Esaias 34
1 Kom hit, I hedningefolk, og hør, og I folkeslag, gi akt! Jorden høre og det som fyller den, jorderike og alt som gror der!
Haʻu ke ofi, ʻakimoutolu ʻae ngaahi puleʻanga, ʻo fanongo; pea fakafanongo, ʻakimoutolu ʻae kakai: tuku ke fanongo ʻa māmani, mo ia kotoa pē ʻoku ʻi ai; ʻa māmani, mo e ngaahi meʻa kotoa pē ʻoku tupu mei ai.
2 For Herrens vrede er over alle hedningefolkene, og hans harme over all deres hær; han slår dem med bann, overgir dem til å slaktes ned.
He ʻoku ʻi he ngaahi puleʻanga kotoa pē ʻae tuputāmaki ʻa Sihova, mo hono houhau lahi ʻoku ʻi honau ngaahi kongakau kotoa pē: kuo ne fakaʻauha mālie ʻakinautolu, kuo ne tukuange ʻakinautolu ke tāmateʻi.
3 Og de som blir drept, skal slenges bort, og stanken av deres døde kropper skal stige op, og fjellene skal flyte av deres blod.
Mo ʻenau mate foki ʻe lī kituʻa, pea ʻe ʻalu hake ʻae namuhāhā mei honau ʻangaʻanga, pea ʻe molū ʻo vai ʻae ngaahi moʻunga ʻi honau toto.
4 Og hele himmelens hær skal smuldre bort, og himmelen rulles sammen som en bokrull, og all dens hær skal visne og falle ned, som bladet faller av vintreet og det visne løv av fikentreet.
Pea ʻe vela ʻo vai ʻae ngaahi kautau kotoa pē ʻoe langi, pea ʻe tākai ʻae ngaahi langi ʻo hangē ko e takainga pepa: pea ʻe tō ki lalo ʻa honau tokolahi, ʻo hangē ko e ngangana ʻoe lau mei he vaine, pea tatau mo e fiki ʻoku tō mei he ʻakau ko e fiki.
5 For mitt sverd er blitt drukkent i himmelen; se, det skal fare ned over Edom til dom, over det folk jeg har slått med bann.
He kuo toʻo ʻa ʻeku heletā ʻi he langi: Vakai, ʻe ʻalu hifo ia ki Itumia, pea ki he kakai ʻo hoku houhau, ke totongi.
6 Herrens sverd er fullt av blod, gjødd med fett, med blod av lam og bukker, med nyrefett av værer; for en offerslakting holder Herren i Bosra og en stor slakting i Edoms land.
Kuo fonu ʻae heletā ʻa Sihova ʻi he toto, kuo pani ia ʻi he ngako, pea ʻi he toto ʻoe fanga lami mo e fanga kosi, ʻi he ngako ʻoe kofuua ʻoe fanga sipitangata: he ʻoku ʻia Sihova ʻae feilaulau ʻi Posela, pea mo e tāmateʻi lahi ʻi he fonua ko Itumia.
7 Og villokser skal styrte sammen med dem, og stuter sammen med sterke okser, og deres land skal bli drukkent av blod, og deres jord gjødd med fett;
Pea ʻe ʻalu hifo mo kinautolu ʻae fanga liimi, mo e fanga pulu fakataha mo e fanga pulu tangata; pea ʻe konā honau fonua ʻi he toto, pea ʻe koloaʻia ʻae kelekele ʻi he ngako.
8 for fra Herren kommer en hevnens dag, et gjengjeldelsens år for Sions sak.
He ko e ʻaho ia ʻoe houhau ʻo Sihova, pea ko e taʻu ʻoe ngaahi totongi kiate ia ʻoku fakahaofi ʻa Saione.
9 Og Edoms bekker skal bli til bek, og dets jord til svovel; dets land skal bli til brennende bek.
Pea ʻe liliu ʻae ngaahi vaitafe ʻo ia ko e pulu, pea mo e efu ʻo ia ko e sulifa, pea ko e fonua ko ia ʻe hoko ko e pulu vela.
10 Hverken natt eller dag skal det slukne, til evig tid skal røken av det stige op; fra slekt til slekt skal det ligge øde, aldri i evighet drar nogen igjennem det.
ʻE ʻikai fuʻifuʻi ia ʻi he pō pe ʻi he ʻaho; ʻe ʻalu hake taʻengata ʻae kohu mei ai: ʻe lala ia mei he toʻutangata ki he toʻutangata; ʻe ʻikai fou ai ha taha ʻo taʻengata pea taʻengata.
11 Pelikan og pinnsvin skal eie det, og hubro og ravn skal bo i det, og han skal utspenne over det ødeleggelsens målesnor og tilintetgjørelsens lodd.
Ka e maʻu ia ʻe he komolaniti pea mo e pitane; ʻe nofo ai ʻae lulu mo e leveni: pea te ne falō ki ai ʻae afo ʻae fakaʻauha, pea mo e fua ʻoe fakaʻosiʻosi.
12 Det er ingen fornemme der, som kan utrope nogen til konge, og med alle dets fyrster er det forbi.
Te nau ui honau houʻeiki ki he puleʻanga, ka e ʻikai ha taha ʻi ai, pea ko e meʻa noa pe hono houʻeiki kotoa pē.
13 Torner skal skyte op i dets palasser, nesler og tistler i dets festninger, og det skal være en bolig for sjakaler, et sted for strutser.
Pea ʻe tutu ʻae ʻakau talatala ʻi hono ngaahi fale fakaʻeiʻeiki, ko e ʻakau veli mo e ʻakau talatala ʻi hono ngaahi kolo: pea ʻe hoko ia ko e nofoʻanga ʻoe fanga talākoni, pea ko e potu ʻoe fanga lulu.
14 Ville hunder og andre ørkendyr skal møtes der, og raggete troll skal rope til hverandre; ja, der slår Lilit sig til ro og finner sig et hvilested.
ʻE fetaulaki ʻae manu fekai ʻoe toafa mo e manu fekai ʻoe motu, pea ʻe tangi ʻae sataia ki hono toko ua; pea ʻe mālōlō ai ʻae lulu ʻoku tangi, pea ʻilo ai moʻona ha mālōlōʻanga.
15 Der bygger pilormen rede og legger egg og klekker ut unger og samler dem i sin skygge; ja, der samler gribbene sig sammen.
ʻE ngaohi ʻi ai ʻe he motuʻa lulu hono pununga, pea fakatō, pea fōfoaʻi, pea tānaki ki hono malumalu: ʻe tānaki foki ʻi ai ʻae ngaahi volita, taki taha mo hono hoa.
16 Se efter i Herrens bok og les! Ikke ett av disse dyr skal mangle, det ene skal ikke savne det annet; for hans munn byder det, og hans Ånd samler dem,
Kumi ʻakimoutolu ʻi he tohi ʻa Sihova, pea lau; ʻe ʻikai ha taha ʻi he ngaahi meʻa ni ʻe taʻehoko, ʻe ʻikai masiva ha taha ʻi hono hoa: he kuo fekau ia ʻe hoku ngutu, pea ko hono laumālie kuo tānaki ʻe ia ʻakinautolu.
17 og han kaster lodd for dem, og hans hånd tildeler dem det med målesnor; til evig tid skal de eie det, fra slekt til slekt skal de bo i det.
Pea kuo ne talotalo ʻe ia maʻanautolu, pea ko hono nima kuo vaheʻi ia kiate kinautolu ʻaki ʻae afo: te nau maʻu ia ʻo lauikuonga, pea te nau nofo ai mei he toʻutangata ki he toʻutangata.
