Esaias 41
1 Ti og hør på mig, I øer! Og folkene, la dem iføre sig ny kraft, la dem komme hit og så tale! La oss sammen trede frem for retten!
Keep silence before me, O islands, and let the peoples renew their strength. Let them come near, then let them speak. Let us come near together to judgment.
2 Hvem vakte fra Østen ham som seieren møter hvor han setter sin fot? Han gir folkeslag i hans vold og lar ham herske over konger, gjør deres sverd til støv, deres bue til strå som føres bort av vinden.
Who raised up the righteous man from the east, calls him to his foot, gives nations before him, and makes him rule over kings? He gives them as the dust to his sword, as the driven stubble to his bow.
3 Han forfølger dem, drar frem i sikkerhet på en sti hvor han før ikke kom med sine føtter.
He pursues them, and passes on safely, even by a way that he had not gone with his feet.
4 Hvem utrettet og gjorde dette? - Han som kalte slektene frem fra begynnelsen; jeg, Herren, er den første, og hos de siste er jeg også.
Who has wrought and done it, calling the generations from the beginning? I, Jehovah, the first, and with the last, I am he.
5 Øene ser det og frykter, jordens ender bever; de rykker frem og kommer.
The isles have seen, and fear. The ends of the earth tremble, they draw near, and come.
6 Den ene hjelper den andre, og til sin bror sier han: Vær frimodig!
They help every man his neighbor, and says to his brother, Be of good courage.
7 Treskjæreren setter mot i gullsmeden, den som glatter med hammeren, i den som hamrer på ambolten, og han sier om loddingen: Den er god, og han fester billedet med spiker, forat det skal stå støtt.
So the carpenter encourages the goldsmith, he who smoothes with the hammer, him who smites the anvil, saying of the soldering, It is good, and he fastens it with nails, that it should not be moved.
8 Og du Israel, min tjener, Jakob, som jeg utvalgte, ætling av min venn Abraham!
But thou, Israel, my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend,
9 Du som jeg tok ved hånden og hentet fra jordens ender og kalte fra dens ytterste kanter, og til hvem jeg sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt dig og ikke forkastet dig!
thou whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners thereof, and said to thee, Thou are my servant, I have chosen thee and not cast thee away.
10 Frykt ikke, for jeg er med dig! Se dig ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker dig og hjelper dig og holder dig oppe med min rettferds høire hånd.
Fear thou not, for I am with thee. Be not dismayed, for I am thy God. I will strengthen thee. Yea, I will help thee. Yea, I will uphold thee with the right hand of my righteousness.
11 Se, de skal bli til spott og skam alle de som harmes på dig; de skal bli til intet og gå til grunne de menn som tretter med dig;
Behold, all those who are incensed against thee shall be put to shame and confounded. Those who strive with thee shall be as nothing, and shall perish.
12 du skal søke dem og ikke finne dem, de menn som kives med dig; de skal bli til intet og til ingenting de menn som fører krig mot dig.
Thou shall seek them, and shall not find them, even those who contend with thee. Those who war against thee shall be as nothing, and as a thing of naught.
13 For jeg er Herren din Gud, som holder dig fast ved din høire hånd, som sier til dig: Frykt ikke! Jeg hjelper dig.
For I, Jehovah thy God, will hold thy right hand, saying to thee, Fear not, I will help thee.
14 Frykt ikke, Jakob, du usle makk, du Israels lille flokk! Jeg hjelper dig, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.
Fear not, thou worm Jacob, and ye men of Israel. I will help thee, says Jehovah, and thy Redeemer is the Holy One of Israel.
15 Se, jeg gjør dig til en skarp, ny treskevogn med mange tagger; du skal treske fjell og knuse dem, og hauger skal du gjøre til agner.
Behold, I have made thee as a new sharp threshing instrument having teeth. Thou shall thresh the mountains, and beat them small, and shall make the hills as chaff.
