Esaias 4

1 Og syv kvinner skal på den dag ta fatt i én mann og si: Vårt eget brød vil vi ete, og i våre egne klær vil vi klæ oss; la oss bare kalles med ditt navn, ta bort vår vanære!

Hatnae atueng dawkvah, napui sari touh ni tongpa buet touh kuen awh vaiteh, kamamae rawca doeh ka cat awh tih, kamamae khohna doeh ka khohnat awh tih. Min mathoenae ao hoeh nahanelah, na min duengma hah na phawt sak awh la ati awh han.

2 På den dag skal Herrens spire være til pryd og herlighet, og landets frukt til stolthet og til pryd for de undkomne av Israel.

Hatnae atueng dawkvah, BAWIPA e akang teh, a meihawi vaiteh, a lentoe han. Kahlout e Isarelnaw hanelah, talai a pawhik teh a thawn han.

3 Og det skal skje: Den som blir igjen på Sion og levnes i Jerusalem, skal kalles hellig, hver den som er innskrevet til livet i Jerusalem -

Cathut ni lawkcengnae muitha, hmai ka kang e muitha, hoi Zion canunaw e khinnae hah pâsu pouh vaiteh,

4 når Herren får avtvettet Sions døtres urenhet og får vasket Jerusalems blodskyld bort fra dets midte ved doms ånd og renselses ånd.

Jerusalem kho e thi hah a takhoe toteh, Zion e naranaw hoi Jerusalem kaawm rae hringnae cauk dawk min thut lah kaawm e naw teh, ka thoung e lah ao awh han.

5 Og over hvert sted på Sions berg og over dets forsamlinger skal Herren skape en sky og en røk om dagen og glans av luende ild om natten; for over alt herlig er det et dekke.

BAWIPA ni Zion vah khosaknae hmuen puenghoi kamkhueng e rangpuinaw lathueng vah, khodai lah, tâmai hoi hmaikhu, karum lah hmaito angnae hah sak vaiteh, ka talue e hmuenpueng koung a ramuk han.

6 Og en hytte skal der være til skygge om dagen mot hete og til ly og skjul mot vannskyll og regn.

Khodai lah khumbei ka ngang e rim, tûilî a tho toteh, lungmawngnae hoi kânguenae lah ao han.