Esaias 41
1 Ti og hør på mig, I øer! Og folkene, la dem iføre sig ny kraft, la dem komme hit og så tale! La oss sammen trede frem for retten!
Be silent to me O islands and peoples let them renew strength let them approach then let them speak together for judgment let us draw near.
2 Hvem vakte fra Østen ham som seieren møter hvor han setter sin fot? Han gir folkeslag i hans vold og lar ham herske over konger, gjør deres sverd til støv, deres bue til strå som føres bort av vinden.
Who? has he stirred up from [the] east righteousness he calls him to foot his he delivers up before him nations and kings he subdues he makes [them] like dust sword his like chaff driven about bow his.
3 Han forfølger dem, drar frem i sikkerhet på en sti hvor han før ikke kom med sine føtter.
He pursues them he passes on peace a path with feet his not he comes.
4 Hvem utrettet og gjorde dette? - Han som kalte slektene frem fra begynnelsen; jeg, Herren, er den første, og hos de siste er jeg også.
Who? has he done [it] and has he accomplished [it]? calling forth the generations from [the] beginning I Yahweh [am] first and with [the] last I [am] he.
5 Øene ser det og frykter, jordens ender bever; de rykker frem og kommer.
They have seen islands so they may be afraid [the] ends of the earth they tremble they have drawn near and they have come!
6 Den ene hjelper den andre, og til sin bror sier han: Vær frimodig!
Each neighbor his they help and to brother his he says be strong.
7 Treskjæreren setter mot i gullsmeden, den som glatter med hammeren, i den som hamrer på ambolten, og han sier om loddingen: Den er god, og han fester billedet med spiker, forat det skal stå støtt.
And he encouraged a craftsman a metalsmith a smoother of a hammer a striker of an anvil saying of the soldering [is] good it and he strengthened it with nails not it will be shaken.
8 Og du Israel, min tjener, Jakob, som jeg utvalgte, ætling av min venn Abraham!
And you O Israel servant my Jacob whom I have chosen you [the] offspring of Abraham friend my.
9 Du som jeg tok ved hånden og hentet fra jordens ender og kalte fra dens ytterste kanter, og til hvem jeg sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt dig og ikke forkastet dig!
Whom I took hold of you from [the] ends of the earth and from remotest parts its I called you and I said to you [are] servant my you I have chosen you and not I have rejected you.
10 Frykt ikke, for jeg er med dig! Se dig ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker dig og hjelper dig og holder dig oppe med min rettferds høire hånd.
May not you be afraid for [am] with you I may not you fear for I [am] God your I have strengthened you also I have helped you also I have supported you with [the] right [hand] of righteousness my.
11 Se, de skal bli til spott og skam alle de som harmes på dig; de skal bli til intet og gå til grunne de menn som tretter med dig;
There! they will be ashamed and they may be put to shame all those [who] are angry with you they will be as nothing so they may perish [the] people of strife your.
12 du skal søke dem og ikke finne dem, de menn som kives med dig; de skal bli til intet og til ingenting de menn som fører krig mot dig.
You will seek them and not you will find them [the] people of strife your they will be as nothing and as nothing [the] people of warfare your.
13 For jeg er Herren din Gud, som holder dig fast ved din høire hånd, som sier til dig: Frykt ikke! Jeg hjelper dig.
For I [am] Yahweh God your [who] takes hold of right [hand] your who says to you may not you be afraid I I will help you.
14 Frykt ikke, Jakob, du usle makk, du Israels lille flokk! Jeg hjelper dig, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.
May not you be afraid O worm of Jacob O men of Israel I I will help you [the] utterance of Yahweh and [is] redeemer your [the] holy [one] of Israel.
15 Se, jeg gjør dig til en skarp, ny treskevogn med mange tagger; du skal treske fjell og knuse dem, og hauger skal du gjøre til agner.
Here! I will make you a threshing-sledge sharp new an owner of teeth you will thresh mountains so you may crush [them] and hills like chaff you will make.
16 Du skal kaste dem med skovl, og vind skal føre dem bort, og storm skal sprede dem; men du skal fryde dig i Herren, rose dig av Israels Hellige.
