Esaias 41
1 Ti og hør på mig, I øer! Og folkene, la dem iføre sig ny kraft, la dem komme hit og så tale! La oss sammen trede frem for retten!
Oe tuilumnaw, a hmalah sairasuep lah awm awh. Taminaw ni tha hoi bout kawi awh naseh. Rek hnai awh naseh, lawk dei awh naseh. Lawkcengnae koe kahnaicalah tho awh naseh.
2 Hvem vakte fra Østen ham som seieren møter hvor han setter sin fot? Han gir folkeslag i hans vold og lar ham herske over konger, gjør deres sverd til støv, deres bue til strå som føres bort av vinden.
Kanîtholah hoi tami buet touh hah apinimaw a kangdue sak, apimaw lannae koe a khok rahim vah a kaw. Apinimaw a hmalah miphun hah a poe teh, siangpahrangnaw e lathueng vah lawk a ceng sak. Apinimaw vaiphu patetlah a tahloi koe a poe teh, cahik kahlî ni a palek e patetlah apinimaw licung koe a poe.
3 Han forfølger dem, drar frem i sikkerhet på en sti hvor han før ikke kom med sine føtter.
Apinimaw ahnimanaw hah a pâlei teh, a khok hoi a coungroe boihoeh e lam dawk hoi a yawngtahrei.
4 Hvem utrettet og gjorde dette? - Han som kalte slektene frem fra begynnelsen; jeg, Herren, er den første, og hos de siste er jeg også.
Apinimaw hete hnonaw hah a sak teh, miphunnaw hah a kamtawngnae koehoi a kaw vaw. Kai Jehovah, ahmaloe poung e hoi a hnukteng poung e koe kaawm e kasakkung teh kai doeh.
5 Øene ser det og frykter, jordens ender bever; de rykker frem og kommer.
Tuilumnaw ni a hmu awh teh a taki awh. Talai poutnae naw teh a pâyaw awh. Rek a hnai awh teh, a kamkhueng awh.
6 Den ene hjelper den andre, og til sin bror sier han: Vær frimodig!
A imri buet touh hoi buet touh a kâkabawp awh teh, tha kâlat nateh na taranhawi sak awh telah tha a kâpoe awh.
7 Treskjæreren setter mot i gullsmeden, den som glatter med hammeren, i den som hamrer på ambolten, og han sier om loddingen: Den er god, og han fester billedet med spiker, forat det skal stå støtt.
Kutsakkathoum e ni suihlunkathoum e hah tha a poe. Cakkin hoi ka pacai e nihai, sum ka dêi ni teh kahei ka pacawng e tami hanlah ahawi atipouh. Ahnimouh ni hote meikaphawk hah a kâroe hoeh nahanlah sum hoi kacaklah a het awh.
8 Og du Israel, min tjener, Jakob, som jeg utvalgte, ætling av min venn Abraham!
Hatei, nang Isarel, ka san, kai ni na rawi e Jakop, ka hui Abraham e catoun,
9 Du som jeg tok ved hånden og hentet fra jordens ender og kalte fra dens ytterste kanter, og til hvem jeg sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt dig og ikke forkastet dig!
Kai ni nang teh talai poutnae koehoi ka kut hoi na sawn teh, ahlapoungnae hmuen koehoi na kaw teh, nang teh kaie thaw ka tawk e lah na o. Kai ni nang teh na rawi toe. Kai ni nang teh na pahnawt hoeh.
10 Frykt ikke, for jeg er med dig! Se dig ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker dig og hjelper dig og holder dig oppe med min rettferds høire hånd.
Taket hanh. Kai teh nang hoi rei ka o. Na lungpuen hanh. Kai teh na Cathut lah ka o, tha na o sak han. Na kabawp han. Lawkkamcaknae aranglae ka kut hoi na tawm han.
11 Se, de skal bli til spott og skam alle de som harmes på dig; de skal bli til intet og gå til grunne de menn som tretter med dig;
Nang koe a lung ka khuek e naw teh, yeiraipo awh vaiteh, minhmai a kaya awh han.
12 du skal søke dem og ikke finne dem, de menn som kives med dig; de skal bli til intet og til ingenting de menn som fører krig mot dig.
Nang na katuknaw hah na tawng hai na hmawt mahoeh toe. Nang hoi taran ka tuk e naw teh ayawmyin patetlah ahrawnghrang patetlah ao awh han.
13 For jeg er Herren din Gud, som holder dig fast ved din høire hånd, som sier til dig: Frykt ikke! Jeg hjelper dig.
Bangkongtetpawiteh, nange Jehovah na Cathut ni nang hanelah, na lungpuen hanh, na kabawp han ati teh, nange aranglae kut hah a kuet.
14 Frykt ikke, Jakob, du usle makk, du Israels lille flokk! Jeg hjelper dig, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.
Oe Tangraet Jakop, miphun kathoengcae Isarel, taket hanh. Kai ni na kabawp han. Nang karatangkung teh, Isarelnaw e kathounge Bawipa lah ao telah BAWIPA ni a ti.
15 Se, jeg gjør dig til en skarp, ny treskevogn med mange tagger; du skal treske fjell og knuse dem, og hauger skal du gjøre til agner.
Khenhaw! Cangkatinnae seh katha, kahran e, hâ ka tawn e lah na coungsak awh han. Monnaw hah katin vaiteh kâbawng sak han. Monruinaw hah cahik patetlah ao sak han.
16 Du skal kaste dem med skovl, og vind skal føre dem bort, og storm skal sprede dem; men du skal fryde dig i Herren, rose dig av Israels Hellige.
