< Esaias 59 >

1 Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tunghørt til å høre.
Ngaijin! Pakai ban chu nangma huhhing dinga tha lhom’a ahipon, nakouna aw jong chu ajah louna dinga chutia na ngong’a ahidehpoi.
2 Men eders misgjerninger har gjort skilsmisse mellem eder og eders Gud, og eders synder har skjult hans åsyn for eder, så han ikke hører.
Na chonsetna ho’u hin nangho toh Pathen kikah akhen ahi. Na chonset jeh’u chun, aman amai aheimang leh na taonau angailou ahitai.
3 For eders hender er flekket av blod, og eders fingrer av misgjerning; eders leber taler løgn, eders tunge taler urett.
Na khut hou chu mithana khut ahi bouvin, chule na khut jung hou namset chu chonset bolna ahi. Na kam’uva hungpot jong jouseina dim ahin, chule nakam paovu jong manlou thu ngensen potna ahi.
4 Det er ingen som fremfører tale med rettferdighet, og ingen som fører rettssak på ærlig vis; de setter sin lit til usannhet og taler løgn, de har undfanget ulykke og føder elendighet.
Koima dat neilouva thutah sei le lung theng gelkhoh aumpoi. Miho chung thu kitanna mun jong jou thuho bou aseiju ahi. Amahon thilse ageluvin, chonset ahin hing doh’uve.
5 Basilisk-egg klekker de ut, og spindelvev vever de; den som eter av deres egg, må dø, og trykkes et i stykker, bryter det frem en huggorm.
Ama hon thina thei gulse-tui chu aop keo’uvin chule mom pan asa thei’uve. Hiche pan sunga lhalut chan chu thi ding chule amaho gahnai chan chu hamsetna’a lut thei ahi.
6 Deres vev blir ikke til klær, og en kan ikke dekke sig med deres gjerninger; deres gjerninger er ondskaps gjerninger, og det er voldsverk i deres hender.
Apan semu chu ponsil’a akimang theipon, chule athilbol’u jong imacha phatchomna tahbeh ahipoi. Achonna jouseu chonset adimset nin, chule minosop kiti hi amihi nau kihetna ahi.
7 Deres føtter haster til det onde og er snare til å utøse uskyldig blod; deres tanker er ondskaps tanker; det er ødeleggelse og undergang på deres veier.
Akeng phangu jong thilse bolna dingin alhaitho jengun, Chule amaho mithana dingin akal jangun ahi. Chonset bol ding bou agel gelun ahi. Lungkhamna le manthahna’in amaho ajui jinguve.
8 Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres spor; sine stier gjør de krokete; hver den som treder på dem, vet ikke av fred.
Cham-lungmonna hoilaija kimu ding ahi ahepouvin, thil adih’abol le apha bol di jong ahetapouve.
9 Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke; vi venter på lys, og se, det er mørke, vi venter på bare solskinn, og i dypeste natt må vi ferdes.
Hiti chun eimaho lah’a thu adih’a tan kiti hi aum theipon, chule hinkho adih’a man hi ipi ahi ihepouve. Vah iveuvin, hinla muthim bou imuve. Van dangvah iveuvin, hinla athim’a ium’uve.
10 Vi famler som de blinde efter en vegg, vi famler lik folk som ingen øine har; vi snubler om middagen som i tusmørket, midt iblandt friske er vi som døde.
Eiho mitcho bangin banga ikimai’uvin, mit neilou ho tobang'in ilam piu idon jot’uve. Sun nisa emlai jin jong muthimpet tobang'in eiho ikipal’uvin ahi. Mihing gam'a iumlai’un jong athisa tobangbep ihiuve.
11 Vi brummer som bjørner alle sammen, og som duer kurrer vi; vi venter på retten, og den kommer ikke, på frelsen, og den er langt borte fra oss.
Eiho vompi gilkel tobang'in ikitum’uvin, chule lunghel na’a dim vakhu bangin imao’uve. Thu adih’a tan igaldot’uvin, hinla ahung hih beh in; eipan hu ding igaldot’un, hinla hichu eihoa konin gamla tah ahunghi.
