Esaias 43

1 Og nu, så sier Herren, som skapte dig, Jakob, og som dannet dig, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst dig, kalt dig ved navn, du er min.

But now the LORD who created you, Jacob, and he who formed you, Israel, says: “Do not be afraid, for I have redeemed you. I have called you by your name. You are mine.

2 Når du går gjennem vann, så er jeg med dig, og gjennem elver, så skal de ikke overskylle dig; når du går gjennem ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne dig;

When you pass through the waters, I will be with you, and through the rivers, they will not overflow you. When you walk through the fire, you will not be burned, and flame will not scorch you.

3 for jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser; jeg gir Egypten til løsepenger for dig, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted.

For I am the LORD your God, the Holy One of Israel, your Savior. I have given Egypt as your ransom, Ethiopia and Seba in your place.

4 Fordi du er dyrebar i mine øine, fordi du er aktet høit og jeg elsker dig, så gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv.

Since you have been precious and honored in my sight, and I have loved you, therefore I will give people in your place, and nations instead of your life.

5 Frykt ikke! Jeg er med dig. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle dig.

Do not be afraid, for I am with you. I will bring your offspring from the east, and gather you from the west.

6 Jeg vil si til Norden: Gi dem hit, og til Syden: Hold dem ikke tilbake, la mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende,

I will tell the north, ‘Give them up!’ and tell the south, ‘Do not hold them back! Bring my sons from far away, and my daughters from the ends of the earth—

7 hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort.

everyone who is called by my name, and whom I have created for my glory, whom I have formed, yes, whom I have made.’”

8 For frem et blindt folk som dog har øine, og døve som dog har ører!

Bring out the blind people who have eyes, and the deaf who have ears.

9 La alle hedningefolk samle sig, alle folkeferd komme sammen! Hvem blandt dem er det som kunngjør slikt? La dem si oss hvad de tidligere har spådd! La dem stille sine vidner, så de kan få rett, la dem høre og si: Det er sannhet!

Let all the nations be gathered together, and let the peoples be assembled. Who among them can declare this, and show us former things? Let them bring their witnesses, that they may be justified, or let them hear, and say, “That is true.”

10 I er mine vidner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, forat I skal kjenne og tro mig og forstå at jeg er Gud; før mig er ingen gud blitt til, og efter mig skal det ingen komme.

“You are my witnesses,” says the LORD, “With my servant whom I have chosen; that you may know and believe me, and understand that I am he. Before me there was no God formed, neither will there be after me.

11 Jeg, jeg er Herren, og foruten mig er det ingen frelser.

I myself am the LORD. Besides me, there is no savior.

12 Jeg har forkynt det og frelst, jeg har kunngjort det, og der var ingen fremmed gud blandt eder. I er mine vidner, sier Herren, og jeg er Gud.

I have declared, I have saved, and I have shown, and there was no strange god among you. Therefore you are my witnesses”, says the LORD, “and I am God.

13 Endog fra dag blev til, er jeg det, og det er ingen som redder av min hånd; jeg gjør en gjerning, og hvem gjør den ugjort?

Yes, since the day was, I am he. There is no one who can deliver out of my hand. I will work, and who can hinder it?”

14 Så sier Herren, eders gjenløser, Israels Hellige: For eders skyld sender jeg bud til Babel og lar dem alle sammen flykte nedover elven, jeg lar kaldeerne flykte på de skib som var deres lyst.

The LORD, your Redeemer, the Holy One of Israel says: “For your sake, I have sent to Babylon, and I will bring all of them down as fugitives, even the Chaldeans, in the ships of their rejoicing.

15 Jeg er Herren, eders Hellige, Israels skaper, eders konge.

I am the LORD, your Holy One, the Creator of Israel, your King.”

16 Så sier Herren, som gjorde vei i havet og sti i mektige vann,

The LORD, who makes a way in the sea, and a path in the mighty waters,

17 som lot vogner og hester, hær og krigsmakt dra ut - alle sammen ligger de der, de står ikke op, de er slukket, som en tande sluknet de -:

who brings out the chariot and horse, the army and the mighty man (they lie down together, they shall not rise; they are extinct, they are quenched like a wick) says:

18 Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden!

“Do not remember the former things, and do not consider the things of old.

19 Se, jeg gjør noget nytt, nu skal det spire frem; skal I ikke opleve det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.

Behold, I will do a new thing. It springs out now. Do not you know it? I will even make a way in the wilderness, and rivers in the desert.

20 Markens ville dyr, sjakaler og strutser, skal ære mig fordi jeg gir vann i ørkenen, strømmer i ødemarken, så mitt folk, mine utvalgte, kan drikke.

The animals of the field, the jackals and the ostriches, shall honor me, because I give water in the wilderness and rivers in the desert, to give drink to my people, my chosen,

21 Det folk jeg har dannet mig, skal forkynne min pris.

the people which I formed for myself, that they might declare my praise.

22 Men mig har du ikke påkalt; Jakob, så du gjorde dig møie for mig, Israel!

Yet you have not called on me, Jacob; but you have been weary of me, Israel.

23 Du har ikke gitt mig dine brennoffers får og ikke æret mig med dine slaktoffer; jeg har ikke trettet dig med matoffer og ikke voldt dig møie med virak.

You have not brought me any of your sheep for burnt offerings, neither have you honored me with your sacrifices. I have not burdened you with offerings, nor wearied you with frankincense.

24 Du har ikke kjøpt mig Kalmus for sølv og ikke mettet mig med dine slaktoffers fedme; du har bare trettet mig med dine synder, voldt mig møie med dine misgjerninger.

You have bought me no sweet cane with money, nor have you filled me with the fat of your sacrifices, but you have burdened me with your sins. You have wearied me with your iniquities.

25 Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.

I, even I, am he who blots out your transgressions for my own sake; and I will not remember your sins.

26 Minn mig, la oss gå i rette med hverandre! Fortell du, så du kan få rett!

Put me in remembrance. Let us plead together. Declare your case, that you may be justified.

27 Din første far syndet, og dine talsmenn falt fra mig;

Your first father sinned, and your teachers have transgressed against me.

28 så vanhelliget jeg de hellige høvdinger og overgav Jakob til bann og Israel til spott.

Therefore I will profane the princes of the sanctuary; and I will make Jacob a curse, and Israel an insult.”