< Esaias 65 >

1 Jeg bød mig frem for dem som ikke spurte; jeg var å finne for dem som ikke søkte mig; jeg sa til et hedningefolk som ikke var kalt med mitt navn: Se. her er jeg, her er jeg!
Pakaiyin, “Keima ei dongloute henga Keima ka kiphongin; Keima eihol louten ei mudoh’uve. Keima ka minna eikou lou, namkhat koma. Keiman, “Hia kaume, hia kaume!” tin kaseije.
2 Jeg bredte ut mine hender hele dagen til et gjenstridig folk, som går på den vei som ikke er god, efter sine egne tanker,
Nilhum keijin Keiman mi louchal tah ho henga kaban kajah e. Hinla ama hon alam piu phalou bou ajui nomun, chule amaho lung gon dihlou chu asuh bulhit nom jouve.
3 til et folk som alltid krenker mig like i mitt åsyn, som ofrer i havene og brenner røkelse på teglstenene,
Nilhum keijin ama hon ka maikoh’a jachat sahna eipeuvin, chule semthu-pathen henga kilhaina ahonsung’uva abol’uvin ahi. Ama hon gamdang -pathen kihouna maicham chunga kilhaina abol’uvin ahi.
4 som sitter i gravene og overnatter i avkrokene, som eter svinekjøtt, og hvis kar er fulle av vederstyggelig suppe,
Jan tengleh amaho lhan munna aga cheuvin, mithi ahou jiuve. Ama hon vohchasa aneuvin, chule neh ngailou ding dangho to abutnin apeltha’uvin ahon’uve.
5 som sier: Hold dig unda, kom mig ikke nær, for jeg er hellig for dig! De folk er en røk i min nese, en ild som brenner hele dagen.
Hijeng jongleh amaho khat le khatnin, “Hin naival hih un, neisu boh get’uvinate! Nang sanga gam chenga thenga kahi! atiuvin ahi. Hiche mite hi kanah hom teni dinga namsetah, gah nah theihoi ahipon, athang nam chu mangthei talou hel ahitai.
6 Se, det står skrevet for mitt åsyn: Jeg vil ikke tie før jeg får betalt det, ja betalt det i deres fang,
Ven, ka thulhuhna hi ka masanga jihdoh san aume: Thip beh’a kamoh din loubeh ding ahi: Keiman amaho lethuh lou hella kamoh umthim beh lou ding ahi! Tah beh’a Keiman kale thuh tei ding ahi-
7 både eders misgjerninger og eders fedres misgjerninger, sier Herren, at de brente røkelse på fjellene og hånte mig på haugene; deres lønn vil jeg fremfor alt tilmåle dem i deres fang.
Achonset nau jeh’a le apu apa teu chonsetna jeh’a ka lethuh tei ding ahi, tin Pakaiyin aseije.”Ajeh iham itileh ama hon lhangsangho chunga thil namtui ahal’uvin, chule lhangsang hoa ei jumsouvin ahi. Hijeh’a hi keiman bulhingsetna kalethuh ding ahiuve!
8 Så sier Herren: Likesom folk sier når de finner saft i druen: Ødelegg den ikke, for det er en velsignelse i den, således vil jeg gjøre for mine tjeneres skyld og ikke ødelegge hele folket.
Hijeng jongleh Keiman amaho kasuhgam pailou dingu ahi. Ajeh iham itileh lengpi ga aphalou holah’a agapha aum tobanga (khat touvin, abonin paisoh hih in-lengpi ga phabep apha aumna lainai atiding tobanga) chu, Keiman jong Israel mi jouse kasuh mang lou dingu ahi. Ajeh iham itileh amaho lah’a lhacha dihtah phabep kanei nalaije” ati.
9 Men jeg vil la en ætt komme av Jakob og av Juda en arving til mine fjell, og mine utvalgte skal arve landet, og mine tjenere skal bo der.
Keiman Israel lah’a le Judah lah’a konna amohthem chu kakhendoh ho chun ka gamsung alo dingu ahi. Ka lhendoh ho chun gamsung chu alo dingu, chule ka lhachate ho chu chea chu gacheng ding ahiuve.
10 Og Saron skal bli til en beitemark for småfe, og Akors dal til et hvilested for storfe, til gagn for mitt folk, som søker mig.
Sharon phaicham chu kamite, Keima eihol ho dinga kelngoihon ho hung lhadimset dingu chule AKhor phaicham jong chu hampa phatna mun hung hiding ahiuve.
11 Men I som forlater Herren, som glemmer mitt hellige berg, som dekker bord for Gad, og som fyller begeret med krydret vin for Meni,
Ahinla nangho lah’a amoh adang chengsen Pakai le Ama Hou In chu nanung sunuva chule nasuhmil tah jeh’uva chule nanghon vangsanna pathen jabolna’a golvahho nabol jeh’uva chule nanghon ju kihaltha chu Lhunna ding pathen koma nakatdoh th jeh’uvin,
12 eder vil jeg overgi til sverdet, og I skal alle sammen måtte bøie eder ned for å slaktes, fordi jeg kalte, og I ikke svarte, fordi jeg talte, og I ikke hørte, men gjorde det som ondt var i mine øine, og valgte det jeg ikke hadde behag i.
