Esaias 58
1 Rop av strupen, spar ikke! Opløft din røst som en basun og forkynn mitt folk dets overtredelse og Jakobs hus dets synder!
E KAHEA nui aku, mai uumi, E hookiekie i kou leo me he pu la, E hoike i ko'u poe kanaka i ko lakou hewa, A i ko ka hale o Iakoba i ko lakou hala.
2 Mig spør de dag for dag, og å få vite mine veier krever de; likesom de var et folk som har gjort rettferdighet og ikke forlatt sin Guds lov, krever de av mig rettferdige dommer; de vil at Gud skal komme nær til dem.
Aka, imi no lakou ia'u i kela la i keia la, A olioli lakou i ka ike ana i ko'u mau aoao, Me he lahuikanaka la i hana i ka pono, A haalele ole i ke kanawai o ko lakou Akua. Ninau mai no lakou ia'u i ka hooponopono pololei ana, A olioli lakou i ka hookokoke ana i ke Akua.
3 Hvorfor faster vi, og du ser det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel, og du akter ikke på det? - Se, på den dag I faster, gjør I eders gjerning, og alle eders arbeidere plager I.
No ke aha la makou i hookeai ai, a ike ole mai oe, wahi a lakou? A hookaumaha makou i ko makou uhane, A ua hoomaopopo ole mai oe? Aia hoi, i ka la o ko oukou hookeai ana, Loaa no ia oukou ka lealea, Koi aku oukou i ka oukou hana a pau.
4 Se, for å kives og strides faster I, og for å slå med ugudelighets neve; I faster ikke nu således at eders røst kan høres i det høie.
Aia hoi, hookeai no oukou no ka paio, a me ka hakaka, I kuikui aku me ka lima hana ino: Aole hookeai oukou e like me ko keia la, I mea e loheia'i ko oukou leo maluna.
5 Er dette den faste jeg finner behag i, en dag da et menneske plager sin sjel? At en bøier sitt hode som et siv og reder sin seng i sekk og aske - kaller du det en faste og en dag som behager Herren?
O ka hookeai anei me ia ka'u i makemake ai? He la e hookaumaha ai ke kanaka i kona uhane? E hookulou hoi i kona poo ilalo, me he kaluha la? A haalii i ke kapa ino, a me ka lehu ahi? E kapa aku anei oe i keia, he hookeai, A he la oluolu no Iehova?
6 Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at I løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk?
Aole anei penei, ka hookeai a'u i makemake ai? O ka wehe i na mea paa o ka hookaumaha, E hookuu iho i na haawe kaumaha, A e kuu aku hoi e hele ka poe i hookaumahain, A i uhaki no hoi oukou i na auamo a pau?
7 Mon ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da klær ham og ikke drar dig bort fra den som er ditt eget kjød?
Aole anei, o ka haawi aku i kau berena no ka poe pololi, A i lawe mai hoi oe ma kou hale i ka poe hune i hana ino ia? Ia oe hoi e ike ai i ka mea ku kohana, i uhi oe ia ia? I huna ole hoi oe ia oe, i kou io iho?
8 Da skal ditt lys bryte frem som morgenrøden, og din lægedom snart spire frem; din rettferdighet skal gå frem for ditt åsyn, og Herrens herlighet slutte ditt tog.
Alaila, e poha aku no kou malamalama, e like me ko ke kakahiaka, A e puka koke mai no kou ola; A e hele no kou pono ma kou alo, A o ka nani o Iehova auanei ka mea hele mahope ou.
9 Da skal du påkalle Herren, og han skal svare; da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du har hvert åk bort fra din midte, lar være å peke fingrer og tale ondt
Alaila, e hea aku no oe, a e olelo mai no o Iehova; A ina e uwe aku oe, e i mai no oia, Eia no wau. Ina e hoolei aku oe, mai ou aku, i ka auamo, A me ka o ana aku o ka manamana lima, a me ka olelo ana i ka lapuwale;
10 og tar frem til den sultne det som du selv har lyst til, og metter en lidende sjel, da skal ditt lys oprinne i mørket, og din natt bli som middagen.
Ina hu aku kou uhane i ka poe pololi, A hoomaona hoi oe i ka uhane o ka poe popilikia; Alaila, e puka mai no kou malamalama maloko o ka pouli, A e like auanei kou pouli me ke awakea:
11 Og Herren skal lede dig all tid og mette dig midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke, og du skal bli som en vannrik have, som et kildevell der vannet aldri slipper op.
A na Iehova no e alakai mau loa ia oe, A nana no hoi e hoomaona ia oe maloko o na aina maloo, A nana no hoi e hooikaika i kou mau iwi; A e like auanei oe me ka mahinaai i hoomau maikai ia, E like hoi me ka waipuna i maloo ole na wai.
12 Og sønner av dig skal bygge op igjen ruinene fra gammel tid; grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise, og de skal kalle dig murbrudds tilmurer, den som setter veier i stand, så folk kan bo i landet.
O ka poe mai loko aku ou, na lakou no e hana hou i na wahi neoneo kahiko, A e kukulu hou hoi maluna o na kumu o na hanauna he nui loa; A e kapaia no hoi oe, Ka mea hana hou i kahi naha, Ka mea hoihoi mai i na alanui, i wahi e noho ai.
13 Når du holder din fot tilbake fra sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk -
Ina e malama oe i kou wawae i ko'u la Sabati, Aole hoi e hana i kou lealea i ko'u la hoano; A kapa aku hoi i ka la Sabati, ho olioli, Ka mea hemolele o Iehova, a me ka nani; A hoomaikai hoi oe ia, me ka hana ole i kou mau aoao, Aole me ka imi i kou lealea iho, Aole hoi me ka olelo i kau mau olelo iho;
14 da skal du glede dig i Herren, og jeg vil la dig fare frem over landets høider og la dig nyte Jakobs, din fars arv; for Herrens munn har talt.
Alaila, e olioli no oe ia Iehova; A na'u no e hooholo ia oe ma na wahi kiekie o ka honua, A e hanai aku au ia oe i ka hooilina a Iakoba, a kou kupunakane; No ka mea, na ka waha o Iehova i olelo mai.
