Esaias 51

1 Hør på mig, I som jager efter rettferdighet, I som søker Herren! Se på det fjell som I er hugget ut av, og på den brønn som I er gravd ut av!

Lannae ka pâlei niteh, BAWIPA ka tawng e taminaw ka lawk thai awh haw, nangmouh na kâdêinae lungsong hoi na tai awh e tangkom kâko khenhaw.

2 Se på Abraham, eders far, og på Sara, som fødte eder! For da han ennu bare var en, kalte jeg ham, og jeg velsignet ham og gjorde hans ætt stor;

Nangmae na pa Abraham hoi nangmouh na kakhekung Sarah hah khenhaw. Bangtelamaw tetpawiteh, ahni dueng doeh ka kaw, yawkahawi sak teh, tami moikapap lah ka coung sak.

3 for Herren trøster Sion, trøster alle dets ruiner og gjør dets ørken lik Eden og dets øde mark lik Herrens have; fryd og glede skal finnes der, takksigelse og lovsang.

Hahoi BAWIPA ni Zion kho lung a pahawi han. Ahnie tami kingdinae hmuen pueng, lung a pahawi vaiteh, kahrawngum hah Eden hmuen patetlah ka sak vaiteh, ramkenae hah BAWIPA takha patetlah ka sak han. Lunghawilawkdeinae hoi nawmnae, lunghawilawk deinae hoi la saknae lawknaw athung vah hmu lah ao han.

4 Hør på mig, mitt folk! Vend øret til mig, du min menighet! For lov skal gå ut fra mig, og min rett vil jeg sette til et lys for folkene.

Ka taminaw ka dei e thai awh haw. Ka miphunnaw na hnâpakeng awh haw. Kai koehoi kâlawk a tâco vaiteh, lawk ka tâtueng e teh taminaw hanelah, angnae lah ao han.

5 Min rettferdighet er nær, min frelse bryter frem, og mine armer skal hjelpe folkene til rett; på mig skal øene vente, og på min arm skal de bie.

Ka lannae teh a hnai toe. Kaie rungngangnae teh a tâco toe. Ka kut ni tamipueng lawk a ceng awh han. Tuilum ramnaw ni a panue awh vaiteh, ka kut a kâuep awh han.

6 Løft eders øine til himmelen, og se på jorden her nede! For himmelen skal blåses bort som røk, og jorden skal eldes som et klædebon, og de som bor på den, skal dø som mygg; men min frelse skal vare til evig tid, og min rettferdighet skal ikke brytes.

Kalvan lah radoung awh haw, a rahim lae talai hai khenhaw. Kalvan teh hmaikhu patetlah a kahma teh, talai teh khohna patetlah a pawn han. Talai taminaw teh, tangkarang patetlah a due awh han. Hatei, rungngangnae teh a yungyoe a kangning vaiteh, lannae hai pahnawt thai lah awm mahoeh.

7 Hør på mig, I som kjenner rettferdighet, du folk som har min lov i ditt hjerte! Frykt ikke menneskers hån, og reddes ikke for deres spottende ord.

Lannae phung ka panuek niteh, kaie kâlawk a lungthin dawk katatnaw, ka lawk thai awh haw. Taminaw e pathoenae taket awh hanh. Hnephnapnae hai taket awh hanh.

8 For møll skal fortære dem som et klæsplagg, og makk skal fortære dem som ull; men min rettferdighet skal vare til evig tid, og min frelse fra slekt til slekt.

Bangkongtetpawiteh, ahnimanaw teh, khohna patetlah hmonae ni koung a ca awh han. Tumuen patetlah ahnimanaw teh pâri ni a ca awh han. Hatei, ka lannae teh a yungyoe a cak vaiteh, ka rungngangnae teh a se buet touh hnukkhu buet touh a kangning han.

9 Våkn op, våkn op, klæ dig i styrke, du Herrens arm! Våkn op som i gamle dager, som i fordums tid! Var det ikke du som felte Rahab, som gjennemboret havuhyret?

Kâhlaw leih, kâhlaw leih, thaonae kâmahrawk leih. Ayan e tueng dawk palang na kâhlaw e patetlah kâhlaw leih. Rahab ka rek niteh, khorui hah patawnae kapoekung teh, BAWIPA nang nahoehmaw.

10 Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets bunn til en vei, så det frelste folk kunde gå gjennem det?

Nang teh, kadung ni teh ka kaw e tuipui kahaksakkung, na rungngang e taminaw a cei nahanelah, tuipui a dungpoungnae koe lamthung na ka sak pouh kung teh nang nahoehmaw.

11 Så skal Herrens forløste vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal fly.

Hot patetlah a ratang e taminaw ni, BAWIPA koelah a ban awh vaiteh, amamae lû dawk a yungyoe lunghawinae la sak nalaihoi Zion lah a ban awh nahan, lunghawinae hoi a nawmnae a hmu awh vaiteh, lungmathoenae hoi khuikanae teh, koung a kahma han toe.

