Esaias 46
1 Bel segner, Nebo faller om; deres billeder overgis til dyr og fe; de som I bar, legges som en byrde på de trette dyr.
Bǝl bolsa tiz pükti, Nebo engixiwatidu; Ularning mǝbudliri ulaƣlarning zemmisigǝ, kalilarning zimmisigǝ qüxti; Silǝr kɵtürgǝn nǝrsiliringlar ǝmdi ulaƣlarƣa artilƣan bolup, Ⱨalsiz ulaƣlarƣa eƣir yük bolidu!
2 De faller om, segner alle sammen, de kan ikke redde byrden, og selv går de bort i fangenskap.
Ular engixidu, birliktǝ tiz pükixidu; Ular muxu yükni ⱪutⱪuzalmaydu, Bǝlki ɵzliri ǝsirgǝ qüxidu.
3 Hør på mig, I av Jakobs hus og alle I som er blitt igjen av Israels hus, I som er lagt på mig fra mors liv, som jeg har båret fra mors skjød!
I Yaⱪupning jǝmǝti, Xundaⱪla Israil jǝmǝtining ⱪaldisi, Ananglarning ⱪorsiⱪidiki qaƣdin tartip üstümgǝ artilƣanlar, Baliyatⱪudiki qaƣdin tartip kɵtürülüp kǝlgǝnlǝr, — Manga ⱪulaⱪ selinglar!
4 Like til eders alderdom er jeg den samme, og til I får grå hår, vil jeg bære eder; jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte eder, jeg vil bære og redde eder.
Silǝr ⱪeriƣuqimu Mǝn yǝnila xundaⱪturmǝn, Qeqinglar aⱪarƣuqimu Mǝn silǝrni yüdüp yürimǝn; Silǝrni yasiƣan Mǝndurmǝn, silǝrni kɵtürimǝn; Silǝrni yüdüp ⱪutⱪuzimǝn.
5 Hvem vil I ligne mig med og stille mig sammen med? Hvem vil I sammenligne mig med, så vi skulde være like?
Əmdi Meni kimgǝ ohxatmaⱪqi, Yaki kimni Manga tǝng ⱪilmaⱪqisilǝr? Uni Manga ohxax dǝp, Silǝr kimni Mǝn bilǝn selixturmaⱪqisilǝr?
6 De ryster gull ut av pungen og veier sølv på vekten, de leier en gullsmed som skal gjøre det til en gud, så de kan falle ned og tilbede;
Ular bolsa ⱨǝmyanidin altunni qeqip berip, Kümüxnimu taraziƣa salidu, Bir zǝrgǝrni yalliwalidu, U bir mǝbudni yasap beridu; Ular yiⱪilidu, dǝrwǝⱪǝ qoⱪunidu!
7 de løfter ham op, de bærer ham på skulderen og setter ham på hans plass, og han står der og flytter sig ikke fra sitt sted; om nogen roper til ham, svarer han ikke og redder ham ikke av nød.
Ular uni mürisigǝ artidu, Uni kɵtürüp, ɵz orniƣa ⱪoyidu; Andin u axu yǝrdǝ ɵrǝ turidu; U ornidin ⱪozƣilalmaydu; Birsi uningƣa yelinip tilǝydu, Lekin u jawab bǝrmǝydu; U kixini awariqilikidin ⱪutⱪuzmaydu.
8 Kom dette i hu og vær faste! Ta det til hjerte, I overtredere!
Muxu ixlarni esinglarda tutunglar; Xundaⱪla ɵzünglarni ⱨǝⱪiⱪiy ǝrkǝklǝrdǝk kɵrsitinglar; I, itaǝtsizlǝr, Buni esinglarƣa kǝltürünglar;
9 Kom i hu de forrige ting fra gammel tid, at jeg er Gud, og ingen annen, at jeg er Gud, og at det er ingen som jeg,
Ilgiriki ixlarni, yǝni ⱪǝdimdin bolƣan ixlarni esinglarƣa kǝltürünglar; Qünki Mǝn Tǝngridurmǝn, baxⱪa biri yoⱪtur; Mǝn Hudadurmǝn, Manga ohxaxlar yoⱪtur;
10 jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra fordums tid det som ikke er skjedd, jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg,
Mǝn: «Mening bekitkinim orunlinidu, Kɵnglümgǝ barliⱪ pükkǝnlǝrni ǝmǝlgǝ axurmay ⱪoymaymǝn» dǝp, Ixning nǝtijisini baxtila, Aldin’ala tehi ⱪilinmiƣan ixlarni ayan ⱪilip eytⱪuqidurmǝn;
11 jeg som kaller fra Østen en rovfugl, fra et land langt borte en mann som skal fullbyrde mitt råd; jeg har både sagt det og vil la det komme; jeg har uttenkt det, jeg vil også gjøre det.
Künqiⱪixtin yirtⱪuq bir ⱪuxni, Yǝni kɵnglümgǝ pükkinimni ada ⱪilƣuqi bir adǝmni yiraⱪ yurttin qaⱪirƣuqidurmǝn. Bǝrⱨǝⱪ, Mǝn sɵz ⱪilƣan, Bǝrⱨǝⱪ, Mǝn uni qoⱪum ǝmǝlgǝ axurimǝn; Buni niyǝt ⱪilƣanmǝn, Bǝrⱨǝⱪ, Mǝn uni wujudⱪa qiⱪirimǝn.
12 Hør på mig, I sterke ånder, I som er langt borte fra rettferdighet!
I ⱨǝⱪⱪaniyliⱪtin yiraⱪ kǝtkǝn jaⱨillar, Manga ⱪulaⱪ selinglar: —
13 Jeg lar min rettferdighet komme nær, den er ikke langt borte, og min frelse dryger ikke; jeg gir frelse i Sion og min herlighet til Israel.
Mǝn ⱨǝⱪⱪaniyliⱪimni yeⱪin ⱪilimǝn, U yiraⱪlaxmaydu; Xuningdǝk Mening nijatim ⱨǝm keqikmǝydu; Mǝn Zionƣa nijat yǝtküzüp, Israilƣa julaliⱪ-güzǝllikimni tiklǝp berimǝn».
