< Esaias 5 >

1 Jeg vil synge om min elskede, synge min venns sang om hans vingård. Min venn hadde en vingård på en fruktbar haug.
Abiro wero wend ngʼat ma ahero, wer mar puothe mar mzabibu niya: Jal ma ahero ne nigi puoth mzabibu e bath got kama omewo.
2 Og han gravde den om og renset den for sten og plantet edle vintrær i den og bygget et tårn i dens midte og hugg også ut en perse i den; og han ventet at den skulde bære gode druer, men den bar ville.
Ne opure maber mogolo kite duto manie iye kendo opidhoe olembe mabeyo ahinya moyier. Ne ogero kama otingʼore gi malo mar ngʼicho e chuny puodhono bende noloso kama ibiyoe mzabibu. Eka nomanyo olembe mabeyo to kata kamano neginyago mana olembe maricho.
3 Og nu, I Jerusalems innbyggere og Judas menn, døm mellem mig og min vingård!
“Koro un joma odak Jerusalem to gi jogo modak Juda; ngʼadieuru bura e kinda kod puotha mar mzabibu.
4 Hvad var det mere å gjøre med min vingård, som jeg ikke har gjort med den? Hvorfor bar den ville druer når jeg ventet at den skulde bære gode?
Angʼo machielo mane onego otim e puotha mar mzabibu maloyo mano mane atimone? Kane adwaro olembe mabeyo to angʼo mane omiyo onyago mana mago maricho?
5 Så vil jeg nu la eder vite hvad jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort dens gjerde, så den blir avgnaget; jeg vil rive ned dens mur, så den blir nedtrådt.
Koro abiro nyisou gima abiro timo ne puotha mar mzabibu: Abiro golo chiende oko, kendo ibiro kethe, abiro muko ohingane kendo nonyone piny.
6 Og jeg vil la den ligge øde; den skal ikke skjæres og ikke hakkes, så den skyter op i torn og tistel, og skyene vil jeg byde at de ikke skal la regn falle på den.
Bende anaweye kojwangʼore ma ok olose kata doye kendo ongʼono, kod kuthe ema nodongie. Abiro chiko boche polo mondo kik koth ochwene.”
7 For Herrens, hærskarenes Guds vingård er Israels hus, og Judas menn hans kjæreste plantning; og han ventet rett, men se, der er blodsutgydelse; han ventet rettferdighet, men se, der er skrik.
Puoth mzabibu mar Jehova Nyasaye Maratego en od jo-Israel, kod jo-Juda e puodho mamiye mor. Osedwaro mondo ngʼado bura makare obedie, to oneno mana nek kendo osedwaro mondo one tim makare, to owinjo mana ywak mar lit.
8 Ve eder som legger hus til hus og mark til mark, inntil det ikke er mere rum tilbake, så I blir boende alene i landet.
Unune malit, un joma mayo ji utegi ma gisegero kendo umayo ji puothegi, maonge kama odongʼ ma udongʼ ka udak kendu e pinyno.
9 I mine ører lyder det fra Herren, hærskarenes Gud: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og gode hus skal stå tomme;
Jehova Nyasaye Maratego osewacho ayanga ka awinjo ni: “Kata kamano ute madongo biro dongʼ gunda, kendo ute madongo moger mabeyo biro dongʼ maonge joma odakie.
10 for en vingård på ti dagers plogland skal gi en bat, og en homers utsæd skal gi en efa.
Heka apar mar mzabibu nogol mana olemo karaya achiel kende, kendo kodhi moromo gorogoro nonyag cham maromo debe kende.”
11 Ve dem som står tidlig op om morgenen og jager efter sterk drikk, som sitter langt utover aftenen, glødende av vin!
Unune malit un joma chiewo gokinyi kulawo kuonde kongʼo, un ma ubudho kuneno nyaka chuny otieno ka umer maonge rieko.
12 Citar og harpe, pauke og fløite og vin har de i sine drikkelag; men Herrens verk ser de ikke, og hans henders gjerning har de ikke øie for.
Gitimo nyasigi gi kongʼo, gi nyatiti, gi orutu, gi oyieke kod asili, to ok gidewo gik ma Jehova Nyasaye osetimo bende ok giluoro tij lwete.
13 Derfor blir mitt folk bortført uforvarende, dets stormenn lider hunger, og dets larmende hop vansmekter av tørst.
Omiyo koro joga biro dhi e twech nikech bedo maonge winjo; jotendgi kech biro nego, Kendo oganda modongʼ to riyo ema biro nego.
14 Derfor blir dødsriket ennu grådigere og spiler op sin munn umåtelig, og ned farer byens fornemme og dens larmende hop og dens buldrende sverm og alle som jubler i den. (Sheol h7585)
Kuom mano piny joma otho ongʼamo dhoge malach ka dande oyawore malich; kendo enomuony jotelo kod oganda mamoko e kinde ma gikokee gi mor. (Sheol h7585)
15 Og mennesket blir bøiet, og mannen ydmyket, og de overmodiges øine blir ydmyket.
Omiyo dhano nodwok piny kendo ogendini duto nogol tekogi, kendo timbe jonjore notieki.
