Esaias 38

1 Ved den tid blev Esekias dødssyk; da kom profeten Esaias, Amos' sønn, inn til ham og sa til ham: Så sier Herren: Beskikk ditt hus! For du skal dø og ikke leve lenger.

In those days was Hezekiah sick and near death. Isaiah [Salvation of Yah] the prophet, the son of Amoz, came to him, and said to him, “Adonai says, ‘Enjoin your house, set it in order, for you will die, and not live.’”

2 Da vendte Esekias sitt ansikt mot veggen og bad til Herren

Then Hezekiah turned his face to the wall and prayed to Adonai,

3 og sa: Akk, Herre! kom dog i hu at jeg har vandret for ditt åsyn i trofasthet og med helt hjerte og gjort hvad godt er i dine øine! Og Esekias gråt høit.

and said, “Remember now, Adonai, I beg you, how I have walked before you in truth and with a perfect heart, and have done that which is good in your sight.” Hezekiah wept bitterly.

4 Da kom Herrens ord til Esaias, og det lød så:

Then Adonai’s word came to Isaiah [Salvation of Yah], saying,

5 Gå og si til Esekias: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer; se, jeg legger femten år til din alder.

“Go, and tell Hezekiah, ‘Adonai says, the God of David [Beloved] your father, “I have sh'ma ·heard obeyed· your prayer. I have seen your tears. Behold, I will add fifteen years to your life.

6 Og jeg vil redde dig og denne by av assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne by.

I will deliver you and this city out of the hand of the king of Assyria [Level plain], and I will defend this city.

7 Og dette skal du ha til tegn fra Herren på at Herren vil holde det han nu har lovt:

This shall be the sign to you from Adonai, that Adonai will do this thing that he has spoken.

8 Se, jeg lar solskivens skygge, som er gått ned med solen på Akas' solskive, gå ti streker tilbake. Og solen gikk tilbake ti av de streker den var gått ned.

Behold, I will cause the shadow on the sundial, which has gone down on the sundial of Ahaz with the sun, to make teshuvah ·complete return· backward ten steps. So the sun returned ten steps on the sundial on which it had gone down.”’”

9 En sang, skrevet av Judas konge Esekias da han hadde vært syk, men hadde kommet sig av sin sykdom:

The writing of Hezekiah king of Judah [Praised], when he had been sick, and had recovered of his sickness.

10 Jeg sa: I mine rolige dager må jeg gå bort gjennem dødsrikets porter; jeg må bøte med resten av mine år. (Sheol h7585)

I said, “In the middle of my life I go into the gates of Sheol ·Place of the dead·. I am deprived of the residue of my years.” (Sheol h7585)

11 Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land jeg skal ikke skue mennesker mere blandt dem som bor i det stille.

I said, “I won’t see Yah, Yah in the land of the living. I will see man no more with the inhabitants of the world.

12 Min bolig blir rykket op og ført bort fra mig som en hyrdes telt; jeg har rullet mitt liv sammen lik en vever, fra trådendene skjærer han mig av; fra dag til natt gjør du det av med mig.

My dwelling is removed, and is carried away from me like a shepherd’s tent. I have rolled up, like a weaver, my life. He will cut me off from the loom. From day even to night you will make an end of me.

13 Jeg fikk min sjel til å være stille inntil morgenen; som en løve knuser han alle mine ben; fra dag til natt gjør du det av med mig.

I waited patiently until morning. He breaks all my bones like a lion. From day even to night you will make an end of me.

14 Som en svale, som en trane, således klynket jeg, jeg kurret som en due; matte så mine øine mot det høie: Herre! Jeg er redd, gå i borgen for mig!

I chattered like a swallow or a crane. I moaned like a dove. My eyes weaken looking upward. Lord, I am oppressed. Be my security.”

15 Hvad skal jeg si? Han har både sagt mig det, og han har gjort det; stille vil jeg vandre alle mine år efter min sjels bitre smerte.

What will I say? He has both spoken to me, and himself has done it. I will walk carefully all my years because of the anguish of my soul.

16 Herre! Ved dem lever mennesket, og ved dem blir alt min ånds liv opholdt; så gjør mig frisk og la mig leve!

Lord, men live by these things; and my spirit finds life in all of them: you restore me, and cause me to live.

17 Se, til fred blev mig det bitre, ja det bitre, og kjærlig drog du min sjel op av tilintetgjørelsens grav; for du kastet alle mine synder bak din rygg.

Behold, for peace I had great anguish, but you have in chasak ·desire, to make bands· for my soul delivered it from the pit of corruption; for you have cast all my crimes deserving peanlty, sins ·missing the goal· behind your back.

18 For ikke priser dødsriket dig, ikke lover døden dig; ikke venter de som farer ned i graven, på din trofasthet. (Sheol h7585)

For Sheol ·Place of the dead· can’t yadah ·extend hands in thankful praise· unto you. Death can’t celebrate you. Those who go down into the pit (of Abbadon, the unrighteous side of Sheol) can’t hope for your truth. (Sheol h7585)

19 De levende, de levende, de priser dig, som jeg idag; en far lærer sine barn om din trofasthet.

The living, the living, he shall yadah ·extend hands in thankful praise· to you, as I do today. The father shall make known your truth to the children.

20 Herren er rede til å frelse mig, og på mine strengeleker vil vi spille alle vårt livs dager i Herrens hus.

Adonai will save me. Therefore we will sing my songs with stringed instruments all the days of our life in Adonai’s house.

21 Esaias sa at de skulde hente en fikenkake og legge den som plaster på bylden, så han kunde bli frisk igjen.

Now Isaiah [Salvation of Yah] had said, “Let them take a cake of figs, and lay it for a poultice on the boil, and he shall recover.”

22 Esekias sa: Hvad skal jeg ha til tegn på at jeg skal gå op til Herrens hus?

Hezekiah also had said, “What is the sign that I will go up to Adonai’s house?”