Esaias 41

1 Ti og hør på mig, I øer! Og folkene, la dem iføre sig ny kraft, la dem komme hit og så tale! La oss sammen trede frem for retten!

Aw nangcae tuipui mah takui ih prae kaminawk, ka hmaa ah anghngai o duem ah! Kaminawk loe tha pathok o let nasoe; anghnai o nasoe loe, lok to thui o nasoe; lokcaekhaih ahmuen ah nawnto amkhueng o si.

2 Hvem vakte fra Østen ham som seieren møter hvor han setter sin fot? Han gir folkeslag i hans vold og lar ham herske over konger, gjør deres sverd til støv, deres bue til strå som føres bort av vinden.

Ni angzae bang ih ukkung omsak kami loe mi aa? Mi mah maw anih khaeah acaengnawk hoi siangphrangnawk uk hanah paek? Misanawk loe anih ih sumsen hmaa ah maiphu baktih, anih ih kalii hmaa ah tavai baktiah anghaehsak phaeng loe mi aa?

3 Han forfølger dem, drar frem i sikkerhet på en sti hvor han før ikke kom med sine føtter.

Anih loe misanawk to patom moe, a khok hoi cawh vai ai ih loklam ah raihaih om ai ah caeh thaih poe.

4 Hvem utrettet og gjorde dette? - Han som kalte slektene frem fra begynnelsen; jeg, Herren, er den første, og hos de siste er jeg også.

Tangsuek hoi to baktih hmuen sah kami, acaengnawk maeto pacoeng maeto kawk kami loe mi aa? Nihcae khaeah hmaloe koek hoi hnukkhuem koekah kaom, Anih loe, Angraeng, Kai hae boeh ni.

5 Øene ser det og frykter, jordens ender bever; de rykker frem og kommer.

Tui mah takui ih prae kaminawk mah hnuk o naah, zit o; long boenghaih ahmuen ah khosah kaminawk loe tasoeh takuenhaih hoiah anghnaih o moe, hmabang ah angzoh o.

6 Den ene hjelper den andre, og til sin bror sier han: Vær frimodig!

Krang bok kaminawk loe angmacae imtaeng kami to abomh o moe, nihcae khaeah, mawn o hmah, tiah a thuih pae o.

7 Treskjæreren setter mot i gullsmeden, den som glatter med hammeren, i den som hamrer på ambolten, og han sier om loddingen: Den er god, og han fester billedet med spiker, forat det skal stå støtt.

Thing tok sah kop kami mah sui sah kop kami to thapaek, cakii daeng thaih kami mah sumdaeng kami to pahruek moe, sumtui pakaw kami khaeah, sum patomh han hoih boeh, tiah a naa; a sak o ih krang anghuenh han ai ah sum hoiah takhing o caeng.

8 Og du Israel, min tjener, Jakob, som jeg utvalgte, ætling av min venn Abraham!

Toe nang, Israel loe, ka tamna ah ni na oh, Jakob to ka qoih, Abraham ih caa loe kai ih ampui ah ni oh.

9 Du som jeg tok ved hånden og hentet fra jordens ender og kalte fra dens ytterste kanter, og til hvem jeg sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt dig og ikke forkastet dig!

Long boenghaih ahmuen hoiah nang to kang lak han, kangthla koek ahmuen hoiah kang hoih moe, Nang loe ka tamna ah na oh, kang qoih boeh pongah kang vaa sut mak ai, tiah kang naa.

10 Frykt ikke, for jeg er med dig! Se dig ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker dig og hjelper dig og holder dig oppe med min rettferds høire hånd.

To pongah zii o hmah, nangcae hoi nawnto ka oh; mawn o hmah; kai loe na Sithaw ah ka oh; tha kang caksak han; ue, kang bomh han; ue, katoeng ka bantang ban hoiah kang patawnh han.

11 Se, de skal bli til spott og skam alle de som harmes på dig; de skal bli til intet og gå til grunne de menn som tretter med dig;

Khenah, nangcae palungphui thuih kaminawk loe azathaih tawn o tih; nihcae loe tidoeh angcoeng o mak ai, anghmaa angtaa o boih tih.

12 du skal søke dem og ikke finne dem, de menn som kives med dig; de skal bli til intet og til ingenting de menn som fører krig mot dig.

Misanawk to na pakrong o tih, toe na hnu o mak ai; nangcae tuh kami, misa ah kaom kaminawk loe tidoeh na ai ni, tiah doeh angcoeng o mak ai.

13 For jeg er Herren din Gud, som holder dig fast ved din høire hånd, som sier til dig: Frykt ikke! Jeg hjelper dig.

Kai loe nangcae ih Angraeng Sithaw ah ka oh baktih toengah, nangcae ih bantang ban ka patawnh moe, nangcae khaeah, Zii o hmah; kang bomh o han hmang.

14 Frykt ikke, Jakob, du usle makk, du Israels lille flokk! Jeg hjelper dig, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.

Aw sadong Jakob, Israel kaminawk, zii o hmah; kang bomh o han hmang, tiah nangcae akrangkung, Ciimcai Israel Sithaw mah thuih boeh.

15 Se, jeg gjør dig til en skarp, ny treskevogn med mange tagger; du skal treske fjell og knuse dem, og hauger skal du gjøre til agner.

Khenah, nang hae ahaa kaom cang atithaih ah kang sak han; maesomnawk to maiphu baktiah na ohsak hanah, maenawk to na tii ueloe, na naep tih.

16 Du skal kaste dem med skovl, og vind skal føre dem bort, og storm skal sprede dem; men du skal fryde dig i Herren, rose dig av Israels Hellige.

