< Esaias 32 >

1 Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,
Ecco, un re regnerà secondo giustizia e i principi governeranno secondo il diritto.
2 og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.
Ognuno sarà come un riparo contro il vento e uno schermo dall'acquazzone, come canali d'acqua in una steppa, come l'ombra di una grande roccia su arida terra.
3 Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,
Non si chiuderanno più gli occhi di chi vede e gli orecchi di chi sente staranno attenti.
4 de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.
Gli animi volubili si applicheranno a comprendere e la lingua dei balbuzienti parlerà spedita e con chiarezza.
5 Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.
L'abietto non sarà chiamato più nobile né l'imbroglione sarà detto gentiluomo,
6 For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.
poiché l'abietto fa discorsi abietti e il suo cuore trama iniquità, per commettere empietà e affermare errori intorno al Signore, per lasciare vuoto lo stomaco dell'affamato e far mancare la bevanda all'assetato.
7 Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
L'imbroglione - iniqui sono i suoi imbrogli - macchina scelleratezze per rovinare gli oppressi con parole menzognere, anche quando il povero può provare il suo diritto.
8 Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.
Il nobile invece si propone cose nobili e agisce sempre con nobiltà.
9 I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!
Donne spensierate, suvvia ascoltate la mia voce; figlie baldanzose, porgete l'orecchio alle mie parole.
10 Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
Fra un anno e più giorni voi tremerete, o baldanzose, perché finita la vendemmia non ci sarà più raccolto.
11 Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
Temete, o spensierate; tremate, o baldanzose, deponete le vesti, spogliatevi, cingetevi i fianchi di sacco.
12 De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
Battetevi il petto per le campagne amene, per i fertili vigneti,
13 På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
per la terra del mio popolo, nella quale cresceranno spine e pruni, per tutte le case in gioia, per la città gaudente;
14 For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -
poiché il palazzo sarà abbandonato, la città rumorosa sarà deserta, l'Ofel e il torrione diventeranno caverne per sempre, gioia degli asini selvatici, pascolo di mandrie.
15 inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.
Ma infine in noi sarà infuso uno spirito dall'alto; allora il deserto diventerà un giardino e il giardino sarà considerato una selva.
16 Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.
Nel deserto prenderà dimora il diritto e la giustizia regnerà nel giardino.
17 Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
Effetto della giustizia sarà la pace, frutto del diritto una perenne sicurezza.
18 Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.
Il mio popolo abiterà in una dimora di pace, in abitazioni tranquille, in luoghi sicuri,
19 Men det skal hagle når skogen styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.
anche se la selva cadrà e la città sarà sprofondata.
20 Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!
Beati voi! Seminerete in riva a tutti i ruscelli e lascerete in libertà buoi e asini.

< Esaias 32 >