hoi lok congca apae kaminawk to nawnto ka pakhueng han; to naah nihcae angzo o ueloe, ka lensawkhaih to hnu o tih.
19 Og jeg vil gjøre et tegn på dem og sende nogen av de undkomne blandt dem til hedningefolkene, til Tarsis, Ful og Lud, bueskytterne, til Tubal og Javan, til de fjerne kyster som ikke har hørt tidenden om mig og ikke sett min herlighet; og de skal kunngjøre min herlighet blandt hedningefolkene.
Nihcae salakah angmathaih to ka suek han, misa ban thung hoiah kaloih kaminawk to prae congca kaminawk, Spain prae Tarshish, Lud, tiah kawk ih Libia kaminawk, Lidia kaminawk (kalii kahhaih bangah ahmin amthang kaminawk) khaeah, Tubal hoi Javan, tiah kawk ih Grik kaminawk, ka tamthanglok thai vai ai, ka lensawkhaih hnu vai ai, angthla parai tuipui thungah kaom kaminawk salakah, ka patoeh han; nihcae mah ka lensawkhaih to Gentel kaminawk khaeah thui o tih.
20 Og fra alle hedningefolkene skal de komme med alle eders brødre til matoffer for Herren, på hester, på vogner, i bærestoler, på mulesler og på hurtigløpende kameler, og føre dem op på mitt hellige berg i Jerusalem, sier Herren, likesom Israels barn bærer matofferet i rene kar til Herrens hus;
Israel kaminawk mah Angraeng im ah tathlang ih hmuen to ciimcai laom pongah sin o baktih toengah, nihcae mah nam nawknamyanawk to hrang, hrang lakok, laa hrang, mule hrang, tahnogsawk hrang hoiah phaw o ueloe, Angraeng khae paek hanah, prae congca hoiah kai ih kaciim mae Jerusalem ah angzo o haih tih, tiah Angraeng mah thuih.
21 også av dem vil jeg ta mig nogen til prester, til levitter, sier Herren.
Nihcae thungah thoemto kaminawk to qaima hoi Levi kami ah ka qoih han, tiah Angraeng mah thuih.
22 For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier Herren, således skal eders ætt og eders navn bli til evig tid.
Ka sak han koi van kangtha hoi long kangtha loe ka hmaa ah oh poe baktih toengah, na caanawk hoi na hmin doeh om poe tih, tiah a thuih.
23 Og det skal skje: Nymåne efter nymåne og sabbat efter sabbat skal alt kjød komme for å tilbede for mitt åsyn, sier Herren.
Kaminawk boih mah kai ang bok o hanah, khrah kangtha kruek, Sabbath ni kruek angzo o tih, tiah Aangraeng mah thuih.
24 Og de skal gå ut og se på de døde kropper av de menn som er falt fra mig; for deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes, og de skal være en gru for alt kjød.
Nihcae mah caeh o ueloe, ka nuiah sethaih sah kaminawk ih qok to khen o tih; nihcae kacaa alungh loe dueh mak ai, nihcae kakangh hmai doeh dueh mak ai; nihcae loe kaminawk boih mah panuet ih kami ah om o tih, tiah Angraeng mah thuih.
