Esaias 33
1 Ve dig, du ødelegger, som selv ikke er blitt ødelagt, og du røver som ingen har røvet noget fra! Når du er ferdig med å ødelegge, skal du bli ødelagt; når du har sluttet med å røve, skal andre røve fra dig.
Woe to you that spoil, and you were not spoiled; and deal treacherously, and they dealt not treacherously with you! when you shall cease to spoil, you shall be spoiled; and when you shall make an end to deal treacherously, they shall deal treacherously with you.
2 Herre, vær oss nådig! På dig bier vi; vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid!
O LORD, be gracious to us; we have waited for you: be you their arm every morning, our salvation also in the time of trouble.
3 For tordenrøsten flyr folkene; når du reiser dig, spredes hedningene.
At the noise of the tumult the people fled; at the lifting up of yourself the nations were scattered.
4 Og eders bytte sankes, likesom skaveren sanker; som gresshoppene springer, springer de efter det.
And your spoil shall be gathered like the gathering of the caterpillar: as the running to and fro of locusts shall he run on them.
5 Ophøiet er Herren, for han bor i det høie; han fyller Sion med rett og rettferdighet.
The LORD is exalted; for he dwells on high: he has filled Zion with judgment and righteousness.
6 Og det skal komme trygge tider for dig, en fylde av frelse, av visdom og kunnskap; Herrens frykt skal være dets skatt.
And wisdom and knowledge shall be the stability of your times, and strength of salvation: the fear of the LORD is his treasure.
7 Se, deres løvehelter skriker der ute, fredsbudene gråter sårt.
Behold, their valiant ones shall cry without: the ambassadors of peace shall weep bitterly.
8 Allfarveiene er øde, det er ingen veifarende mere - han har brutt pakten, foraktet byene, ikke aktet noget menneske.
The highways lie waste, the wayfaring man ceases: he has broken the covenant, he has despised the cities, he regards no man.
9 Landet visner og sykner bort; Libanon står skamfull og visner; Saron er som den øde mark, og Basan og Karmel ryster løvet av.
The earth mourns and languishes: Lebanon is ashamed and hewn down: Sharon is like a wilderness; and Bashan and Carmel shake off their fruits.
10 Nu vil jeg stå op, sier Herren, nu vil jeg reise mig, nu vil jeg ikke lenger bli sittende.
Now will I rise, says the LORD; now will I be exalted; now will I lift up myself.
11 I skal være svangre med strå og føde halm; eders fnysen er en ild som skal fortære eder.
You shall conceive chaff, you shall bring forth stubble: your breath, as fire, shall devour you.
12 Og folkeslag skal bli brent til kalk, de skal bli lik avskårne tornekvister som opbrennes med ild.
And the people shall be as the burnings of lime: as thorns cut up shall they be burned in the fire.
13 Hør I som er langt borte, hvad jeg har gjort, og kjenn min styrke, I som er nær!
Hear, you that are far off, what I have done; and, you that are near, acknowledge my might.
14 Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål?
The sinners in Zion are afraid; fearfulness has surprised the hypocrites. Who among us shall dwell with the devouring fire? who among us shall dwell with everlasting burnings?
15 Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, den som forakter det som vinnes ved urett og vold, den som ryster sine hender så han ikke rører ved gaver, som stopper sitt øre til for ikke å høre på blodråd, og som lukker sine øine for ikke å se på det som ondt er,
He that walks righteously, and speaks uprightly; he that despises the gain of oppressions, that shakes his hands from holding of bribes, that stops his ears from hearing of blood, and shuts his eyes from seeing evil;
16 han skal bo på høie steder, fjellfestninger er hans borg; sitt brød skal han få, vannet skal ikke slippe op for ham.
He shall dwell on high: his place of defense shall be the munitions of rocks: bread shall be given him; his waters shall be sure.
17 Dine øine skal skue kongen i hans herlighet, de skal se et vidstrakt land.
Your eyes shall see the king in his beauty: they shall behold the land that is very far off.
18 Ditt hjerte skal tenke tilbake på redselen: Hvor er han som skrev op? Hvor er han som veide pengene? Hvor er han som teller tårnene?
Your heart shall meditate terror. Where is the scribe? where is the receiver? where is he that counted the towers?
19 Det ville folk skal du ikke se mere, folket med det vanskelige sprog som en ikke skjønner, med den stammende tunge som en ikke forstår.
You shall not see a fierce people, a people of a deeper speech than you can perceive; of a stammering tongue, that you can not understand.
20 Se på Sion, våre høitidsstevners by! Dine øine skal se Jerusalem som en trygg bolig, som et telt som ikke flyttes, hvis peler aldri rykkes op, og hvis snorer aldri brister.
Look on Zion, the city of our solemnities: your eyes shall see Jerusalem a quiet habitation, a tabernacle that shall not be taken down; not one of the stakes thereof shall ever be removed, neither shall any of the cords thereof be broken.
21 Men der skal vi ha Herren, den Veldige, i stedet for brede elver og strømmer; ingen roskute skal gå der, intet mektig krigsskib fare der.
But there the glorious LORD will be to us a place of broad rivers and streams; wherein shall go no galley with oars, neither shall gallant ship pass thereby.
22 For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss.
For the LORD is our judge, the LORD is our lawgiver, the LORD is our king; he will save us.
23 Slappe henger dine taug, de støtter ikke masten, de holder ikke seilet utspent - da deles røvet bytte i mengde, endog de lamme røver og plyndrer.
Your tacklings are loosed; they could not well strengthen their mast, they could not spread the sail: then is the prey of a great spoil divided; the lame take the prey.
24 Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt.
And the inhabitant shall not say, I am sick: the people that dwell therein shall be forgiven their iniquity.
