Esaias 63
1 Hvem er han som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, så prektig i sin klædning, kneisende i sin store kraft? - Det er jeg, jeg som taler rettferdighet, som er mektig til å frelse.
Who is this who comes from Edom, with dyed garments from Bozrah, this who is glorious in his apparel, marching in the greatness of his strength? I who speak in righteousness, mighty to save.
2 Hvorfor er din klædning så rød, og dine klær lik hans som treder vinpersen?
Why are thou red in thine apparel, and thy garments like him who treads in the wine vat?
3 Persekaret har jeg trådt, jeg alene, og av folkene var ingen med mig: så trådte jeg på dem i min vrede og trampet dem sønder i min harme; da sprøitet deres blod på mine klær, og hele min klædning fikk jeg tilsølt.
I have trodden the winepress alone, and of the peoples there was no man with me. Yea, I trod them in my anger, and trampled them in my wrath, and their lifeblood is sprinkled upon my garments, and I have stained all my raiment.
4 For hevnens dag var i mitt hjerte, og mitt gjenløsnings-år var kommet;
For the day of vengeance was in my heart, and the year of my redeemed has come.
5 og jeg så mig om, men det var ingen som hjalp; jeg undret mig, men det var ingen som støttet mig; da hjalp min arm mig, og min harme støttet mig,
And I looked, and there was none to help. And I wondered that there was none to uphold. Therefore my own arm brought salvation to me. And my wrath, it upheld me.
6 og jeg trådte ned folkeslag i min vrede og gjorde dem drukne i min harme, og jeg lot deres blod rinne ned på jorden.
And I trod down the peoples in my anger, and made them drunk in my wrath, and I poured out their lifeblood on the earth.
7 Herrens miskunnhet vil jeg forkynne, Herrens pris efter alt det Herren har gjort mot oss, og hans store godhet mot Israels hus, fordi han gjorde imot dem efter sin barmhjertighet og efter sin store miskunnhet.
I will make mention of the loving kindnesses of Jehovah, and the praises of Jehovah, according to all that Jehovah has bestowed on us, and the great goodness toward the house of Israel, which he has bestowed on them according to his mercies, and according to the multitude of his loving kindnesses.
8 Han sa: Ja, de er mitt folk, de er barn som ikke vil svike. Og han blev en frelser for dem.
For he said, Surely, they are my people, sons that will not deal falsely. So he was their Savior.
9 I all deres trengsel var det ingen trengsel, og hans åsyns engel frelste dem; i sin kjærlighet og sin store mildhet gjenløste han dem, og han tok dem op og bar dem alle den gamle tids dager.
In all their affliction he was afflicted, and the agent of his presence saved them. In his love and in his pity he redeemed them. And he bore them, and carried them all the days of old.
10 Men de, de var gjenstridige og gjorde hans Hellige Ånd sorg; da skiftet han hu og blev deres fiende, han selv stred imot dem.
But they rebelled, and grieved his holy Spirit. Therefore he was turned to be their enemy, and himself fought against them.
11 Da tenkte hans folk på de gamle dager, på Moses: Hvor er han som førte dem op av havet med sin hjords hyrde? Hvor er han som gav sin Hellige Ånd midt iblandt dem,
Then he remembered the days of old, Moses and his people, saying, Where is he who brought them up out of the sea with the shepherds of his flock? Where is he who put his holy Spirit in the midst of them,
12 han som lot sin herlige arm gå frem ved Moses' høire side, som kløvde vannene for deres åsyn for å gjøre sig et evig navn,
who caused his glorious arm to go at the right hand of Moses, who divided the waters before them, to make himself an everlasting name,
13 han som førte dem gjennem dypene som en hest gjennem ørkenen, så de ikke snublet?
who led them through the depths, as a horse in the wilderness, so that they stumbled not?
14 Likesom feet som går ned i dalen, førte Herrens Ånd dem til hvile; således ledet du ditt folk for å gjøre dig et herlig navn.
As the cattle that go down into the valley, the Spirit of Jehovah caused them to rest. So thou led thy people to make thyself a glorious name.
15 Sku ned fra himmelen og se, fra din hellige og herlige bolig! Hvor er din nidkjærhet og ditt velde? Ditt hjertes medynk og din miskunnhet holder sig tilbake fra mig.
Look down from heaven, and behold from the habitation of thy holiness and of thy glory. Where are thy zeal and thy mighty acts? The yearning of thy heart and thy compassions are restrained toward me.
16 For du er vår far; Abraham vet jo ikke om oss, og Israel kjenner oss ikke; du Herre er vår far, vår gjenløser fra eldgammel tid er ditt navn.
For thou are our Father, though Abraham knows us not, and Israel does not acknowledge us, thou, O Jehovah, are our Father, our Redeemer, from everlasting is thy name.
17 Hvorfor lar du oss fare vill fra dine veier, Herre? Hvorfor forherder du vårt hjerte, så det ikke frykter dig? Vend om for dine tjeneres skyld, for de stammers skyld som er din arv!
O Jehovah, why do thou make us to err from thy ways, and harden our heart from thy fear? Return for thy servants' sake, the tribes of thine inheritance.
18 En liten stund har ditt hellige folk hatt landet i eie; våre motstandere har trådt ned din helligdom.
Thy holy people possessed it but a little while. Our adversaries have trodden down thy sanctuary.
19 Vi er blitt som de du aldri har hersket over, som de ditt navn ikke har vært nevnt over.
We have become as those over whom thou never bore rule, as those who were not called by thy name.
