Esaias 32
1 Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,
ecce in iustitia regnabit rex et principes in iudicio praeerunt
2 og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.
et erit vir sicut qui absconditur a vento et celat se a tempestate sicut rivi aquarum in siti et umbra petrae prominentis in terra deserta
3 Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,
non caligabunt oculi videntium et aures audientium diligenter auscultabunt
4 de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.
et cor stultorum intelleget scientiam et lingua balborum velociter loquetur et plane
5 Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.
non vocabitur ultra is qui insipiens est princeps neque fraudulentus appellabitur maior
6 For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.
stultus enim fatua loquetur et cor eius faciet iniquitatem ut perficiat simulationem et loquatur ad Dominum fraudulenter et vacuefaciat animam esurientis et potum sitienti auferat
7 Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
fraudulenti vasa pessima sunt ipse enim cogitationes concinnavit ad perdendos mites in sermone mendacii cum loqueretur pauper iudicium
8 Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.
princeps vero ea quae digna sunt principe cogitavit et ipse super duces stabit
9 I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!
mulieres opulentae surgite et audite vocem meam filiae confidentes percipite auribus eloquium meum
10 Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
post dies et annum et vos conturbabimini confidentes consummata est enim vindemia collectio ultra non veniet
11 Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
obstupescite opulentae conturbamini confidentes exuite vos et confundimini accingite lumbos vestros
12 De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
super ubera plangite super regione desiderabili super vinea fertili
13 På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
super humum populi mei spina et vepres ascendent quanto magis super omnes domos gaudii civitatis exultantis
14 For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -
domus enim dimissa est multitudo urbis relicta est tenebrae et palpatio factae sunt super speluncas usque in aeternum gaudium onagrorum pascua gregum
15 inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.
donec effundatur super nos spiritus de excelso et erit desertum in Chermel et Chermel in saltum reputabitur
16 Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.
et habitabit in solitudine iudicium et iustitia in Chermel sedebit
17 Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
et erit opus iustitiae pax et cultus iustitiae silentium et securitas usque in sempiternum
18 Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.
et sedebit populus meus in pulchritudine pacis et in tabernaculis fiduciae et in requie opulenta
19 Men det skal hagle når skogen styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.
grando autem in descensione saltus et humilitate humiliabitur civitas
20 Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!
beati qui seminatis super omnes aquas inmittentes pedem bovis et asini
