Esaias 52
1 Våkn op, våkn op, iklæ dig din styrke, Sion! Klæ dig i ditt høitidsskrud, Jerusalem, du hellige stad! For ingen uomskåren eller uren skal mere komme inn i dig.
Awake, awake, put on thy strength, O Zion; put on thy beautiful garments, O Jerusalem, the holy city; for henceforth there shall no more come into thee the uncircumcised and the unclean.
2 Ryst støvet av dig, stå op, ta sete, Jerusalem! Gjør dig løs fra båndene om din hals, du fangne Sions datter!
Shake thyself from the dust; arise, and sit down, O Jerusalem; loose thyself from the bands of thy neck, O captive daughter of Zion.
3 For så sier Herren: For intet blev I solgt, og uten penger skal I bli gjenløst.
For thus saith the LORD: Ye were sold for nought; and ye shall be redeemed without money.
4 Ja, så sier Herren, Israels Gud: I sin første tid drog mitt folk ned til Egypten for å bo der som fremmed, og siden undertrykte Assur det uten nogen rett.
For thus saith the Lord GOD: My people went down aforetime into Egypt to sojourn there; and the Assyrian oppressed them without cause.
5 Og nu, hvad skal jeg gjøre her? sier Herren; for mitt folk er ført bort for intet, dets herskere brøler, sier Herren, og hele dagen igjennem blir mitt navn spottet.
Now therefore, what do I here, saith the LORD, seeing that My people is taken away for nought? They that rule over them do howl, saith the LORD, and My name continually all the day is blasphemed.
6 Derfor skal mitt folk lære å kjenne mitt navn; derfor skal det på den dag lære å kjenne at jeg er den som sier: Se, her er jeg!
Therefore My people shall know My name; therefore they shall know in that day that I, even He that spoke, behold, here I am.
7 Hvor fagre er på fjellene dens føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er blitt konge!
How beautiful upon the mountains are the feet of the messenger of good tidings, that announceth peace, the harbinger of good tidings, that announceth salvation; that saith unto Zion: 'Thy God reigneth!'
8 Hør! Dine vektere opløfter sin røst, de jubler alle sammen; for like for sine øine ser de at Herren vender tilbake til Sion.
Hark, thy watchmen! they lift up the voice, together do they sing; for they shall see, eye to eye, the LORD returning to Zion.
9 Bryt ut og juble alle sammen, Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk, han gjenløser Jerusalem.
Break forth into joy, sing together, ye waste places of Jerusalem; for the LORD hath comforted His people, He hath redeemed Jerusalem.
10 Herren avdekker sin hellige arm for alle folkenes øine, og alle jordens ender får se vår Guds frelse.
The LORD hath made bare His holy arm in the eyes of all the nations; and all the ends of the earth shall see the salvation of our God.
11 Avsted, avsted! Dra ut derfra! Rør ikke ved noget urent! Dra ut derfra! Rens eder, I som bærer Herrens kar!
Depart ye, depart ye, go ye out from thence, touch no unclean thing; go ye out of the midst of her; be ye clean, ye that bear the vessels of the LORD.
12 For I skal ikke dra ut i hast og ikke fare bort som flyktninger; for Herren går foran eder, og Israels Gud slutter eders tog.
For ye shall not go out in haste, neither shall ye go by flight; for the LORD will go before you, and the God of Israel will be your rearward.
13 Se, min tjener skal gå frem med visdom; han skal bli opløftet og ophøiet og være meget høi.
Behold, My servant shall prosper, he shall be exalted and lifted up, and shall be very high.
14 Likesom mange blev forferdet over ham - så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarns -
According as many were appalled at thee — so marred was his visage unlike that of a man, and his form unlike that of the sons of men —
15 således skal han få mange folkeferd til å fare op, for ham skal konger lukke sin munn; for det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet.
So shall he startle many nations, kings shall shut their mouths because of him; for that which had not been told them shall they see, and that which they had not heard shall they perceive.
