< Esaias 36 >
1 I kong Esekias' fjortende år drog kongen i Assyria Sankerib op imot alle Judas faste byer og inntok dem.
Hezekiah siangpahrang a bawinae kum 14 nah Assiria siangpahrang Sennacherib ni Judah ram kacakpounge kho kaawm e pueng hah a tuk teh a lawp.
2 ongen i Assyria sendte Rabsake med en stor hær fra Lakis til Jerusalem mot kong Esekias; han stanset ved vannledningen fra den øvre dam, ved allfarveien til Vaskervollen.
Hathnukkhu Assiria siangpahrang, Rabshakeh hah ransanaw moikapap hoi Lakhish kho hoi Hezekiah onae Jerusalem vah a patoun. Hote ransabawi a tho teh, kapâsukung e laikawk teng kaawm e lamthung lamtung e tuiim teng vah a kangdue.
3 Da gikk slottshøvdingen Eljakim, Hilkias' sønn, ut til ham sammen med statsskriveren Sebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn.
Hat toteh, Hilkiah capa Eliakim, cakathutkung Shebna hoi Asaph capa Joab cayin kuenkung tinaw teh ahni koe a cei awh.
4 Og Rabsake sa til dem: Si til Esekias: Så sier den store konge, kongen i Assyria: Hvad er det for en trygghet som er kommet over dig?
Rabshakeh ni ahnimouh koe a dei e teh, Hezekiah siangpahrang koe bout dei pouh awh. Ka lentoe e siangpahrang, Assiria siangpahrang ni nang teh bangpatet e kânguenae nama hettelah totouh na kâuep va.
5 Jeg sier: Bare tomme ord er det du sier: Her er innsikt og styrke nok til krig. Til hvem setter du da din lit, siden du har gjort oprør mot mig?
Taran tuk thainae lamthung hoi tithainae kai koe ao na ti teh, ahrawnghrang lawk hah na dei. Kai taran hanelah apimouh na kâuep va.
6 Vel, du setter din lit til Egypten, denne knekkede rørstav, som når en støtter sig på den, går inn i hans hånd og gjennemborer den; således er kongen i Egypten Farao for alle dem som setter sin lit til ham.
Khenhaw! Nang teh lawtkâkhoe e lungpum sonron tie Izip ram nahoehmaw na kâuep hah vaw. Hot ni teh ka kâuepnaw e kut hah a ruk pouh han. Hethateh, ama ka kâuep e naw pueng koe Izip siangpahrang Faro ni a kamnue sak e doeh.
7 Men sier du til mig: Vi setter vår lit til Herren vår Gud - er det da ikke hans offerhauger og altere Esekias har tatt bort, da han sa til Juda og Jerusalem: For dette alter skal I tilbede?
Nang ni, kaimae BAWIPA Cathut doeh ka kâuep awh na tetpawiteh, Hezekiah teh, hete thuengnae khoungroe hmalah duengdoeh a bawk han, telah Judah khocanaw hoi Jerusalem khocanaw hah dei pouh nateh, hote Cathut e karasang hmuen puenghoi thuengnae khoungroe pueng hah a takhoe toe nahoehmaw.
8 Men gjør nu et veddemål med min herre, kongen i Assyria: Jeg vil gi dig to tusen hester om du kan få dig folk til å ride på dem.
Atu kaie bawipa Assiria siangpahrang hoi lawkkam sak leih. Nang ni marang ransa kakhoutlah na ta thai e nah boi pawiteh, marang 2,000 touh na poe han.
9 Hvorledes skulde du da kunne drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres ringeste tjenere? Derfor setter du din lit til Egypten og håper å få vogner og hestfolk derfra.
Nang ni taran tuknae marangnaw hane hoi marangransanaw hanelah, Izip ram hah na kâuep nakunghai, kaie bawipa e a thaw katawknaw thung dawk kathoungpounge patenghai bangtelamaw a tuk thai han vaw.
10 Mener du da at jeg har draget op mot dette land for å ødelegge det, uten at Herren har villet det? Nei, Herren har selv sagt til mig: Dra op mot dette land og ødelegg det!
Hothloilah kai teh, BAWIPA e kâ laipalah hete ram raphoe hanelah ka tho hoeh. Hete ram heh BAWIPA ni raphoe loe telah kai koe a dei toe telah ati telah atipouh.
11 Da sa Eljakim og Sebna og Joah til Rabsake: Tal til dine tjenere på syrisk, for vi forstår det sprog, og tal ikke til oss på jødisk, så folket som står på muren, hører det!