Nihcae loe takhi mah hmut boih tih, takhi kamhae mah anghaehsak phaeng tih, nang loe Angraeng ah nang hoe ueloe, Ciimcai Israel Sithaw to na pakoeh tih.

17 De elendige og fattige søker efter vann, men det er ikke noget; deres tunge brenner av tørst. Jeg, Herren, jeg vil svare dem; jeg, Israels Gud, jeg vil ikke forlate dem.

Amtang kaminawk hoi kavawt kaminawk mah tui to pakrong o, toe tui om ai pongah, tui anghaeh loiah palai to zaek pae o; toe Kai, Angraeng mah nihcae ih lok to ka tahngaih pae, Kai, Ciimcai Israel Sithaw mah nihcae to pahnawt sut mak ai.

18 Jeg vil la elver velle frem på bare hauger og kilder midt i daler; jeg vil gjøre en ørken til en sjø og et tørt land til vannrike kilder;

Maesang ah tui ka longsak moe, azawn ah tui ka pueksak han; praezaek to tuibap ah kang coengsak moe, long karoem ahmuen ah tui ka pueksak han.

19 Jeg vil la sedrer, akasier, myrter og oljetrær vokse frem i ørkenen; jeg vil la cypress, lønn og buksbom sammen gro på den øde mark,

Praezaek ah Sidar thing, Akasia thing, hmuihoih aqam kahing thing hoi olive thingnawk to ka thling han; praezaek ah hmaica thing, saiprass thing hoi aqam kahing pine thingnawk to nawnto ka thling han;

20 forat de alle sammen skal se og kjenne og legge sig på hjerte og forstå at Herrens hånd har gjort dette, og Israels Hellige skapt det.

to hmuen to nihcae mah hnu o tih, to naah Angraeng, Ciimcai Israel Sithaw mah ni sak, tiah nihcae mah panoek o tih.

21 Kom hit med eders sak, sier Herren; kom frem med eders bevisgrunner, sier Jakobs konge.

Angraeng mah, acaeng kalah kaminawk ih sithawnawk khaeah, Nangcae lok angaekhaih kawng to na patuek oh, tang han koi kaom hmuen to na sin oh, tiah Jakob ih Siangpahrang mah thuih.

22 La dem komme frem med dem og kunngjøre for oss hvad som skal hende! Kunngjør hvad det er I tidligere har spådd, så vi kan akte på det og lære dets utfall å kjenne! Eller la oss høre de tilkommende ting!

Nangcae sak cop ih krangnawk, ka taengah anghnai oh loe, hmabang kaom han koi hmuen to na patuek ah; hmaloe ah kaom hmuennawk loe kawbangmaw oh o, tiah ka poek o moe, to hmuennawk boenghaih to ka panoek o thai hanah, na thui oh; to tih ai boeh loe angzo han koi hmuen to kaicae han thui ah.

23 Kunngjør hvad som skal komme herefter, så vi kan vite at I er guder! Ja, gjør noget godt eller noget ondt, så vi med forundring kan se det alle sammen!

Hmabang kaom han koi hmuennawk to na thui o noek ah, to tiah ni nangcae loe sithawnawk ah na oh o tangtang, tiah ka panoek o thai tih; ue, kaicae dawnrai moe, ka hnuk o hanah, kahoih hmuen maw, to tih ai boeh loe kasae hmuen maw sah o noek ah.

24 Se, I er intet, og eders gjerning ingenting; en vederstyggelighet er den som velger eder.

Khenah, nangcae loe tidoeh na ai ni, na toksakhaih doeh azom pui ni; nangcae qoi kami loe panuet thoh.

25 Jeg vakte ham fra Norden, og han kom, fra solens opgang han som skal påkalle mitt navn; han skal trampe på fyrster som de var ler, lik en pottemaker som elter dynd.

Aluek bang hoiah kami maeto ka pathawk han, anih to angzo tih; anih loe ni angzae bang hoiah angzo ueloe, anih mah ka hmin to kawk tih; laom sahkung mah amlai long to cawh baktih toengah, ukkungnawk to cawh tih.

26 Hvem har kunngjort dette fra begynnelsen, så vi kunde vite det, og fra fordums tid, så vi kunde si: Han har rett? Ingen har kunngjort noget, ingen har forkynt noget, og ingen har hørt eder si noget.

Kaicae mah panoek thai hanah tangsuek na hoiah mi mah maw hae hmuen kawng hae thuih? Anih loe toeng, tiah ka thuih o thai hanah, mi mah maw canghnii hoiah thui coek? Ue, panoeksak kami mi doeh om ai; ue, mi mah doeh thui ai, ue, nangcae khae ih lok to mi mah doeh thaih o ai.

27 Jeg er den første som sier til Sion: Se, se, der er de, og som sender Jerusalem et gledesbud.

Zion ah thui tangsuek loe Kai ni, Khenah, nihcae to khenah! Kahoih tamthanglok sinkung to Jerusalem ah ka patoeh han.

28 Jeg ser mig om, men der er ingen, og ingen av dem kan gi råd, så jeg kunde spørre dem, og de gi mig svar.

Ka khet, toe mi doeh om ai; nihcae thungah lokthui kami mi doeh om o ai; nihcae to lok ka dueng naah, pathim thaih kami maeto doeh om o ai.

29 Se dem alle! Deres gjerninger er intet, ingenting; deres billeder er vind og tomhet.

Khenah, nihcae loe azom pui ni; nihcae toksakhaih doeh amsawn ni; a sak o ih krangnawk loe atho om ai, takhi baktiah ni oh o.