Esaias 4

1 Og syv kvinner skal på den dag ta fatt i én mann og si: Vårt eget brød vil vi ete, og i våre egne klær vil vi klæ oss; la oss bare kalles med ditt navn, ta bort vår vanære!

Amy andro zay, ho fihine’ ty rakemba fito ty lahilahy, hanao ty hoe: Ty mahakama’ay avao ty ho kamae’ay, naho ty saro’ay avao ty hiombea’ay; fe angao ho tokaveñe ami’ty tahina’o zahay, hañafahañe ty hasalara’ay.

2 På den dag skal Herrens spire være til pryd og herlighet, og landets frukt til stolthet og til pryd for de undkomne av Israel.

Ho fanjàka naho hanañ’engeñe ty tora-mionjo’ Iehovà amy andro zay, vaho ho fisengeañe naho volonahe’ ty nibotitsike am’Israele ty voka’ i taney.

3 Og det skal skje: Den som blir igjen på Sion og levnes i Jerusalem, skal kalles hellig, hver den som er innskrevet til livet i Jerusalem -

Ho tondroke te hatao miavake ze sehanga’e amy Tsione ao naho ze honka’e am’ Ierosalaime ao, eka, ze hene sinokitse ho veloñe e Ierosalaime ao,

4 når Herren får avtvettet Sions døtres urenhet og får vasket Jerusalems blodskyld bort fra dets midte ved doms ånd og renselses ånd.

ie fa sinasa’ i Talè amo anak’ampela’ Israeleo ty haleora’e; naho fa nimongore’e ty lio’ Ierosalaime boak’ añ’ate’e ao ami’ty arofon-jaka naho ami’ty arofom-piforehetañe.

5 Og over hvert sted på Sions berg og over dets forsamlinger skal Herren skape en sky og en røk om dagen og glans av luende ild om natten; for over alt herlig er det et dekke.

Le hanoe’ Iehovà ambone’ ze akiba ambohi’ i Tsione eo naho ambone’ o firimboña’eo ty rahoñe an-katoeñe te handro, vaho ty fireandreañ’ afo milebaleba te haleñe; le ho ey ty lafike ambone’ o engeñe iabio.

6 Og en hytte skal der være til skygge om dagen mot hete og til ly og skjul mot vannskyll og regn.

Le ho eo ka ty bandrabandra naho antoandro amy hatrevohañey, naho fipalirañe vaho fitampinañe ami’ty tio-bey naho amo orañeo.