Esaias 42

1 Se min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene.

Iată, pe servitorul meu pe care îl înalţ, alesul meu, în care sufletul meu se desfată; am pus duhul meu peste el, el va aduce judecată neamurilor.

2 Han skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin røst høre på gaten.

El nu va striga, nici nu îşi va ridica vocea, nici nu va face ca vocea lui să fie auzită în stradă.

3 Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende tande skal han ikke slukke; på rette måte skal han føre retten ut til dem.

O trestie frântă el nu o va rupe şi inul fumegând nu îl va stinge, va aduce judecata la adevăr.

4 Han skal ikke bli mødig, og hans kraft ikke bli knekket før han får grunnlagt retten på jorden; og på hans lov venter øene.

Nu va slăbi nici nu se va descuraja până ce nu va fi aşezat judecata pe pământ; şi insulele vor aştepta legea lui.

5 Så sier Gud Herren, som skapte himmelen og utspente den, som bredte ut jorden med det som gror på den, som gir ånde til folket som bor på den, og ånd til dem som ferdes på den:

Astfel spune Dumnezeu DOMNUL, cel ce a creat cerurile şi le-a întins; cel ce a desfăşurat pământul şi ceea ce vine din el; cel ce dă suflare oamenilor pe acesta şi duh celor ce umblă pe el:

6 Jeg, Herren, har kalt dig i rettferd og tatt dig ved hånden, og jeg vil verne dig og gjøre dig til en pakt for folket, til et lys for hedningene,

Eu, DOMNUL, te-am chemat în dreptate şi te voi ţine de mână şi te voi ţine şi te voi da ca un legământ al poporului, ca o lumină a neamurilor,

7 forat du skal åpne blinde øine, føre de bundne ut av fengslet og føre dem som sitter i mørke, ut av fangehuset.

Pentru a deschide ochii orbi, pentru a scoate prizonierii din închisoare [şi] pe cei care şed în întuneric, afară din casa închisorii.

8 Jeg er Herren, det er mitt navn, og jeg gir ikke nogen annen min ære eller de utskårne billeder min pris.

Eu sunt DOMNUL, acesta este numele meu, şi gloria mea nu o voi da altuia, nici lauda mea chipurilor cioplite.

9 De ting som er forkynt tidligere, se, de er kommet, og nu forkynner jeg nye ting; før de spirer frem, lar jeg eder høre om dem.

Iată, cele dintâi s-au întâmplat şi lucruri noi vestesc, vă spun despre ele înainte să răsară.

10 Syng Herren en ny sang, hans pris fra jordens ende, I som farer ut på havet, og alt som fyller det, I øer og I som bor der!

Cântaţi DOMNULUI o cântare nouă [şi] lauda lui de la marginea pământului, voi care coborâţi la mare şi tot ceea ce este în ea, insulele şi locuitorii acestora.

11 Ørkenen og dens byer skal opløfte røsten, de teltbyer hvor Kedar bor; de som bor på fjellet, skal juble, fra fjelltoppene skal de rope høit.

Pustiul şi cetăţile acestuia să îşi ridice vocea lor, satele locuite din Chedar, să cânte locuitorii stâncii, să strige de pe vârful munţilor.

12 De skal gi Herren ære og forkynne hans pris på øene.

Să dea glorie DOMNULUI şi să vestească lauda lui în insule.

13 Herren skal dra ut som en kjempe, som en krigsmann egge sin harme; han skal rope høit, ja skrike; mot sine fiender skal han vise sin makt.

DOMNUL va înainta ca un viteaz, va stârni gelozie ca un bărbat de război, el va striga, da, va răcni; va învinge pe duşmanii săi.

14 Jeg har tidd fra eldgammel tid, jeg talte ikke, jeg holdt mig tilbake. Nu vil jeg skrike som den fødende kvinne, jeg vil puste og fnyse.

Mult timp am tăcut; am fost liniştit [şi] m-am stăpânit, acum voi striga precum o femeie în travaliu; voi distruge şi voi mânca îndată.

15 Jeg vil legge fjell og hauger øde og la alle deres urter tørke bort, og jeg vil gjøre elver til land og tørke ut sjøer.

Voi risipi munţii şi dealurile şi voi usca toate ierburile lor; şi râurile le voi face insule şi voi usca iazurile.

16 Og jeg vil føre blinde på en vei de ikke kjenner; på stier de ikke kjenner, vil jeg la dem ferdes; jeg vil gjøre mørke steder for deres åsyn til lys og bakker til sletteland. Dette er de ting jeg vil gjøre, jeg vil visselig ikke la det være.

Şi voi aduce orbii pe o cale ce nu au cunoscut-o; îi voi conduce pe căi ce nu le-au cunoscut, voi face întunericul lumină înaintea lor şi voi îndrepta lucrurile strâmbe. Aceste lucruri le voi face şi nu îi voi părăsi.

17 De skal vike tilbake og bli storlig til skamme de som setter sin lit til utskårne billeder, som sier til støpte billeder: I er våre guder.

Ei vor fi întorşi înapoi, vor fi foarte ruşinaţi cei ce se încred în chipuri cioplite, care spun chipurilor turnate: Voi sunteţi dumnezeii noştri.

18 I døve, hør! Og I blinde, lukk øinene op og se!

Auziţi surzilor; şi priviţi orbilor, ca să vedeţi.

19 Hvem er blind uten min tjener og døv som det bud som jeg sender? Hvem er blind som min fortrolige venn, blind som Herrens tjener?

Cine este orb în afară de servitorul meu? Sau surd, ca mesagerul meu pe care l-am trimis? Cine este orb ca cel desăvârşit şi orb ca servitorul DOMNULUI?

20 Du har sett meget, men du tar ikke vare på det, han har åpne ører, men han hører ikke.

Deşi vezi multe lucruri, totuşi nu iei seama [de ele]; deşi deschide urechile, totuşi el nu aude.

21 Det er Herrens vilje å gjøre loven stor og herlig for sin rettferdighets skyld.

DOMNUL se desfată de dragul dreptăţii lui; el va preamări legea şi o va face demnă de cinste.

22 Men det er et røvet og plyndret folk; de ligger alle sammen bundet i huler og skjult i fangehus; de blev røvet, og ingen reddet dem, de blev plyndret, og ingen sa: Gi tilbake!

Dar acesta este un popor jefuit şi prădat; toţi sunt prinşi în găuri şi sunt ascunşi în casele închisorii, sunt ca pradă şi nimeni nu [îi] eliberează; [sunt] jefuiţi şi nimeni nu spune: Restauraţi.

23 Hvem blandt eder vil herefter vende øret til dette, gi akt og høre på det?

Cine dintre voi va pleca urechea la aceasta? Cine va da ascultare şi va auzi pentru timpul ce va veni?

24 Hvem har overgitt Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han som vi syndet mot, og på hvis veier de ikke vilde vandre, og på hvis lov de ikke hørte?

Cine a dat pe Iacob ca jefuire şi pe Israel tâlharilor? Nu DOMNUL, acela împotriva căruia noi am păcătuit? Fiindcă refuză să umble în căile lui şi nu au ascultat de legea lui.

25 Så utøste han over dem sin brennende vrede og en veldig krig; den satte dem i brand rundt omkring, men de forstod det ikke, den brente dem, men de la det ikke på hjerte.

De aceea el a turnat asupra lui furia mâniei sale şi tăria bătăliei şi i-a dat foc de jur împrejur, totuşi el nu şi-a dat seama; şi l-a ars, totuşi nu a pus la inimă.