Esaias 62
1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dets rettferdighet går frem som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss.
For [the] sake of Zion not I will be silent and for [the] sake of Jerusalem not I will remain quiet until it will go forth like brightness righteousness its and salvation its like a torch [which] it burns.
2 Og folkene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet, og du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne.
And they will see nations righteousness your and all kings glory your and it will be called to you a name new which [the] mouth of Yahweh it will designate it.
3 Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd.
And you will be a crown of beauty in [the] hand of Yahweh (and a headdress of *Q(K)*) royalty in [the] palm of God your.
4 Du skal ikke mere kalles den forlatte, og ditt land ikke mere kalles en ødemark, men du skal kalles min lyst, og ditt land skal kalles ektehustru; for Herren har sin lyst i dig, og ditt land skal tas til ekte.
Not it will be said of you again abandoned and of land your not it will be said again desolation that to you it will be called Hephzi-bah and to land your married for he delights Yahweh in you and land your it will be married.
5 For som en ung mann tar en jomfru til ekte, således skal dine barn ta dig til ekte, og som en brudgom gleder sig over sin brud, skal din Gud glede sig over dig.
For he marries a young man a young woman they will marry you sons your and [the] joy of a bridegroom on a bride he will rejoice on you God your.
6 På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere; aldri skal de tie, ikke den hele dag og ikke den hele natt; I som minner Herren, unn eder ingen ro!
On walls your O Jerusalem I have appointed watchmen all the day and all the night continually not they will be silent O those [who] cause to remember Yahweh [let] not rest [belong] to you.
7 Og gi ikke ham ro for han bygger Jerusalem op igjen, og før han gjør det til en lovsang på jorden!
And may not you give rest to him until he will establish and until he will make Jerusalem praise on the earth.
8 Herren har svoret ved sin høire hånd og ved sin veldige arm: Jeg vil ikke mere gi dine fiender ditt korn å ete, heller ikke skal fremmede drikke din most, som du har hatt møie med;
He swears an oath Yahweh by right [hand] his and by [the] arm of strength his if I will give grain your again food to enemies your and if they will drink sons of foreignness new wine your which you have labored for it.
9 men de som høster kornet, skal ete det og prise Herren, og de som innsamler mosten, skal drikke den i min helligdoms forgårder.
For [those who] gather it they will eat it and they will praise Yahweh and [those who] gather it they will drink it in [the] courts of holiness my.
10 Dra inn, dra inn gjennem portene, rydd veien for folket, bygg, bygg veien, rens den for sten, løft et banner for folkene!
Pass pass in the gates make clear [the] way of the people build up build up the highway clear [it] from stone[s] raise a standard over the peoples.
11 Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer; se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.
There! Yahweh he has proclaimed to [the] end of the earth say to [the] daughter of Zion there! salvation your [is] about to come there! reward his [is] with him and recompense his [is] before him.
12 Og de skal kalles det hellige folk, Herrers gjenløste; og du selv skal kalles den søkte, den stad som ikke er forlatt.
And people will call them [the] people of holiness [the] redeemed of Yahweh and to you it will be called [one] sought out a city [which] not it has been forsaken.
