Esaias 4

1 Og syv kvinner skal på den dag ta fatt i én mann og si: Vårt eget brød vil vi ete, og i våre egne klær vil vi klæ oss; la oss bare kalles med ditt navn, ta bort vår vanære!

Pea ʻi he ʻaho ko ia ʻe puke ʻe he fefine ʻe toko fitu ki he tangata ʻe tokotaha, ʻonau pehē, “Te mau kai ʻemau mā ʻamautolu, pea kofuʻaki homau ngaahi kofu: kae kehe ke ui ʻakimautolu ʻi ho hingoa, pea toʻo atu ai homau manukia.”

2 På den dag skal Herrens spire være til pryd og herlighet, og landets frukt til stolthet og til pryd for de undkomne av Israel.

‌ʻI he ʻaho ko ia ʻe toulekeleka mo ongoongolelei ʻae vaʻa ʻo Sihova, pea ʻe lelei lahi mo matamatalelei ʻae fua ʻoe fonua kiate kinautolu kuo hao ʻi ʻIsileli,

3 Og det skal skje: Den som blir igjen på Sion og levnes i Jerusalem, skal kalles hellig, hver den som er innskrevet til livet i Jerusalem -

Pea ʻe hoko ʻo pehē, ko ia kuo toe ʻi Saione, pea mo ia ʻoku nofo ʻi Selūsalema, ʻe ui ia ko e māʻoniʻoni, ʻio, ko kinautolu kotoa pē kuo tohi ʻi he kakai moʻui ʻo Selūsalema:

4 når Herren får avtvettet Sions døtres urenhet og får vasket Jerusalems blodskyld bort fra dets midte ved doms ånd og renselses ånd.

‌ʻOka hili ʻae fufulu ʻe Sihova ʻae ʻuli ʻoe ngaahi ʻofefine ʻo Saione, pea hili ʻene fakamaʻa ʻae toto ʻo Selūsalema mei he lotolotonga ʻo ia, ʻaki ʻae laumālie ʻoe fakamaau, pea mo e laumālie ʻoe vela.

5 Og over hvert sted på Sions berg og over dets forsamlinger skal Herren skape en sky og en røk om dagen og glans av luende ild om natten; for over alt herlig er det et dekke.

Pea ʻe fakatupu ʻe Sihova ʻi he nofoʻanga kotoa pē ʻoe moʻunga ko Saione, pea ki hono ngaahi fakataha, ʻae ʻao mo e ʻohuafi ʻi he ʻaho, pea mo e maama ʻoe afi ulo ʻi he pō: pea ʻe fakamalu ʻaki ʻae nāunau ʻae meʻa kotoa pē.

6 Og en hytte skal der være til skygge om dagen mot hete og til ly og skjul mot vannskyll og regn.

Pea ʻe ʻi ai ʻae fale ko e malumaluʻanga ʻi he ʻaho mei he pupuha, pea ko e potu hūfanga, pea ko e maluʻanga mei he afā mo e ʻuha.