Esaias 62
1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dets rettferdighet går frem som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss.
For Zion's sake I will not be silent, and for Jerusalem's sake I will not be quiet, until her righteousness proceeds brightly, and her salvation as a burning torch.
2 Og folkene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet, og du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne.
The nations will see your righteousness, and all kings your glory. You will be called by a new name that Yahweh will choose.
3 Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd.
You will also be a crown of beauty in the hand of Yahweh, and a turban of kingship in the hand of your God.
4 Du skal ikke mere kalles den forlatte, og ditt land ikke mere kalles en ødemark, men du skal kalles min lyst, og ditt land skal kalles ektehustru; for Herren har sin lyst i dig, og ditt land skal tas til ekte.
It will no more be said of you, “Abandoned”; nor of your land any longer will it be said, “Desolate.” Indeed, you will be called “My delight is in her,” and your land “Married,” for Yahweh delights in you, and your land will be married.
5 For som en ung mann tar en jomfru til ekte, således skal dine barn ta dig til ekte, og som en brudgom gleder sig over sin brud, skal din Gud glede sig over dig.
Truly, as a young man marries a young woman, so your sons will marry you, and as a bridegroom rejoices over his bride, your God will rejoice over you.
6 På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere; aldri skal de tie, ikke den hele dag og ikke den hele natt; I som minner Herren, unn eder ingen ro!
I have put watchmen on your walls, Jerusalem; they are not silent day or night. You who keep reminding Yahweh, do not pause.
7 Og gi ikke ham ro for han bygger Jerusalem op igjen, og før han gjør det til en lovsang på jorden!
Do not allow him to rest until he reestablishes Jerusalem and makes it a praise on earth.
8 Herren har svoret ved sin høire hånd og ved sin veldige arm: Jeg vil ikke mere gi dine fiender ditt korn å ete, heller ikke skal fremmede drikke din most, som du har hatt møie med;
Yahweh has sworn by his right hand and by the arm of his strength, “Surely I will no longer give your grain as food for your enemies. Foreigners will not drink your new wine, for which you have worked.
9 men de som høster kornet, skal ete det og prise Herren, og de som innsamler mosten, skal drikke den i min helligdoms forgårder.
For those who harvest the grain will eat it and praise Yahweh, and those who pick the grapes will drink the wine in the courts of my holy sanctuary.”
10 Dra inn, dra inn gjennem portene, rydd veien for folket, bygg, bygg veien, rens den for sten, løft et banner for folkene!
Come through, come through the gates! Prepare the way for the people! Build it, build the highway! Gather out the stones! Raise up a signal flag for the nations!
11 Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer; se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.
Look, Yahweh announces to the ends of the earth, “Say to the daughter of Zion: Look, your Savior is coming! See, his reward is with him, and his recompense is going before him.”
12 Og de skal kalles det hellige folk, Herrers gjenløste; og du selv skal kalles den søkte, den stad som ikke er forlatt.
They will call you, “The holy people; the redeemed of Yahweh,” and you will be called “Sought after; a city not abandoned.”
