Esaias 34
1 Kom hit, I hedningefolk, og hør, og I folkeslag, gi akt! Jorden høre og det som fyller den, jorderike og alt som gror der!
Whakatata mai, e nga iwi, kia rongo ai, kia whai taringa mai, e nga iwi: kia rongo te whenua, me nga mea e hua ana i runga, te ao, me nga mea katoa e puta ana i roto i a ia.
2 For Herrens vrede er over alle hedningefolkene, og hans harme over all deres hær; han slår dem med bann, overgir dem til å slaktes ned.
Kei runga hoki i nga iwi katoa te riri o Ihowa, tona weriweri kei runga i o ratou ope katoa: ngaro rawa i a ia, tukua ana kia patua.
3 Og de som blir drept, skal slenges bort, og stanken av deres døde kropper skal stige op, og fjellene skal flyte av deres blod.
Ka akiritia atu ano o ratou tupapaku i patua, ka puta ake hoki te piro o o ratou tinana, a ka rewa nga maunga i o ratou toto.
4 Og hele himmelens hær skal smuldre bort, og himmelen rulles sammen som en bokrull, og all dens hær skal visne og falle ned, som bladet faller av vintreet og det visne løv av fikentreet.
Na ka memeha nga ope katoa o te rangi, ko nga rangi, koia ano kei te pukapuka i pokaia; ko o ratou ope katoa ka whakangaro haere, koia ano kei te rau waina ka marere nei, kei te rau piki e marere ana i runga i te rakau piki.
5 For mitt sverd er blitt drukkent i himmelen; se, det skal fare ned over Edom til dom, over det folk jeg har slått med bann.
Kua inu hoki taku hoari, makona ana, i te rangi: nana, ka tae iho ki a Eroma, ki te iwi i kanga e ahau, ki te whakarite whakawa.
6 Herrens sverd er fullt av blod, gjødd med fett, med blod av lam og bukker, med nyrefett av værer; for en offerslakting holder Herren i Bosra og en stor slakting i Edoms land.
Ki tonu te hoari a Ihowa i te toto; kua momona i te ngako, i te toto o nga reme, o nga koati, i te ngako o nga whatukuhu o nga hipi toa; he patunga tapu hoki ta Ihowa i Potora, he parekura nui i te whenua o Eroma.
7 Og villokser skal styrte sammen med dem, og stuter sammen med sterke okser, og deres land skal bli drukkent av blod, og deres jord gjødd med fett;
A ka haere tahi mai i roto i a ratou nga kau maka, nga kau okiha ratou ko nga puru; a ka haurangi to ratou whenua i te toto, ka momona to ratou puehu i te ngako.
8 for fra Herren kommer en hevnens dag, et gjengjeldelsens år for Sions sak.
Ko te ra hoki ia o ta Ihowa rapu utu, ko te tau whakautu mo ta Hiona totohe.
9 Og Edoms bekker skal bli til bek, og dets jord til svovel; dets land skal bli til brennende bek.
A ka puta ke ona awa hei kapia, ko tona puehu hei whanariki; na, ko tona whenua, he kapia e ka ana!
10 Hverken natt eller dag skal det slukne, til evig tid skal røken av det stige op; fra slekt til slekt skal det ligge øde, aldri i evighet drar nogen igjennem det.
E kore e tineia i te po, i te ao; ka kake tona paowa ake ake: i tera whakatupuranga, i tera whakatupuranga ka takoto he ururua kau; e kore tetahi tangata e tika na reira a ake tonu atu.
11 Pelikan og pinnsvin skal eie det, og hubro og ravn skal bo i det, og han skal utspenne over det ødeleggelsens målesnor og tilintetgjørelsens lodd.
Ka riro ano a reira hei kainga mo te kawau, mo te matuku; ka noho ano te ruru raua ko te raweni ki reira, ka whakamarokia ano hoki e ia te taura o te pororaru ki runga, me te kohatu whakatika o te kore noa iho.
12 Det er ingen fornemme der, som kan utrope nogen til konge, og med alle dets fyrster er det forbi.
Ka karangatia ona rangatira kia whakakingitia, kahore tetahi e tae mai; a ka kore noa iho ona rangatira katoa.
13 Torner skal skyte op i dets palasser, nesler og tistler i dets festninger, og det skal være en bolig for sjakaler, et sted for strutser.
A ka tupu te tataramoa ki ona whare kingi, he ongaonga, he tumatakuru ki ona pa kaha, a ka waiho hei nohoanga mo te kirehe mohoao, hei marae mo te oteriti.
14 Ville hunder og andre ørkendyr skal møtes der, og raggete troll skal rope til hverandre; ja, der slår Lilit sig til ro og finner sig et hvilested.
Ko nga kuri mohoao o te koraha ka tutaki ki nga wuruhi, ka karanga te mea ahua koati ki tona hoa; ka takoto ano te ngarara haere po ki reira, ka kitea he okiokinga mona ki reira.
15 Der bygger pilormen rede og legger egg og klekker ut unger og samler dem i sin skygge; ja, der samler gribbene sig sammen.
Ka hanga ano e te ruru nui tona kohanga ki reira, whanau iho, pao iho nga hua, whakamine ano ki raro i tona taumarumarunga iho: ka huihui ano ki reira nga whatura, ratou ko tana tane, ko tana tane.
16 Se efter i Herrens bok og les! Ikke ett av disse dyr skal mangle, det ene skal ikke savne det annet; for hans munn byder det, og hans Ånd samler dem,
Rapua i roto i ta Ihowa pukapuka, korerotia hoki; e kore tetahi o enei e ngaro, e kore tetahi o enei e hapa i te tane mana; na toku mangai nei hoki te whakahau, ko tona wairua ano to ratou kaiwhakamine.
17 og han kaster lodd for dem, og hans hånd tildeler dem det med målesnor; til evig tid skal de eie det, fra slekt til slekt skal de bo i det.
Nana hoki i maka te rota mo ta ratou, na tona ringa ano i wehewehe taua wahi mo ratou, mea rawa ki te aho: hei kainga a reira mo ratou a ake ake, ka nohoia a reira e ratou i tena whakatupuranga, i tena whakatupuranga.
