Esaias 52
1 Våkn op, våkn op, iklæ dig din styrke, Sion! Klæ dig i ditt høitidsskrud, Jerusalem, du hellige stad! For ingen uomskåren eller uren skal mere komme inn i dig.
Thoudoh in, thoudoh in, Vo Zion! Nangmatah nathahatnan hung kivon’in. Naponsil hoitah chu kisillin, ajeh chu mi theng lou le Pathen ngaisah lou ho chu na kelkot honga hunglut talou ding ahitauve, Vo khopi theng, Jerusalem.
2 Ryst støvet av dig, stå op, ta sete, Jerusalem! Gjør dig løs fra båndene om din hals, du fangne Sions datter!
Vut vailah’a konin thoudoh in, jabolna muna touvin, Vo Jerusalem. Nangong changa soh kihenna thihkhao ho chu paimangin. Vo soh a kikaimang, Zion chanu.
3 For så sier Herren: For intet blev I solgt, og uten penger skal I bli gjenløst.
Ajeh iham itileh hiche hi Pakai sei: ‘Keiman nangho chu kajohdoh’a gam danga kathotdoh’ chun, keiman imacha kakilah dehpoi. Tua keiman naman dingu petalouva, kalhatdoh thei’u nahitauve.
4 Ja, så sier Herren, Israels Gud: I sin første tid drog mitt folk ned til Egypten for å bo der som fremmed, og siden undertrykte Assur det uten nogen rett.
Hiche hi Thuneipen Pakai chun aseije: Phat masa lai chun kamiten Aigupta gam'a chenna din akilhenuve. Tua hi Assyria ten amaho abol hesoh’uve.
5 Og nu, hvad skal jeg gjøre her? sier Herren; for mitt folk er ført bort for intet, dets herskere brøler, sier Herren, og hele dagen igjennem blir mitt navn spottet.
Hiche hi ipi thu hitam? tin Pakaiyin aseije. Ipi iti danna kamite chu sohchang kitna hiu vem? Achunguva vaihom ho chu kithang at tah in asamuve. Kamin hi nilhum keijin ataitom’uvin ahi.
6 Derfor skal mitt folk lære å kjenne mitt navn; derfor skal det på den dag lære å kjenne at jeg er den som sier: Se, her er jeg!
Hijongleh Kamin hi Kamite henga kaphon doh ding, chule athaneina ahin het dingu ahitai. Chuteng leh achaina keija amahon keima hi akomuva thusei penpa kahi chu ahetdoh dingu ahitai.
7 Hvor fagre er på fjellene dens føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er blitt konge!
Lhang sangho chunga thupole’a pang, Israel Pathen chu avaihomtai, tia Chamna Kipana Thupha le huhhingna thupoho kengphang chu iti hoiya hoi hitam!
8 Hør! Dine vektere opløfter sin røst, de jubler alle sammen; for like for sine øine ser de at Herren vender tilbake til Sion.
Pakai chu Jerusalem’a ahung kile chun, Khopi ngahpa chun asamin chule amit mu’uva chun kipah le thanom tah in la asatai.
9 Bryt ut og juble alle sammen, Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk, han gjenløser Jerusalem.
Pakaiyin Amite alhamon’a, Jerusalem alhatdamtah jeh in, ana kisuchimsa Jerusalem chun kipah le thanom tah in vahchoina la hin sadoh hen.
10 Herren avdekker sin hellige arm for alle folkenes øine, og alle jordens ender får se vår Guds frelse.
Chitin- namtin mit mua Pakaiyin athaneina thengtah chu avetsahtai. I Pathen’uvin agal jona leiset kolkim vella miten amusohkei dingu ahi.
11 Avsted, avsted! Dra ut derfra! Rør ikke ved noget urent! Dra ut derfra! Rens eder, I som bærer Herrens kar!
Natoh khah chasun thenglou ahina’a konin potnin, potdoh'in chule nasohchanna chu dalhatan. Pakai dia athenga thil ho a’inlama pohon, hichea konhin potnun lang chule kisuthengun.
12 For I skal ikke dra ut i hast og ikke fare bort som flyktninger; for Herren går foran eder, og Israels Gud slutter eders tog.
Nanghon na hinkhou kihuhbitna dinga, kino loutah’a na dalhah diu ahi. Ajeh chu Pakai chu na masang sanguva anamasa ding; Israel Pathen chun na nunglamu ahonbit ding ahi.
13 Se, min tjener skal gå frem med visdom; han skal bli opløftet og ophøiet og være meget høi.
Veuvin, Kalhacha chu lolhing ding, Ama sangtah’a choisanga um ding ahi.
14 Likesom mange blev forferdet over ham - så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarns -
Hinla mitampi chun amu phat’uvin kidang asauve. Amaa mai chu akilom hihbeh jengin, mihem mel aputahbeh tapon, chule alimsoa konin, ama chu mihem shi tia ahedoh ding hahsante.
15 således skal han få mange folkeferd til å fare op, for ham skal konger lukke sin munn; for det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet.
Chule aman namtin-vaipi alungkidan sah ding, Lengho jong Ama angsunga thusei ding helouva umding ahiuve. Ajeh chu amaho kiseipehlou amudingu, chule ajahkhahlou beh’u chu ahetkhen dingu ahitai.
