< Esaias 4 >
1 Og syv kvinner skal på den dag ta fatt i én mann og si: Vårt eget brød vil vi ete, og i våre egne klær vil vi klæ oss; la oss bare kalles med ditt navn, ta bort vår vanære!
Iti dayta nga aldaw, tenglento iti pito a babbai ti maysa a lalaki ket kunada, “Kanenminto ti bukodmi a taraon, ikawesminto ti bukodmi a pagan-anay ngem palubosam koma nga usarenmi ti naganmo tapno maikkat ti pannakaibabainmi.”
2 På den dag skal Herrens spire være til pryd og herlighet, og landets frukt til stolthet og til pryd for de undkomne av Israel.
Iti dayta nga aldaw, napintas ken nadayagto ti sanga ni Yahweh, ken naimasto ti bunga ti daga ken makaparagsak para kadagiti makalasat iti Israel.
3 Og det skal skje: Den som blir igjen på Sion og levnes i Jerusalem, skal kalles hellig, hver den som er innskrevet til livet i Jerusalem -
Ket isuna a nabati iti Sion, ken isuna a nagtalinaed iti Jerusalem ket maawaganto a nasantoan, tunggal maysa a naisurat nga agbibiag iti Jerusalem,
4 når Herren får avtvettet Sions døtres urenhet og får vasket Jerusalems blodskyld bort fra dets midte ved doms ånd og renselses ånd.
inton buggoan ti Apo ti rugit dagiti annak a babbai ti Sion, ken dalusanna dagiti mantsa ti dara manipud iti tengnga ti Jerusalem, babaen iti espiritu ti hustisia, ken babaen iti espiritu iti sumsumged nga apuy.
5 Og over hvert sted på Sions berg og over dets forsamlinger skal Herren skape en sky og en røk om dagen og glans av luende ild om natten; for over alt herlig er det et dekke.
Ket mangikabilto ni Yahweh iti ulep ken asuk iti aldaw, ken iti raniag iti gumilgil-ayab nga apuy iti rabii; maysa nga abbong iti ngato ti amin a dayag; iti ngatoen ti sibubukel a nagsaadan ti Bantay Sion ken iti ngato ti lugarna a pagtitiponan,
6 Og en hytte skal der være til skygge om dagen mot hete og til ly og skjul mot vannskyll og regn.
Maysanto daytoy a paglinungan manipud iti pudot ti aldaw, ken maysa a pagkamangan ken abbong manipud iti bagyo ken tudo.