Tua hi Keiman chemjama lou dinga nachung thu’u katan lhah ahitai. Nangho jouse hi mi khailih dinga thutanpa koma nakun sohkei dingu ahitai. Ajeh iham itileh, kakou petnin, neidonbut pouve. Thu kasei petnin, kasei nei ngaipeh pouve. Na lungchamtah’uva chonset na bolu ahin-kamitmu changtah’a nabol jeh’uva hi- chule keiman ijakaselou chu nalhenuva nabol tah jeh’u ahi.”
13 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, mine tjenere skal ete, men I skal hungre; se, mine tjenere skal drikke, men I skal tørste; se, mine tjenere skal glede sig, men I skal skamme eder;
Hijeh’a hi Thuneichungnungpen Pakaiyin asei chu: “Kalhachaten anehdingu, hinla nanghon kel nathoh dingu ahi. Kalhachaten adonding, hinla nangho nadangchah dingu ahi. Kalhachate kipah dingu, hinla nangho nalungu khama najachat dingu ahi.
14 se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men I skal skrike av hjertets pine og hyle i fortvilelse.
Kalhachaten kipahtah’a la asah dingu, hinla nangho lungnom moa le lunghem’a naka dingu ahi.
15 Og I skal efterlate eders navn til en ed for mine utvalgte, og Herren, Israels Gud, skal drepe dig; men sine tjenere skal han kalle med et annet navn,
Kamiteho lah’a dinga maminu chu gaosapna tobanga nadalhah dingu, Thunei chungnungpen Pakai chun nasuhmang dingu, hinla Ama’n alhachate henga minthah khat apeh ding ahitai.
16 så den som velsigner sig på jorden, skal velsigne sig i den trofaste Gud, og den som sverger på jorden, skal sverge ved den trofaste Gud. For de forrige trengsler er glemt og skjult for mine øine.
Pathen’a phattheina kithum le kihahselna neiho jouse chuThutah Pathen’a bolluhen. Ajeh chu kalung hanna chu kachonmang’a, chule nikho masahoa phatlouna ho chu kasuhmil ding ahitai.
17 For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mere rinne nogen i hu.
Veuvin Keiman Van thahho le leiset thah kasem’in, koima chan aluiho chu agel phahlou hel dingu ahitai.
18 Men gled og fryd eder til evig tid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og dets folk til fryd.
Kipah thanomuvin, Kathilsemna chunga a’itih’in kipah thanom jinguvin! Chule veuvin! Keiman Jerusalem hi kipana muna kasem teiding, amite jouse chu kipana hung kondohna hiding ahiuve.
19 Og jeg vil juble over Jerusalem og fryde mig i mitt folk, og det skal ikke mere høres gråt eller skrik der.
Keima Jerusalem chunga kipah thanom ing ting chule Kamite chunga ka lunglhaina um teiding ahitai. Chule chuche muna chu kana le pen aw gin kija kit talou helding ahitai.
20 Det skal ikke mere komme derfra noget diebarn som bare lever få dager, eller en gammel mann som ikke fyller sine dagers mål; nei, en ung mann skal den være som dør hundre år gammel, og hundre år gammel skal den synder bli som forbannes.
Naosen ho jong nikho phabep hipan bep ho moh thi talou hel dingu. Chujongleh akikhan lhit ho jong chu hinkho lhingset aman masanguva moh thi talou dingu ahitai. Kum jakhat lhingho jong koiman tehse tia agel tahlou dingu ahitai! Gaosap chang ho bou chu khangdon laiya thiding ahive.
21 Og de skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt;
Chuchelai teng chule miho chun ainsahsau sunguva chu cheng sohkei diu, chule alengpi lei’uva lengpi ga chu aneh dingu ahi.
22 ikke skal de bygge og en annen bo, ikke skal de plante og en annen ete; nei, som treets dager skal mitt folks dager være, og mine utvalgte skal selv få nyte frukten av sine henders gjerning.
Masang lai bang chu hitalou ding, gal hung bol ho chun a’in hou alahpeh tah lou dingu, chule alengpi lei’u mi dang chang talou ding ahi. Ajeh iham itileh ka mite chu thingdam channa damthei dingu chule kalhendoh ho chun atohgao tampi nopsahna phat amankhom dingu ahi.
23 De skal ikke gjøre sig møie forgjeves og ikke føde barn til en brå død; for de er en ætt velsignet av Herren, og sitt avkom får de ha hos sig.
Amahon mohseh’a atoh lou dingu, chule achateu jong hamsetna mahthah lou dingu ahi. Ajeh chu amaho Pakaiyin phatthei abohte ahiuvin, chule achateu jong phattheina chang diu ahi.
24 Og det skal skje: før de roper, skal jeg svare, mens de ennu taler, skal jeg høre.
Amahon eihin kou masanga kadonbut ding, amahon angaichat’u asei seipet’uva jong kedima ka kimapatna amaho ka donbutpai jeng ding ahi.
25 Ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal ete halm som oksen, og ormens føde skal være støv; ingen skal gjøre noget ondt og ingen ødelegge noget på hele mitt hellige berg, sier Herren.
Ngei le kelcha’n an aneh khom dingu ahi. Keipin bongpi banga bi aneh ding ahi. Hinla gullin vutvai aneh neh jeng ding ahi. Chuche nikho hoa chu koiman ka lhang theng chu asuhlem lou dingu ahitai, ti Keima Pakaiyin kaphondoh ahitai.

< Esaias 65 >