Esaias 47

1 Stig ned og sett dig i støvet, du jomfru, Babels datter! Sett dig på jorden uten trone, du kaldeernes datter! For de skal ikke mere kalle dig den fine og kjælne.

Bumabaka ket agtugawka iti tapok, sika a birhen nga anak ti Babilonia; agtugawka iti daga nga awanan iti trono, sika nga anak a babai dagiti Caldeo. Saankan a maawagan a nalibnos ken nalapsat.

2 Ta fatt på kvernen og mal mel, slå op ditt slør, løft slepet op, gjør benet bart, vad over elver!

Alaem ti gilingan a bato ket aggilingka iti arina; ikkatem ta dalungdongmo, ussobem ti nagayad a kawesmo, lislisam dagita luppom, ballasiwem dagiti karayan.

3 Din blusel skal bli avdekket, og din skam bli sett; hevn vil jeg ta og ikke spare noget menneske.

Maiparangto ti kinalamolamom, wen, makitanto ti pannakaibabainmo: Agibalesak ket awan iti labsak a tao.

4 Vår gjenløser - hans navn er Herren, hærskarenes Gud, Israels Hellige.

Ti Mannubbottayo ket Yahweh a Mannakabalin-amin ti naganna, ti Nasantoan a Dios ti Israel.

5 Sitt taus og gå inn i mørket, du kaldeernes datter! For de skal ikke mere kalle dig rikenes dronning.

Agtugawka a siuulimek ket mapanka iti kinasipnget, anak a babai dagiti Caldeo; ta saankan a maawagan a Reyna dagiti pagarian.

6 Jeg var vred på mitt folk, vanhelliget min arv og gav dem i din hånd, du viste dem ikke barmhjertighet, endog på oldingen lot du ditt åk tynge hårdt.

Nakaungetak kadagiti tattaok; rinugitak ti tawidko ken inyawatko ida kenka, ngem saanmo ida a kinaasian; sinangolam iti nadagsen unay dagiti lallakay.

7 Og du sa: Til evig tid skal jeg være dronning, så du ikke la dig dette på hjerte og ikke tenkte på hvad enden på det skulde bli.

Kinunam, “Agturayak iti agnanayon a kas naturay a reyna.” Saanmo nga impapuso dagitoy a banbanag, wenno pinanunot no ania ti pagbanagan dagitoy.

8 Så hør nu dette, du som lever i dine lyster, som sitter så trygg, du som sier i ditt hjerte: Jeg og ingen annen! Jeg skal ikke sitte som enke og ikke vite hvad det er å være barnløs!

Ita ngarud denggem daytoy, sika a mangay-ayat iti ragragsak ken sika nga agtugtugaw a sitatalged, sika a mangibagbaga iti pusom, “Agbibiagak, ket awanen ti sabali pay a kas kaniak; saanakto a pulos nga agtugaw a kas balo, wenno saankonto a pulos a mapadasan ti mapukawan kadagiti annak.”

9 Men begge disse ting skal komme over dig i et øieblikk, på en dag, både barnløshet og enkestand; i fullt mål kommer de over dig tross dine mangfoldige trolldomskunster, tross dine mange besvergelser.

Ngem iti apagkanito iti maysa la nga aldaw, mapasamakto kenka dagitoy dua a banag: ti pannakapukaw kadagiti annak ken ti pannakabalo: awanto iti makalapped iti iyuumay dagitoy kenka, uray no ipakatmo iti panagsalamangkam, ken adu a kita iti panaganito ken an-anib.

10 Du stolte på din ondskap, du sa: Det er ingen som ser mig. Din visdom og din kunnskap har forført dig, så du sa i ditt hjerte: Jeg og ingen annen!

Nagtalekka iti kinadangkesmo; kinunam, “Awan iti makakitkita kaniak;” Iyaw-awannaka ti kinasiribmo ken pannakaammom, ngem kinunam iti pusom, “Agbibiagak, ket awanen ti sabali pay a kas kaniak.”

11 Så skal det da komme over dig en ulykke som du ikke kan mane bort, og en ødeleggelse skal ramme dig, som du ikke skal makte å avvende ved noget sonoffer, og en undergang som du ikke vet om, skal komme brått over dig.

Agdissuorto kenka ti didigra; saanmonto a mapasardeng daytoy babaen iti panaganitom. Agdissuorto kenka ti pannakadadael; saanmoto a maliklikan daytoy. Kellaatto nga umay kenka ti didigra a saanmo daytoy a mapakpakadaan.

12 Stå frem med dine besvergelser og med dine mangfoldige trolldomskunster, som du har gjort dig møie med fra din ungdom av! Kanskje du kunde hjelpe dig med dem, kanskje du kunde skremme ulykken bort.

Ipakatmo ti panangsalamangkam ken panaganitom nga inar-aramidmo a sipupudno sipud pay kinaubingmo; bareng no agballigika, bareng no mapapanawmo ti didigra.

13 Du har trettet dig ut med dine mange råd; la dem stå frem og frelse dig, de som har inndelt himmelen, stjernekikkerne, de som hver måned kunngjør de ting som skal komme over dig!

Nabannogka iti adu a panakiyumanmo; tumakder koma dagidiay a tattao ket isalakandaka—dagiti mangad-adal kadagiti langit ken kadagiti bitbituen, dagidiay mangiparparangarang iti baro a bulan—isalakandaka koma iti mabalin a mapasamak kenka.

14 Se, de er som halm, ilden brenner dem op, de kan ikke redde sitt eget liv fra luens makt; det er ingen glør å varme sig ved, ingen ild å sitte omkring.

Kitaem, agbalidanto a kasla garami. Uramento ida ti apuy. Saandanto a maisalakan dagiti bagbagida manipud iti apuy. Awanto beggang a mangpapudot kadakuada ken apuy a paginudoanda!

15 Således går det for dig med dem som du har strevet for; de som drev handel med dig fra din ungdom av, de farer hit og dit, hver til sin kant; det er ingen som frelser dig.

Awanto ti maganabmo kadagidiay a nagbanbannogam, kadagidiay nagtagtagilakoam manipud kinaagtutubom; magsipanawda, tunggal maysa iti dalanna; awanto ti siasinoman a mangisalakan kenka.