Esaias 65
1 Jeg bød mig frem for dem som ikke spurte; jeg var å finne for dem som ikke søkte mig; jeg sa til et hedningefolk som ikke var kalt med mitt navn: Se. her er jeg, her er jeg!
“Ne afwenyora ne joma ne ok openja, bende ne oyuda gi joma ne ok omanya. To ne oganda mane ok luong nyinga, ne awachonegi ni, ‘Eri an, eri an.’
2 Jeg bredte ut mine hender hele dagen til et gjenstridig folk, som går på den vei som ikke er god, efter sine egne tanker,
Odiechiengʼ duto aserieyo bada ne oganda ma wigi tek, jogo mawuotho e yore ma ok beyo, ka gitimo dwarogi giwegi,
3 til et folk som alltid krenker mig like i mitt åsyn, som ofrer i havene og brenner røkelse på teglstenene,
ma gin joma osiko mana ka miya mirima e wangʼa awuon, ka gitimo misengini e puothe, kendo giwangʼo ubani e kendo molos gi matafare;
4 som sitter i gravene og overnatter i avkrokene, som eter svinekjøtt, og hvis kar er fulle av vederstyggelig suppe,
gibet e dier liete joma otho otieno duto ka, gipondo kuonde mobuto, gichamo ring anguro, kendo agulnigi otingʼo chiemo moko makwero;
5 som sier: Hold dig unda, kom mig ikke nær, for jeg er hellig for dig! De folk er en røk i min nese, en ild som brenner hele dagen.
giwacho ni ji mamoko niya, ‘Bed mabor koda; kik isud buta, nimar aler moloyi!’ Joma kamago gin mana iro mawuok e uma kendo ka mach maliel ma ok tho odiechiengʼ duto.
6 Se, det står skrevet for mitt åsyn: Jeg vil ikke tie før jeg får betalt det, ja betalt det i deres fang,
“To ne, wachno osiko kondiki e nyima ni: Ok analingʼ to abiro chulo kuor adimba; abiro chulo kuor kuneno,
7 både eders misgjerninger og eders fedres misgjerninger, sier Herren, at de brente røkelse på fjellene og hånte mig på haugene; deres lønn vil jeg fremfor alt tilmåle dem i deres fang.
ma en richo magu kaachiel gi richo mag kwereu,” Jehova Nyasaye owacho. Nikech negitimo misengini e gode mine gidwanyo nyinga e gode matindo, omiyo abiro kumogi chuth ka gineno kuom timbegi mosekadho.
8 Så sier Herren: Likesom folk sier når de finner saft i druen: Ødelegg den ikke, for det er en velsignelse i den, således vil jeg gjøre for mine tjeneres skyld og ikke ødelegge hele folket.
Ma e gima Jehova Nyasaye wacho: “Mana kaka olemo maber inyalo yudi e saga marach, ma ji wach ni, ‘Kik wite, nimar pod nitie gima ber kuome, e kaka anatim e lo jotichna kendo ok anatiekgi duto.’
9 Men jeg vil la en ætt komme av Jakob og av Juda en arving til mine fjell, og mine utvalgte skal arve landet, og mine tjenere skal bo der.
Abiro kelo nyikwa joka Jakobo kendo joka Juda, jogo manokaw godena; ee joga mogen ma jotichna nokaw pinyno mi gidagie.
10 Og Saron skal bli til en beitemark for småfe, og Akors dal til et hvilested for storfe, til gagn for mitt folk, som søker mig.
Joga mosebedo ka manya nokwa jambgi Sharon kendo Holo mar Akor nobed lek mar dhog-gi.
11 Men I som forlater Herren, som glemmer mitt hellige berg, som dekker bord for Gad, og som fyller begeret med krydret vin for Meni,
“To un musejwangʼo Jehova Nyasaye kendo wiu osewil kod goda maler, un mupedho mesa mar misengini, kendo uloso sewni ne nyiseche manono.
12 eder vil jeg overgi til sverdet, og I skal alle sammen måtte bøie eder ned for å slaktes, fordi jeg kalte, og I ikke svarte, fordi jeg talte, og I ikke hørte, men gjorde det som ondt var i mine øine, og valgte det jeg ikke hadde behag i.
Aseketou e dho ligangla, kendo un duto unugo chongu kar nek; nimar ne aluongou, to onge ngʼama ne odwoko, ne awuoyo kodu to onge ngʼama nowinjo. Ne utimo timbe mamono e nyima, kendo uyiero mana gik mamorou.”
