Esaias 62
1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dets rettferdighet går frem som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss.
A toenghaih to akhawnbang ih ni aengh baktiah aang moe, a pahlonghaih hmaithaw baktiah aang ai karoek to, Zion kawng pongah kang hngai duem mak ai, Jerusalem kawng pongah doeh ka ngam sut mak ai.
2 Og folkene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet, og du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne.
Gentel kaminawk mah na toenghaih to hnu o ueloe, siangpahrangnawk boih mah na lensawkhaih to hnu o tih; Angraeng ih pakha hoi tacawt kangtha ahmin hoiah nang to kawk o tih boeh.
3 Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd.
Nangcae loe Angraeng ban pong ih lensawkhaih lumuek ah na om o ueloe, na Sithaw ban pong ih siangpahrang lumuek ah na om o tih.
4 Du skal ikke mere kalles den forlatte, og ditt land ikke mere kalles en ødemark, men du skal kalles min lyst, og ditt land skal kalles ektehustru; for Herren har sin lyst i dig, og ditt land skal tas til ekte.
Nang to Pahnawt sut ih kami, tiah na kawk o mak ai, na prae doeh kapong sut ahmuen, tiah kawk o mak ai; nang to Hephzibah, tiah na kawk o ueloe, na prae doeh Beulah, tiah kawk o tih boeh; Angraeng mah ang palung pongah, na prae loe sava sah tih boeh.
5 For som en ung mann tar en jomfru til ekte, således skal dine barn ta dig til ekte, og som en brudgom gleder sig over sin brud, skal din Gud glede sig over dig.
Thendoeng mah tangla cuem zu haih baktih toengah, na capanawk mah nang to zu ah la tih; zu la kami mah a zu nuiah anghoehaih tawnh baktih toengah, na nuiah na Sithaw anghoehaih om tih.
6 På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere; aldri skal de tie, ikke den hele dag og ikke den hele natt; I som minner Herren, unn eder ingen ro!
Aw Jerusalem, na sipae nuiah misatoep kami to ka suek boeh, nihcae loe khoving khodai om o duem mak ai; anghak ai ah Angraeng kawk kaminawk, om o duem hmah,
7 Og gi ikke ham ro for han bygger Jerusalem op igjen, og før han gjør det til en lovsang på jorden!
Jerusalem to caksak moe, long nuiah pakoehaih om ai karoek to anih to anghak o sak hmah.
8 Herren har svoret ved sin høire hånd og ved sin veldige arm: Jeg vil ikke mere gi dine fiender ditt korn å ete, heller ikke skal fremmede drikke din most, som du har hatt møie med;
Angraeng loe thacak, a bantang ban hoiah lokkamhaih to sak boeh; Nang ih cang to na misanawk hanah buh ah ka paek mak ai boeh, patanghaih hoi na sak ih misurtui to prae kalah kaminawk mah nae o mak ai boeh;
9 men de som høster kornet, skal ete det og prise Herren, og de som innsamler mosten, skal drikke den i min helligdoms forgårder.
toe cang aat kaminawk loe caa o ueloe, Angraeng to pakoeh o tih; misurthaih pakhrik kaminawk loe ka hmuenciim imthung ah nae o tih, tiah thuih.
10 Dra inn, dra inn gjennem portene, rydd veien for folket, bygg, bygg veien, rens den for sten, løft et banner for folkene!
Tacawt oh, khongkha thung hoi tacawt oh! Kaminawk hanah loklam to paroep pae oh; manglaih lampui to sah oh, sah oh! Thlungnawk to takhoe oh; kaminawk hanah kahni payang pae oh.
11 Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer; se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.
Khenah, Angraeng mah long boenghaih ahmuen khoek to lokthuih boeh; Zion canu khaeah, Khenah, nang pahlongkung loe angzoh boeh! Khenah, tangqum to a sinh moe, sak pathok let hanah hmuen doeh a sinh.
12 Og de skal kalles det hellige folk, Herrers gjenløste; og du selv skal kalles den søkte, den stad som ikke er forlatt.
Nihcae loe ciimcai kami, Angraeng mah akrang ih kami, tiah kawk o ueloe, minawk mah pahnawt sut ai ih, vangpui, tiah na kawk o tih.