16 Du skal kaste dem med skovl, og vind skal føre dem bort, og storm skal sprede dem; men du skal fryde dig i Herren, rose dig av Israels Hellige.
Thou shall winnow them, and the wind shall carry them away, and the whirlwind shall scatter them. And thou shall rejoice in Jehovah. Thou shall glory in the Holy One of Israel.
17 De elendige og fattige søker efter vann, men det er ikke noget; deres tunge brenner av tørst. Jeg, Herren, jeg vil svare dem; jeg, Israels Gud, jeg vil ikke forlate dem.
The poor and needy seek water, and there is none, and their tongue fails for thirst. I, Jehovah, will answer them. I, the God of Israel, will not forsake them.
18 Jeg vil la elver velle frem på bare hauger og kilder midt i daler; jeg vil gjøre en ørken til en sjø og et tørt land til vannrike kilder;
I will open rivers on the bare heights, and fountains in the midst of the valleys. I will make the wilderness a pool of water, and the dry land springs of water.
19 Jeg vil la sedrer, akasier, myrter og oljetrær vokse frem i ørkenen; jeg vil la cypress, lønn og buksbom sammen gro på den øde mark,
I will put in the wilderness the cedar, the acacia, and the myrtle, and the oil tree. I will set in the desert the fir tree, the pine, and the box tree together,
20 forat de alle sammen skal se og kjenne og legge sig på hjerte og forstå at Herrens hånd har gjort dette, og Israels Hellige skapt det.
that they may see, and know, and consider, and understand together, that the hand of Jehovah has done this, and the Holy One of Israel has created it.
21 Kom hit med eders sak, sier Herren; kom frem med eders bevisgrunner, sier Jakobs konge.
Produce your case, says Jehovah. Bring forth your strong reasons, says the King of Jacob.
22 La dem komme frem med dem og kunngjøre for oss hvad som skal hende! Kunngjør hvad det er I tidligere har spådd, så vi kan akte på det og lære dets utfall å kjenne! Eller la oss høre de tilkommende ting!
Let them bring forth, and declare to us what shall happen. Declare ye the former things, what they are, that we may consider them, and know the latter end of them, or show us things to come.
23 Kunngjør hvad som skal komme herefter, så vi kan vite at I er guder! Ja, gjør noget godt eller noget ondt, så vi med forundring kan se det alle sammen!
Declare the things that are to come hereafter, that we may know that ye are gods. Yea, do good, or do evil, that we may be dismayed, and behold it together.
24 Se, I er intet, og eders gjerning ingenting; en vederstyggelighet er den som velger eder.
Behold, ye are of nothing, and your work is of naught. An abomination is he who chooses you.
25 Jeg vakte ham fra Norden, og han kom, fra solens opgang han som skal påkalle mitt navn; han skal trampe på fyrster som de var ler, lik en pottemaker som elter dynd.
I have raised up him from the north, and he has come, him who calls upon my name from the rising of the sun. And he shall come upon rulers as upon mortar, and as the potter treads clay.
26 Hvem har kunngjort dette fra begynnelsen, så vi kunde vite det, og fra fordums tid, så vi kunde si: Han har rett? Ingen har kunngjort noget, ingen har forkynt noget, og ingen har hørt eder si noget.
Who has declared it from the beginning, that we may know, and beforetime, that we may say, He is right? Yea, there is none who declares. Yea, there is none who shows. Yea, there is none who hears your words.
27 Jeg er den første som sier til Sion: Se, se, der er de, og som sender Jerusalem et gledesbud.
First to Zion. Behold, behold them, and I will give to Jerusalem him who brings good news.
28 Jeg ser mig om, men der er ingen, og ingen av dem kan gi råd, så jeg kunde spørre dem, og de gi mig svar.
And when I look, there is no man. Even among them there is no counselor, that, when I ask of them, can answer a word.
29 Se dem alle! Deres gjerninger er intet, ingenting; deres billeder er vind og tomhet.
Behold, all of them, their works are vanity and nothing. Their molten images are wind and confusion.