12 Jeg, jeg er den som trøster eder; hvem er du, at du frykter for et menneske, som skal dø, for et menneskebarn, som skal bli lik gress,

Na lung ka mawng sak kung teh kai kama roeroe doeh. Tami capa pho patetlah kasakkung hoi kadout hane tami ka taket e tami teh apimaw.

13 og at du glemmer Herren, din skaper, som utspente himmelen og grunnfestet jorden, og alltid hele dagen engster dig for undertrykkerens vrede, når han legger pilen til rette for å ødelegge? Hvor er da undertrykkerens vrede?

Talaidu adu ka ung niteh, kalvannaw kasakkung hoi nang na kasakkung BAWIPA na pahnim teh, pacekpahlek e tami ni kai na raphoe tawmlei toe telah na pouk teh ahnie lungkhueknae pou na taki. Ka pacekpahlek e tami a lungkhueknae teh atu nâmaw ao.

14 Snart skal den som ligger i lenker, bli løst, han skal ikke dø og gå i graven, og han skal ikke mangle sitt brød.

Tangkom thung dout mahoeh. Rawca hai pout mahoeh, Karang lah hloutnae koe a pha han.

15 Og jeg er Herren din Gud, som rører op havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

Kai teh, tuipui ka yue ni teh tuicapa kahramsakkung nangmae Jehovah na Cathut doeh. A min teh ransahu BAWIPA doeh.

16 Og jeg la mine ord i din munn og dekket dig med min hånds skygge for å plante himmelen og grunnfeste jorden og for å si til Sion: Du er mitt folk.

Kalvan ka kangdout sak niteh, talai adu ka ung e ni Zion koevah, ka tami lah na o telah ka ti thai nahanelah, ka lawk na pahni dawk ka hruek toe. Ka kut e tâhlip hoi nang teh na ramuk toe telah ati.

17 Våkn op, våkn op, stå op, Jerusalem, du som av Herrens hånd har fått hans vredes beger å drikke! Det store tumlebeger har du drukket ut til siste dråpe.

Oe, Jerusalem, BAWIPA e kut dawk e lungkhueknae manang kanetkung napui, kâhlaw leih, thaw nateh kâhlaw leih. nang ni tâluengsaknae manang hai koung na nei toe. A radue hai koung na nei toe.

18 Hun har ingen som leder henne, av alle de barn hun har født, og ingen som tar henne ved hånden, av alle de sønner hun har fostret.

Na khe e na capanaw thung dawk, nama lam kapâtuekung buet touh hai awm hoeh. Na kawk e capanaw thung dawk nama kut hoi na ka hrawi hane tami buet touh hai awm hoeh.

19 To ting var det som rammet dig - hvem ynkes over dig? - ødeleggelse og undergang, hunger og sverd - hvorledes skal jeg trøste dig?

Takang a tho vaiteh tami kingdinae hoi, tahloi hoi theinae, hete runae kahni touh nange lathueng a pha toe. Apinimaw na ka khai vaiteh, lung na pahawi han.

20 Dine barn lå avmektige på alle gatehjørner som en hjort i garnet, de som var fylt av Herrens brennende vrede, av din Guds trusler.

Na capanaw ni kângai a ru awh han. Tangkhek dawk kâman e Atha patetlah lam tangkuem dawk ayan awh vaiteh, BAWIPA e lungkhueknae hoi Cathut e yuenae teh a boum awh han.

21 Derfor, hør dette, du arme, og du som er drukken, men ikke av vin!

Hatdawkvah, pacekpahlek e ka khang e tami, misurtui hloilah alouke paruinae hoi ka parui e tami thai awh haw.

22 Så sier Herren, din herre, din Gud, som fører sitt folks sak: Se, jeg har tatt tumlebegeret ut av din hånd; mitt store vredesbeger skal du ikke mere drikke av.

Na BAWIPA, a taminaw lawk ouk ka kâpankhai e, na Bawipa Jehovah ni a dei e teh, khenhaw! pâyawnae manang, ka lungkhueknae manang dawk e a taisawm hah na kut dawk e ka la vaiteh, nang teh bout na net mahoeh toe.

23 Og jeg gir det i dine undertrykkeres hånd, de som sa til dig: Bøi dig ned, så vi kan gå over dig, og så gjorde du din rygg lik jorden, til en gate for dem som gikk over den.

Hatei, nang koe vah na tak van coungroe thai nahanelah, tabawk haw telah a titeh, na lathueng kacetnaw hanelah, lamthung patetlah na tak a phai teh, patawnae na kapoekungnaw e kut dawk, hote yamu manang ka hruek han.