13 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, mine tjenere skal ete, men I skal hungre; se, mine tjenere skal drikke, men I skal tørste; se, mine tjenere skal glede sig, men I skal skamme eder;
Kuom mano ma e gima Jehova Nyasaye Manyalo Gik Moko Duto wacho: “Jotichna nochiem, to unudeny; jotichna nomethi, to unuwinj riyo; jotichna nobed gimor, to unune wichkuot.
14 se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men I skal skrike av hjertets pine og hyle i fortvilelse.
Jotichna nower, kamor opongʼo chunygi, to unuywagi ka lit opongʼo chunyu, kendo unudengi ka chunyu otur.
15 Og I skal efterlate eders navn til en ed for mine utvalgte, og Herren, Israels Gud, skal drepe dig; men sine tjenere skal han kalle med et annet navn,
Nyingu nobed gir kwongʼ e dier joga mayiero, nimar Jehova Nyasaye Manyalo Gik Moko Duto notieku chuth, kendo nomi jotichne madiera nying machielo.
16 så den som velsigner sig på jorden, skal velsigne sig i den trofaste Gud, og den som sverger på jorden, skal sverge ved den trofaste Gud. For de forrige trengsler er glemt og skjult for mine øine.
Ngʼato angʼata mano dwar gweth e piny nyaka luong mana nying Nyasaye madiera; kendo ngʼato angʼata ma nokwongʼre e piny, nokwongʼre mana gi nying Nyasaye madiera. Nimar chandruok machon wich nowilgo, kendo ginilal e wangʼa.”
17 For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mere rinne nogen i hu.
“Winjuru, abiro chweyo polo manyien kod piny manyien. Gik mosekadho ok nochak opar bende ok ginibi kata e paro.
18 Men gled og fryd eder til evig tid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og dets folk til fryd.
To bed mamor kendo gi ilo manyaka chiengʼ, gi gik ma abiro chweyo, nimar abiro chweyo Jerusalem obed dala makelo mor, kendo joma odakie obed gi ilo.
19 Og jeg vil juble over Jerusalem og fryde mig i mitt folk, og det skal ikke mere høres gråt eller skrik der.
Abiro bedo gi mor gi Jerusalem kendo bedo gi ilo nikech joga; ywak kod koko mar nduru ok nochak owinji kuome kendo.
20 Det skal ikke mere komme derfra noget diebarn som bare lever få dager, eller en gammel mann som ikke fyller sine dagers mål; nei, en ung mann skal den være som dør hundre år gammel, og hundre år gammel skal den synder bli som forbannes.
“E polo manyien-no kod piny manyien-no ok nochak oyudie nyathi minywolo bangʼe dak mana kuom ndalo manok; kata ngʼat maduongʼ ma ok nodag matiek hike duto, ngʼat manotho ka hike mia achiel, nokwan mana ni otho ka pod en rawera; kendo ngʼat manotho ka hike pok ochopo higa mia achiel, nokwan mana ka ngʼama okwongʼ.
21 Og de skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt;
Gibiro gero udi mi gidagie kendo gibiro pidho mzabibu mi gicham olembgi.
22 ikke skal de bygge og en annen bo, ikke skal de plante og en annen ete; nei, som treets dager skal mitt folks dager være, og mine utvalgte skal selv få nyte frukten av sine henders gjerning.
Ok ginichak giger udi kae to jomoko nono ema dakie, kata pidho cham to jomoko nono ema biro chamo. Mana kaka yath dak amingʼa, e kaka joga nodagi, joga mayiero none mor kuom gik ma lwetgi oseloso.
23 De skal ikke gjøre sig møie forgjeves og ikke føde barn til en brå død; for de er en ætt velsignet av Herren, og sitt avkom får de ha hos sig.
Ok gini chandre kayiem nono, kata nywolo nyithindo mokwongʼ; nimar ginibedi oganda ma Jehova Nyasaye, ogwedho gin kod nyikwagi.
24 Og det skal skje: før de roper, skal jeg svare, mens de ennu taler, skal jeg høre.
Abiro dwokogi kata kapok giluonga, kendo abiro winjogi kata kapok giwuoyo.
25 Ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal ete halm som oksen, og ormens føde skal være støv; ingen skal gjøre noget ondt og ingen ødelegge noget på hele mitt hellige berg, sier Herren.
Ondiek kod rombo nokwa kaachiel, sibuor nocham lum mana kaka faras, to lowo ema nobed chiemb thuol. Onge gima ginikethi e godega duto maler,” Jehova Nyasaye owacho.
