Esaias 50
1 Så sier Herren: Hvor er eders mors skilsmissebrev, som jeg har jaget henne bort med? Eller hvem av dem som har noget å kreve av mig, har jeg solgt eder til? Nei, for eders misgjerningers skyld er I blitt solgt, og for eders overtredelsers skyld er eders mor blitt jaget bort.
Angraeng mah, Ka pakhrak ving ih nam no hoi ampraekhaih ca loe naa ah maw oh? To tih ai boeh loe mi ih laiba maw ka tawnh moe, nang to laiba tawnkung khaeah kang zawh? Khenah, na zaehaih mah misong ah ang zawh boeh, sakpazaehaih pongah ni nam no to ka pakhrak ving.
2 Hvorfor var det ingen til stede da jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte da jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller er det ingen kraft hos mig til å frelse? Se, ved min trusel tørker jeg ut havet, gjør jeg elver til en ørk, så fiskene i dem stinker, fordi der intet vann er, og dør av tørst;
Tipongah kang zoh naah, kami maeto doeh na om o ai moe, kang kawk o naah mi mah doeh nang pathim o ai loe? Nangcae akrang thaih han ai khoek to ka ban hae duemtet maw? To tih ai boeh loe nangcae loisak hanah ka tha zok boeh maw? Khenah, ka thuitaek naah tuipui to kang moe, vapuinawk doeh praezaek ah kang coengsak; tui om ai pongah tui thung ih tanganawk loe tui anghaeh hoiah duek o moe, qong o boeh.
3 jeg klær himmelen i sort og innhyller den i sørgedrakt.
Kai mah ni vannawk to vinghaih hoiah ka khuk moe, khukhaih buri kahni doeh ka sak pae, tiah thuih.
4 Herren, Israels Gud, har gitt mig en disippeltunge, så jeg skal kunne kvege den trette med mitt ord; han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det forat jeg skal høre som disipler hører.
Thazok kaminawk khaeah lok ka thuih thai hanah, patuk tangcae ah kaom pahni to Angraeng Sithaw mah ang paek; anih mah akhawnbang kruek ang pathawk, ca amtuk kami baktiah tahngaih hanah ka naa hae thacaksak.
5 Herren, Israels Gud, har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vek ikke tilbake.
Angraeng Sithaw mah ka naa hae ang paongh pae, kang maa pae ai; hnukbangah doeh kang qoi taak ai.
6 Min rygg bød jeg frem til dem som slo, og mine kinner til dem som rykket mig i skjegget; mitt ansikt skjulte jeg ikke for hån og spytt.
Boh hanah nihcae khaeah kaeng ka patueng pae moe, amui aphong hanah tangbaeng to ka patueng pae; hnaphnaehaih hoiah tamtuih ang pathoih o thuih naah mikhmai ka hawk ai.
7 Men Herren, Israels Gud, vil hjelpe mig; derfor blir jeg ikke til skamme, derfor har jeg gjort mitt ansikt hårdt som sten, og jeg vet at jeg ikke skal bli skuffet.
Angraeng Sithaw mah ang bomh pongah, dawnrai hoiah ka om mak ai; azathaih ka tongh tang mak ai, tiah ka panoek pongah, ka mikhmai hae thlung hmaisaae baktiah kam taksak.
8 Han er nær, han som hjelper mig til min rett; hvem vil stride mot mig? La oss stå frem sammen! Hvem er min motpart? La ham komme hit til mig!
Ka zaehaih toengsakkung loe zoi boeh; mi mah maw kai hae na khing thai tih? Nawnto angdoe o si! Ka misa loe mi aa? Ka hmaa ah angzo noek nasoe!
9 Se, Herren, Israels Gud, vil hjelpe mig; hvem er den som vil domfelle mig? Se, de skal alle sammen eldes som et klædebon; møll skal fortære dem.
Khenah, Angraeng Sithaw mah na bom tih; mi mah maw zaehaih na net tih? Khenah, nihcae loe kahni baktiah prawn o ueloe, karaa mah caa boih tih.
10 Hvem blandt eder frykter Herren og hører på hans tjeners røst? Når han vandrer i mørke, og intet lys skinner for ham, skal han sette sin lit til Herrens navn og stole på sin Gud!
Nangcae thungah mi maw Sithaw zii moe, a tamna ih lok tahngai kami kaom? Aanghaih tawn ai ah vinghaih thungah paqai kami loe mi maw? To kami loe Angraeng ih ahmin to oep nasoe loe, angmah ih Sithaw nuiah amha nasoe.
11 Se, alle I som tender ild, som væbner eder med brandpiler, gå selv inn i luen av eders ild og blandt de brandpiler I har tendt! - Fra min hånd skal dette times eder; i pine skal I komme til å ligge.
Khenah, hmai paaang moe, hmaithaw thlaek takui kami nang, Caeh ah loe na paaang ih hmai hoiah na thlaek ih hmaithaw aanghaih thungah paqai ah; ka ban thung hoi na hnuk o han koi hmuen loe hae tiah oh; palungsethaih hoiah ni na dueh o tih.
