Esaias 47
1 Stig ned og sett dig i støvet, du jomfru, Babels datter! Sett dig på jorden uten trone, du kaldeernes datter! For de skal ikke mere kalle dig den fine og kjælne.
Come down and sit in the dust, virgin daughter of Babylon; sit on the ground without a throne, daughter of the Chaldeans. You will no longer be called dainty and delicate.
2 Ta fatt på kvernen og mal mel, slå op ditt slør, løft slepet op, gjør benet bart, vad over elver!
Take the millstone and grind flour; remove your veil, strip off your flowing robe, uncover your legs, cross the streams.
3 Din blusel skal bli avdekket, og din skam bli sett; hevn vil jeg ta og ikke spare noget menneske.
Your nakedness will be uncovered, yes, your shame will be seen: I will take vengeance and will not spare a man.
4 Vår gjenløser - hans navn er Herren, hærskarenes Gud, Israels Hellige.
Our Redeemer, Yahweh of hosts is his name, the Holy One of Israel.
5 Sitt taus og gå inn i mørket, du kaldeernes datter! For de skal ikke mere kalle dig rikenes dronning.
Sit in silence and go into darkness, daughter of the Chaldeans; for you will no longer be called queen of kingdoms.
6 Jeg var vred på mitt folk, vanhelliget min arv og gav dem i din hånd, du viste dem ikke barmhjertighet, endog på oldingen lot du ditt åk tynge hårdt.
I was angry with my people; I defiled my heritage and gave them over into your hand, but you showed them no mercy; you placed a very heavy yoke on the old people.
7 Og du sa: Til evig tid skal jeg være dronning, så du ikke la dig dette på hjerte og ikke tenkte på hvad enden på det skulde bli.
You said, “I will rule forever as sovereign queen.” You did not take these things to heart, nor did you consider how they would turn out.
8 Så hør nu dette, du som lever i dine lyster, som sitter så trygg, du som sier i ditt hjerte: Jeg og ingen annen! Jeg skal ikke sitte som enke og ikke vite hvad det er å være barnløs!
So now hear this, you who love pleasure and sit securely; you who say in your heart, “I exist, and there is no one else like me; I will never sit as a widow, nor will I ever experience loss of children.”
9 Men begge disse ting skal komme over dig i et øieblikk, på en dag, både barnløshet og enkestand; i fullt mål kommer de over dig tross dine mangfoldige trolldomskunster, tross dine mange besvergelser.
But these two things will come to you in a moment in one day: the loss of children and widowhood; in full force they will come on you, despite your sorceries and your many incantations and amulets.
10 Du stolte på din ondskap, du sa: Det er ingen som ser mig. Din visdom og din kunnskap har forført dig, så du sa i ditt hjerte: Jeg og ingen annen!
You have trusted in your wickedness; you have said, “No one sees me”; your wisdom and your knowledge lead you astray, but you say in your heart, “I exist, and there is no one else like me.”
11 Så skal det da komme over dig en ulykke som du ikke kan mane bort, og en ødeleggelse skal ramme dig, som du ikke skal makte å avvende ved noget sonoffer, og en undergang som du ikke vet om, skal komme brått over dig.
Disaster will overcome you; you will not be able to drive it away with your incantations. Destruction will fall on you; you will not be able to ward it off. Calamity will strike you suddenly, before you know it.
12 Stå frem med dine besvergelser og med dine mangfoldige trolldomskunster, som du har gjort dig møie med fra din ungdom av! Kanskje du kunde hjelpe dig med dem, kanskje du kunde skremme ulykken bort.
Persist in casting your spells and your many sorceries which you have faithfully recited since your childhood; perhaps you will be successful, perhaps you will scare away disaster.
13 Du har trettet dig ut med dine mange råd; la dem stå frem og frelse dig, de som har inndelt himmelen, stjernekikkerne, de som hver måned kunngjør de ting som skal komme over dig!
You are tired out with your many consultations; let those men stand up and save you—those who chart the heavens and look at the stars, those who declare the new moons—let them save you from what will happen to you.
14 Se, de er som halm, ilden brenner dem op, de kan ikke redde sitt eget liv fra luens makt; det er ingen glør å varme sig ved, ingen ild å sitte omkring.
See, they will become like stubble. The fire will burn them up. They will not save themselves from the hand of the flame. There are no coals to warm them and no fire for them to sit by!
15 Således går det for dig med dem som du har strevet for; de som drev handel med dig fra din ungdom av, de farer hit og dit, hver til sin kant; det er ingen som frelser dig.
This is what they have become to you— those with whom you have worked, and you have bought and sold with them since your youth— they wandered about each one in his own direction; there is no one who can rescue you.”