Hat toteh, Eliakim, Shebna, hoi Joab tinaw ni kaimouh ni ka thai thai awh nahanlah Aramaih lawk lahoi na dei pouh haw. Rapan dawk kaawmnaw ni a thai thai awh nahan, Judah lawk lahoi dei hanh loe telah Rabshakeh koe ati pouh awh.
12 Men Rabsake svarte: Er det til din herre og til dig min herre har sendt mig for å tale disse ord? Er det ikke til de menn som sitter på muren og må ete sitt eget skarn og drikke sitt eget vann likesom I selv?
Hatei, Rabshakeh ni, ka bawipa ni nangmouh hoi nangmae bawipa koe doeh hete lawk dei hanelah na patoun. Amamae ei ka cat niteh, amamae payungtui ka net e rapan dawk kaawm e naw koe dei hanelah nahoeh atipouh.
13 Og Rabsake trådte frem og ropte med høi røst på jødisk og sa: Hør den store konges, den assyriske konges ord!
Hathnukkhu, Rabshakeh ni a kangdue teh Judah lawk lahoi kacaipounglah hram laihoi a dei e teh, ka lentoe e Assyria siangpahrang ni a dei e lawk teh thai awh haw.
14 Så sier kongen: La ikke Esekias få narret eder! For han makter ikke å redde eder.
Siangpahrang ni hettelah a dei. Hezekiah ni nangmouh na dum hanh naseh. Bangkongtetpawiteh, ahnin ni nangmouh na rungngang thai mahoeh.
15 Og la ikke Esekias få eder til å sette eders lit til Herren, idet han sier: Herren vil redde oss, denne by skal ikke gis i kongen av Assyrias hånd.
BAWIPA ni doeh na rungngang tih. Hete kho teh Assyria kut dawk phat mahoeh telah ati teh, nangmanaw hah BAWIPA na kâuep awh nahanlah kâ poe awh hanh.
16 Hør ikke på Esekias! For så sier kongen i Assyria: Gjør fred med mig og kom ut til mig, så skal I få ete hver av sitt vintre og av sitt fikentre og drikke hver av vannet i sin brønn,
Hezekiah e lawk hah ngâi awh hanh. Assyria siangpahrang ni a dei e teh, kai hoi cungtalah roumnae awm sak awh. Kai koe tho awh.
17 til jeg kommer og henter eder til et land som ligner eders land, et land med korn og most, et land med brød og vingårder.
Ka tho vaiteh, nangmanaw hah, namamae ram hoi kâvan e, cai, tui, misurtui apapnae koe, vaiyei hoi misur takha apapnae koe na thak hoehroukrak, namamae misur paw lengkaleng cat awh nateh, namamae tuikhu tui hah lengkaleng net awh.
18 La ikke Esekias forføre eder og si: Herren vil redde oss! Har vel nogen av folkenes guder reddet sitt land av kongen i Assyrias hånd?
Hezekiah ni, BAWIPA ni maimouh na rungngang han doeh telah a dei e lahoi na dum awh nahanh seh. Ram pueng teh Assyria siangpahrang kut dawk hoi amamae ram hah a rungngang awh maw.
19 Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarva'ims guder? Har vel Samarias guder reddet det av min hånd?
Hamath ram hoi Arpad kho cathutnaw teh nâne. Ahnimouh ni Samaria ram hah ka kut dawk hoi a rungngang awh maw.
20 Hvem er det blandt alle disse lands guder som har reddet sitt land av min hånd, så Herren skulde redde Jerusalem av min hånd?
Hete ram pueng e cathutnaw hlakvah, bangpatet e cathut maw amae ram hah ka kut dawk hoi ka rungngang thai han. Jerusalem kho hah Jehovah ni ka kut dawk hoi bangtelamaw a rungngang thai han telah a ti.
21 Men de tidde og svarte ham ikke et ord; for kongens bud lød så: I skal ikke svare ham.
Hatei, ahni hah pato awh hanh awh telah siangpahrang ni ati dawkvah, apinihai pato laipalah lawkkamuem lah ao awh.
22 Så kom slottshøvdingen Eljakim, Hilkias' sønn, og statsskriveren Sebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn, til Esekias med sønderrevne klær og meldte ham hvad Rabsake hadde sagt.
Hat toteh, Hilkiah capa siangpahrang im ka ring e Eliakim, cakathutkung Shebna, Asaph capa cungpam kakhoekung Joab tinaw teh, Hezekiah koe a cei awh teh, amamae khohna a phi awh teh, Rabshakeh ni dei e lawk hah ahni koe a dei pouh awh.