16 Og høi blir Herren, hærskarenes Gud, ved dommen, og den hellige Gud viser sig hellig ved rettferdighet.
To Jehova Nyasaye Maratego notingʼ malo gi timne makare, kendo Nyasaye maler nonyis lerne gi timne makare.
17 Og lam skal beite der som på sin egen mark, og de rikes jord legges øde og fortæres av fremmede.
Eka rombe nokwa e legegi giwegi; to nyirombe nokwa e gundni mane mag jomoko.
18 Ve dem som drar på misgjerningen med løgnens tauger og på synden som med vognrep,
Unune malit un joma osiko katimo richo ka umede gi miriambo, kod timbe anjawo,
19 de som sier: La ham skynde sig, la ham haste med sin gjerning, så vi kan få se den! La det råd som Israels Hellige har tatt, nærme sig, la det komme, så vi kan lære det å kjenne!
kod joma wacho ni joga niya, “Nyasaye mondo oreti, kendo otim gima odwaro timo, mondo wanene. We gima Jal Maler mar Israel dwaro timo otimre mondo wangʼeye.”
20 Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!
Mano kaka nobed malit ne joma luongo tim mamono ni ber to tim maber ni rach; jogo maketo mudho kar ler to kar ler gikete mudho, joma keto gik makech kar mamit to mamit giketo kar makech.
21 Ve dem som er vise i egne øine og forstandige i egne tanker!
Mano kaka nobed malit ne jogo mariek e wengegi giwegi kendo kwano ni ongʼeyo gik moko duto.
22 Ve dem som er helter til å drikke vin og dyktige til å blande sterk drikk,
Mano kaka nobed malit ne thuondi mag madho kongʼo kendo molony e ruwo kongʼo makech.
23 de som for gave gir rett til den som har urett, og tar retten fra de rettferdige!
Un ma uweyo joketho nikech asoya, to joma onge ketho ema utamo e adiera margi.
24 Derfor, som ilden fortærer halm, og høi synker sammen i luen, så skal deres rot råtne, og deres blomst fare op som støv; for de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds lov og foraktet Israels Helliges ord.
Kuom mano kaka lew mach wangʼo yugi kendo kaka lum motwo lal nono e mach, e kaka tiendgi notow bende maua mawuok e itgi nolwar mana ka buru, nikech gisedagi chik mar Jehova Nyasaye Maratego kendo chayo wach Jal Maler mar Israel.
25 Derfor optendes Herrens vrede over hans folk, og han rekker ut sin hånd mot det og slår det, så fjellene bever, og likene ligger som skarnet midt på gatene. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
Kuom mano Jehova Nyasaye osekecho gi joge; kendo oserieyo bade kuomgi monegogi. Gode yiengni kendo ringre joma otho odhurore e wangʼ yore ka yugi. To kata bed ni magi duto osetimore, to mirimbe pod ok okwe, nimar pod okecho kodgi.
26 Og han løfter et banner for hedningefolkene langt borte og piper fienden hit fra jordens ende; og se, hastig og lett kommer han.
Otingʼo bandera malo ne ogendini moa mabor, kendo ogoyo tungʼ koluongo jogo moa e tunge piny. Gibiro mapiyo piyo ka giringo matek.
27 Der er ingen trett og ingen som snubler blandt dem, ingen som blunder eller sover; beltet om lendene går ikke op, og ingen skorem sønderrives.
Onge kata mana ngʼato achiel kuomgi ma ol kata machwanyore, bende onge kata ngʼato achiel kuomgi ma nindo tero, bende onge moro ma okanda ombekni e nungone kata ma tond wuochene ochot.
28 Fiendens piler er hvesset, og alle hans buer spent; hans hesters hover kan lignes med flintesten, og hans vognhjul er som stormvinden.
Asernigi bith bende atungegi duto oywa motegno, kendo faresegi ombongʼ tiendgi ojingʼ, tiend gechegi winyore ka kalausi.
29 Hans brøl er som løvinnens, han brøler som de unge løver og brummer og griper sitt rov og bærer det bort, og der er ingen som redder.
Giruto ka sibuor kendo gingʼur ka sibuoche matindo, bende gimor ka gidwaro mako le, mi gitingʼ-gi e dhogi maonge ngʼama nyalo resogi.
30 Og det bruser over det på den dag, likesom havet bruser; og skuer en til jorden, se, da er det mørke! Trengsel og lys! Det blir mørkt på dets skydekte himmel.
Odiechiengno ginirut kuome mana ka mor mar ataro. Kendo ka ngʼato ongʼiyo pinyno to none mudho gi kuyo; kata mana ler mar chiengʼ boche polo noum.

< Esaias 5 >