< Esaias 58 >
1 Rop av strupen, spar ikke! Opløft din røst som en basun og forkynn mitt folk dets overtredelse og Jakobs hus dets synder!
“Gouru koko matek, kendo kik udog chien. Tingʼuru dwondi malo mana ka turumbete. Nyisuru joga malongʼo ngʼanyo margi kendo richo mar od joka Jakobo nyisgiuru.
2 Mig spør de dag for dag, og å få vite mine veier krever de; likesom de var et folk som har gjort rettferdighet og ikke forlatt sin Guds lov, krever de av mig rettferdige dommer; de vil at Gud skal komme nær til dem.
Nimar pile ka pile gidwara, ginenore joma nigi chuny mar ngʼeyo yorena, mana ka gima gin oganda matimo gima kare, kendo mapok oweyo chike Nyasachgi. Gikwaya ngʼado bura makare, kendo ginenore joma dwaro ni Nyasaye osud machiegni kodgi.
3 Hvorfor faster vi, og du ser det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel, og du akter ikke på det? - Se, på den dag I faster, gjør I eders gjerning, og alle eders arbeidere plager I.
Giwacho niya, ‘Angʼo momiyo wasebedo ka waweyo chiemo to ok ine? Bende angʼo momiyo wasebedo ka wahore malich to ok ikwan ma ka gimoro?’ “To kata kamano e kindeu mar tweyo chiemo, utimo mana kaka udwaro, kendo ukonyoru gi jotichu e yo marach.
4 Se, for å kives og strides faster I, og for å slå med ugudelighets neve; I faster ikke nu således at eders røst kan høres i det høie.
Tweyo chiemo maru rumo mana gi dhawo kod chuny malit, bende miyo ugoru e kindu uwegi. Ok unyal tweyo chiemo kaka utimo e ndalogi kuparo ni lemou nowinj e polo malo.
5 Er dette den faste jeg finner behag i, en dag da et menneske plager sin sjel? At en bøier sitt hode som et siv og reder sin seng i sekk og aske - kaller du det en faste og en dag som behager Herren?
Bende ma e kit tweyo chiemo ma aseyiero, ma ngʼato hore mana odiechiengʼ achiel kende? Koso en mana ka ngʼama okuyo kokulo wiye ka odundu mayamo yuko kata ngʼama onindo e pien gugru kotimo buru? Bende mano e gima uluongo ni tweyo chiemo ma en odiechiengʼ mowal ne Jehova Nyasaye.
6 Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at I løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk?
“Donge ma e kit tweyo chiemo ma aseyiero: ni ugony tonde mag timbe maricho gi mag jok, mondo uwe joma otwe obed thuolo kendo utur jok duto?
7 Mon ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da klær ham og ikke drar dig bort fra den som er ditt eget kjød?
Donge en ni mondo upog chiembu ne joma kech kayo kendo urwak joma odhier maonge kuonde dak, bende ni mondo umi joma wuotho duk lewni, kendo kik upand wangʼu ne wedeu?
8 Da skal ditt lys bryte frem som morgenrøden, og din lægedom snart spire frem; din rettferdighet skal gå frem for ditt åsyn, og Herrens herlighet slutte ditt tog.
Kutimo mago eka ler ma un-go nonen ka ler mar okinyi kendo chang maru nobi mapiyo; bende timu makare notel nyimu kendo teko gi duongʼ mar Jehova Nyasaye nodongʼnu chien.
9 Da skal du påkalle Herren, og han skal svare; da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du har hvert åk bort fra din midte, lar være å peke fingrer og tale ondt
Omiyo iniluong Jehova Nyasaye kendo nodwoki; iniywagne mondo okonyi kendo nokoni ni: Eri antie. “Ka uweyo sando ji kendo uweyo achaya kod weche mag oyiem,
10 og tar frem til den sultne det som du selv har lyst til, og metter en lidende sjel, da skal ditt lys oprinne i mørket, og din natt bli som middagen.
kendo ka utuonoru mondo ukony joma kech kayo mi uchopo dwaro mar joma isando. Eka ler maru norieny e mudho kendo otieno maru nochal mana ka dier odiechiengʼ tir.
11 Og Herren skal lede dig all tid og mette dig midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke, og du skal bli som en vannrik have, som et kildevell der vannet aldri slipper op.
Jehova Nyasaye notelnu ndalo duto, obiro chopo dwarou e piny motwo, kendo motimo ongoro mi enomi dendu bed mojingʼ. Unuchal mana ka puodho mayudo pi maber, kendo ka soko ma pige ok rum.
12 Og sønner av dig skal bygge op igjen ruinene fra gammel tid; grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise, og de skal kalle dig murbrudds tilmurer, den som setter veier i stand, så folk kan bo i landet.
Jou ema nochak oger kuondeu mane omukore, kendo gini gedi ewi mise machon mane oketi, mi noluongi ni Jager Ohinga mane Omukore kendo ni Jalos Yore Matindo mane ji odakie.
13 Når du holder din fot tilbake fra sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk -
“Ka ok uketho odiechiengʼ mar Sabato, kendo utimo dwarou e odiechienga maler, ka uwacho ni Sabato en chiengʼ mor, kendo mowal ni Jehova Nyasaye kumiye luor, ma ok utimo gik ma un ema udwaro, kendo ka uweyo wecheu manono,
14 da skal du glede dig i Herren, og jeg vil la dig fare frem over landets høider og la dig nyte Jakobs, din fars arv; for Herrens munn har talt.
eka unubed moil kuom Jehova Nyasaye, mi oteru ewi piny kama otingʼore, bende nomiu chiemo kar mwandu mane osingore ne Jakobo kwaru.” Jehova Nyasaye ema owacho.