Na hut awh vaiteh kahlî ni ahnimanaw hah a palek awh han. Cakho ni hai a palek awh han. Nang teh BAWIPA dawk na lunghawi han. Isarelnaw e kathounge Bawipa hah na lentoesak awh han.
17 De elendige og fattige søker efter vann, men det er ikke noget; deres tunge brenner av tørst. Jeg, Herren, jeg vil svare dem; jeg, Israels Gud, jeg vil ikke forlate dem.
Ka mathoe e hoi kavoutthoupnaw ni tui a tawng awh teh a hmu awh hoeh dawkvah, tui a kahran awh toteh, Kai BAWIPA ni ahnimouh hah ka pato han. Isarelnaw e Cathut Jehovah lah kaawm e Kai ni ahnimanaw hah ka pahnawt mahoeh.
18 Jeg vil la elver velle frem på bare hauger og kilder midt i daler; jeg vil gjøre en ørken til en sjø og et tørt land til vannrike kilder;
Arasangnae cailum hmuen koe palangnaw thoseh, ayawnnaw lungui vah tuiphueknaw thoseh, ka tâco sak han. Kahrawng thingyei hah tuikamuem lah ka coung sak vaiteh, ka ke e talai hah palang lah ka coung sak han.
19 Jeg vil la sedrer, akasier, myrter og oljetrær vokse frem i ørkenen; jeg vil la cypress, lønn og buksbom sammen gro på den øde mark,
Thingyei um vah sidar thing, anri thing, tuihan thing hoi olive thingnaw hah ka ung han. Kahrawngum dawkvah, hmaica thing, saipres thing, kongkang thingnaw hah ka pâw sak han.
20 forat de alle sammen skal se og kjenne og legge sig på hjerte og forstå at Herrens hånd har gjort dette, og Israels Hellige skapt det.
Hettelah hoi BAWIPA e kut ni hete hnonaw hah a sak teh, Isarelnaw e kathounge Bawipa ni hotnaw a sak tie hah, hmawt awh vaiteh, panuek awh vaiteh, pouk awh vaiteh, a thaipanuek awh han doeh.
21 Kom hit med eders sak, sier Herren; kom frem med eders bevisgrunner, sier Jakobs konge.
Nangmae hno ka tâcawt e hah pâpho awh haw telah BAWIPA ni ati. Kacake kapanuekkhaikung hah na patue awh haw telah Jakop miphun e siangpahrang ni a ti.
22 La dem komme frem med dem og kunngjøre for oss hvad som skal hende! Kunngjør hvad det er I tidligere har spådd, så vi kan akte på det og lære dets utfall å kjenne! Eller la oss høre de tilkommende ting!
Ka tâcawt hane naw hah pâpho awh nateh, dei awh naseh. Ka pouk awh vaiteh, ka panue thai awh nahanelah, yampa e naw hah dei awh naseh. Hoehpawiteh, ka tâcawt hane naw hah kaimouh koe dei awh naseh.
23 Kunngjør hvad som skal komme herefter, så vi kan vite at I er guder! Ja, gjør noget godt eller noget ondt, så vi med forundring kan se det alle sammen!
Nangmouh teh cathutnaw lah na o awh e ka panue awh nahanelah, ka tâcawt hane naw hah dei awh haw. Kaimouh teh buet touh hoi buet touh kâkhet teh, ka taki awh nahan kahawi e hoehpawiteh, kahawihoehe hnonaw hah dei awh naseh.
24 Se, I er intet, og eders gjerning ingenting; en vederstyggelighet er den som velger eder.
Khenhaw! Nangmouh teh ayawmyin doeh toe. Nangmae na tawksak awh e hai ahrawnghrang hlak a rahnoum. Nangmouh na ka rawi e teh panuet a tho.
25 Jeg vakte ham fra Norden, og han kom, fra solens opgang han som skal påkalle mitt navn; han skal trampe på fyrster som de var ler, lik en pottemaker som elter dynd.
Buet touh hah atung lahoi ka tâcosak vaiteh, ahni teh a tho han. Kanîtholah hoi buet touh a tho vaiteh, ahni ni ka min hah a kaw han. Hlaamkabokung ni amhru hah a katin e patetlah ahni ni bawinaw hah amhru patetlah a katin han.
26 Hvem har kunngjort dette fra begynnelsen, så vi kunde vite det, og fra fordums tid, så vi kunde si: Han har rett? Ingen har kunngjort noget, ingen har forkynt noget, og ingen har hørt eder si noget.
Kaimouh ni ka panue awh nahan, bokheiyah sut ka ti awh nahan, ahmaloe hoi apinimaw a dei boi. Ka dei e awm hoeh. Ka pâpho e awm hoeh. Hothloilah nangmae lawk hah ka thai boi e buet touh hai awm hoeh.
27 Jeg er den første som sier til Sion: Se, se, der er de, og som sender Jerusalem et gledesbud.
Kai teh Zion kho hah khenhaw! haw o ho hmaloe ka tet e lah ka o. Kamthang kahawi ka dei hane tami hai Jerusalem lah ka patoun.
28 Jeg ser mig om, men der er ingen, og ingen av dem kan gi råd, så jeg kunde spørre dem, og de gi mig svar.
Hatei, ka khet navah buet touh boehai awm hoeh. Bout dei hanelah ahnimanaw hah ka pacei torei teh, ahnimouh thungvah, kâpankhaikung buet touh boehai awm hoeh.
29 Se dem alle! Deres gjerninger er intet, ingenting; deres billeder er vind og tomhet.
Khenhaw! Ahnimouh pueng teh dumyennae buet touh duengdoeh kaawm. Ahnimouh ni a tawksaknae hai ayawmyin doeh. Ahnimouh ni a hlun awh e meikaphawk hai kahlî hrawnghrang lah doeh ao.