12 For våre overtredelser er mange for dig, og våre synder vidner mot oss; våre overtredelser har vi for våre øine, og våre misgjerninger kjenner vi:
Ajeh iham itileh ichonset nahou Pathen masanga akisethop jengin chule hichun eiho eidouna akiphongdoh’in ahi. Henge, itobanga chonset bol ihiu ikihet’uve.
13 Vi er falt fra Herren og har fornektet ham, vi har gått bort fra vår Gud, vi har talt om undertrykkelse og frafall, vi har undfanget løgnens ord i vårt hjerte og sagt dem ut.
Eihon Pakai douna le aseilep ma ipan’u ikihetdoh uvin ahi. Eihon I Pathen’u nungsuna ihitauve. Eihon ichan geija kilomlou tah le kidouna lung pua ihiuvem ti chingthei tah’a duha thuh tah’a jou jeng seija ihiu ikihet’uve.
14 Derfor er retten blitt holdt tilbake, og rettferdigheten står langt borte; for sannheten har snublet på tingstedet, og det rette kan ikke finne inngang,
Ithutan nau munna chondihna idoudal’un, chule thu adih’a tanna akimu tapoi. Thutah chu lam lenna akiboso in, lungthenna jong dan kalval akihisah tai.
15 og sannheten blev borte, og den som holdt sig fra det onde, blev plyndret. Og Herren så det, og det var ondt i hans øine at der ingen rett var,
Ahinai, thutah chu achemangin, chule aphalou hotbol chan chu akinokhum khumtai. Pakaiyin ahinven, thu adih’a kitanlou chu alung himo lheh jenge.
16 og han så at ingen trådte frem, og han undret sig over at det ingen var som førte hans sak. Da hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham,
Mi khatbeh’in jong akibolsepa pan hu dinga Ama’n amudoh joulou chu adatmo lheh jenge. Hitia hi akibolse chu panpi ding le aban thahatna huhdoh dinga Amatah hung kalsonga ahitai.
17 og han iklædde sig rettferdighet som en brynje, og frelsens hjelm satte han på sitt hode, og han klædde sig i hevnens klær og svøpte sig i nidkjærhet som i en kappe.
Amahin chonphatna chu atahsa galmanchah dinga omphoa aneija chule huhhingna lukhuh chu alua akikhuh ahije. Amatah melma phuba lahna galvonna akivonin, chule Pathen khotona chu sangkholchol ‘in Amatah akivontai.
18 Efter deres gjerninger vil han gjengjelde dem, med vrede over sine motstandere, med hevn over sine fiender; øene vil han gjengjelde det de har gjort.
Ama hin amelmate chu athilse abolnau lethuh intin, Alunghanna chu adougal te chunga hung chu ding ahi. Amaho chu leiset kolmong geija lethuhna apeh ding ahi.
19 Og i Vesterland skal de frykte Herrens navn, og i Østerland hans herlighet; for den skal komme lik en voldsom strøm som Herrens vær driver avsted.
Lhumlam gam'a miho chun Pakai min chu ajabol dingu, solama Ama choi’atna apeh dingu ahi. Ajeh iham itileh Ama twisoh lai twi kinong tobanga Pakaijin ahu ahin semdoh ding ahi.
20 Og det skal komme en gjenløser for Sion og for dem som omvender sig fra overtredelse i Jakob, sier Herren.
Lhatdampu chu Jerusalem’a hung ding Israel sunga achonset nauva konna lungheiho chu anungchoh doh ding ahije, tin Pakaiyin aseije.
21 Og dette er den pakt som jeg gjør med dem, sier Herren: Min Ånd, som er over dig, og mine ord, som jeg har lagt i din munn, de skal ikke vike fra din munn eller fra dine barns munn eller fra dine barnebarns munn, sier Herren, fra nu av og til evig tid.
Chule Pakaiyin hiche hi kakitepna hiding ahi:” Ka Lhagaovin amaho dalha tapontin, chule chuche thuho kapehlou beh hija ahi. Hiche thuho chu nangma kamsungle na chapa teu kamsung'a chule na tuteu kamsung'a a’itih’a umjing ding ahi, tin Keima Pakai kitipa hin kaphondoh ahitai.

< Esaias 59 >