Esaias 47
1 Stig ned og sett dig i støvet, du jomfru, Babels datter! Sett dig på jorden uten trone, du kaldeernes datter! For de skal ikke mere kalle dig den fine og kjælne.
Come down, and sit in the dust, O virgin, daughter of Babylon! Sit on the ground without a throne, O daughter of the Chaldaeans! For thou shalt no longer be called the tender and delicate!
2 Ta fatt på kvernen og mal mel, slå op ditt slør, løft slepet op, gjør benet bart, vad over elver!
Take the mill-stones and grind meal; Raise thy veil, lift up thy train; Make bare the leg, wade through the streams!
3 Din blusel skal bli avdekket, og din skam bli sett; hevn vil jeg ta og ikke spare noget menneske.
Thy nakedness shall be uncovered, And thy shame shall be seen. I will take vengeance; I will make peace with none.
4 Vår gjenløser - hans navn er Herren, hærskarenes Gud, Israels Hellige.
Our Redeemer, Jehovah of hosts is his name, The Holy One of Israel.
5 Sitt taus og gå inn i mørket, du kaldeernes datter! For de skal ikke mere kalle dig rikenes dronning.
Sit thou in silence; go into darkness, O daughter of the Chaldaeans! For thou shalt no more be called the mistress of kingdoms.
6 Jeg var vred på mitt folk, vanhelliget min arv og gav dem i din hånd, du viste dem ikke barmhjertighet, endog på oldingen lot du ditt åk tynge hårdt.
I was angry with my people; I profaned my inheritance, And gave them into thy hand; Thou didst show them no mercy; Even upon the aged didst thou lay a very grievous yoke.
7 Og du sa: Til evig tid skal jeg være dronning, så du ikke la dig dette på hjerte og ikke tenkte på hvad enden på det skulde bli.
Thou saidst, “I shall be mistress forever”; So that thou didst not lay these things to thy heart, Nor consider what would be the end of them.
8 Så hør nu dette, du som lever i dine lyster, som sitter så trygg, du som sier i ditt hjerte: Jeg og ingen annen! Jeg skal ikke sitte som enke og ikke vite hvad det er å være barnløs!
But hear thou this, thou that art given to pleasure! That sittest in security, And sayest in thy heart, “I am, and there is none besides me; I shall not be a widow, Nor see myself childless!”
9 Men begge disse ting skal komme over dig i et øieblikk, på en dag, både barnløshet og enkestand; i fullt mål kommer de over dig tross dine mangfoldige trolldomskunster, tross dine mange besvergelser.
Behold, both these things shall come upon thee suddenly, in one day, Loss of children, and widowhood; In full measure shall they come upon thee, In spite of thy many sorceries, And the great abundance of thy enchantments.
10 Du stolte på din ondskap, du sa: Det er ingen som ser mig. Din visdom og din kunnskap har forført dig, så du sa i ditt hjerte: Jeg og ingen annen!
Thou didst trust in thy wickedness, and saidst, “No one seeth me”; Thy wisdom and thy knowledge have led thee astray; Thou saidst in thy heart, “I am, and there is none besides me”;
11 Så skal det da komme over dig en ulykke som du ikke kan mane bort, og en ødeleggelse skal ramme dig, som du ikke skal makte å avvende ved noget sonoffer, og en undergang som du ikke vet om, skal komme brått over dig.
Therefore shall evil come upon thee, of which thou shalt not know the dawn; And mischief shall fall upon thee, which thou shalt not be able to expiate; Suddenly shall desolation come upon thee, when thou thinkest not of it.
12 Stå frem med dine besvergelser og med dine mangfoldige trolldomskunster, som du har gjort dig møie med fra din ungdom av! Kanskje du kunde hjelpe dig med dem, kanskje du kunde skremme ulykken bort.
Persevere now in thy enchantments; In the multitude of thy sorceries, in which thou hast labored from thy youth; Perhaps thou mayst be profited by them! Perhaps thou mayst make thyself feared!
13 Du har trettet dig ut med dine mange råd; la dem stå frem og frelse dig, de som har inndelt himmelen, stjernekikkerne, de som hver måned kunngjør de ting som skal komme over dig!
Art thou wearied with thy many devices? Let them stand up, then, and save thee, The observers of the heavens, the star-gazers, They that prognosticate at every new moon The things that shall come upon thee!
14 Se, de er som halm, ilden brenner dem op, de kan ikke redde sitt eget liv fra luens makt; det er ingen glør å varme sig ved, ingen ild å sitte omkring.
Behold, they shall be like stubble; the fire shall burn them up; They shall not deliver themselves from the power of the flame; Not a coal shall be left of them to warm one, Nor a spark of fire to sit by.
15 Således går det for dig med dem som du har strevet for; de som drev handel med dig fra din ungdom av, de farer hit og dit, hver til sin kant; det er ingen som frelser dig.
Thus shall it be with them with whom thou hast labored; Thus with them with whom thou hast trafficked from thy youth; They shall go every one his own way; None shall help thee.