You will winnow them and a wind it will carry away them and a tempest it will scatter them and you you will be glad in Yahweh in [the] holy [one] of Israel you will boast.
17 De elendige og fattige søker efter vann, men det er ikke noget; deres tunge brenner av tørst. Jeg, Herren, jeg vil svare dem; jeg, Israels Gud, jeg vil ikke forlate dem.
The poor [people] and the needy [people] [are] seeking water and there not tongue their with thirst it is dry I Yahweh I will answer them [the] God of Israel not I will forsake them.
18 Jeg vil la elver velle frem på bare hauger og kilder midt i daler; jeg vil gjøre en ørken til en sjø og et tørt land til vannrike kilder;
I will open on bare heights rivers and in [the] middle of valleys springs I will make [the] wilderness a pool of water and a land dry springs of water.
19 Jeg vil la sedrer, akasier, myrter og oljetrær vokse frem i ørkenen; jeg vil la cypress, lønn og buksbom sammen gro på den øde mark,
I will put in the wilderness cedar[s] acacia tree[s] and myrtle tree[s] and tree[s] of oil I will set in the desert plain cypress[es] elm[s] and box tree[s] together.
20 forat de alle sammen skal se og kjenne og legge sig på hjerte og forstå at Herrens hånd har gjort dette, og Israels Hellige skapt det.
So that they may see so they may know so they may set so they may have insight all together that [the] hand of Yahweh it has done this and [the] holy [one] of Israel he has created it.
21 Kom hit med eders sak, sier Herren; kom frem med eders bevisgrunner, sier Jakobs konge.
Bring near case your he says Yahweh bring near arguments your he says [the] king of Jacob.
22 La dem komme frem med dem og kunngjøre for oss hvad som skal hende! Kunngjør hvad det er I tidligere har spådd, så vi kan akte på det og lære dets utfall å kjenne! Eller la oss høre de tilkommende ting!
Let them bring [them] near and they may tell to us [the things] which they will happen the former [things] - what? [were] they tell so let us take [them] heart our so we may know end their or the coming [things] proclaim to us.
23 Kunngjør hvad som skal komme herefter, så vi kan vite at I er guder! Ja, gjør noget godt eller noget ondt, så vi med forundring kan se det alle sammen!
Tell the [things] coming to afterwards so let us know that [are] gods you also you will do good and you may do harm and let us fear (so let us see *Q(K)*) altogether.
24 Se, I er intet, og eders gjerning ingenting; en vederstyggelighet er den som velger eder.
Here! you [are] from nothing and work your [is] from something worthless [is] an abomination [one who] he chooses you.
25 Jeg vakte ham fra Norden, og han kom, fra solens opgang han som skal påkalle mitt navn; han skal trampe på fyrster som de var ler, lik en pottemaker som elter dynd.
I have stirred up from [the] north and he has come from [the] rising of [the] sun he will call on name my so he may come officials like mud and like a potter [who] he tramples clay.
26 Hvem har kunngjort dette fra begynnelsen, så vi kunde vite det, og fra fordums tid, så vi kunde si: Han har rett? Ingen har kunngjort noget, ingen har forkynt noget, og ingen har hørt eder si noget.
Who? did he tell [it] from [the] beginning so we may know and from before so we may say correct also there not [was one who] told also there not [was one who] proclaimed also there not [was one who] heard words your.
27 Jeg er den første som sier til Sion: Se, se, der er de, og som sender Jerusalem et gledesbud.
A first [one] to Zion here! here [are] they and to Jerusalem a bearer of news I gave.
28 Jeg ser mig om, men der er ingen, og ingen av dem kan gi råd, så jeg kunde spørre dem, og de gi mig svar.
And [when] I may look and there not [is] a person and from these and there not [is] a counselor and I will ask them and they may bring back a word.
29 Se dem alle! Deres gjerninger er intet, ingenting; deres billeder er vind og tomhet.
There! all of them [are] deception [are] nothing deeds their [are] a wind and emptiness molten images their.
