Esaias 32
1 Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,
Lo, for righteousness doth a king reign, As to princes, for judgment they rule.
2 og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.
And each hath been as a hiding-place [from] wind, And as a secret hiding-place [from] inundation, As rivulets of waters in a dry place, As a shadow of a heavy rock in a weary land.
3 Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,
And not dazzled are the eyes of beholders, And the ears of hearers do attend.
4 de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.
And the heart of those hastened Understandeth to know, And the tongue of stammerers hasteth to speak clearly.
5 Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.
A fool is no more called 'noble,' And to a miser it is not said, 'rich;'
6 For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.
For a fool speaketh folly, And his heart doth iniquity, to do profanity, And to speak concerning Jehovah error, To empty the soul of the hungry, Yea, drink of the thirsty he causeth to lack.
7 Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
And the miser — his instruments [are] evil, He hath counselled wicked devices, To corrupt the poor with lying sayings, Even when the needy speaketh justly.
8 Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.
And the noble counselled noble things, And he for noble things riseth up.
9 I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!
Women, easy ones, rise, hear my voice, Daughters, confident ones, give ear [to] my saying,
10 Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
Days and a year ye are troubled, O confident ones, For consumed hath been harvest, The gathering cometh not.
11 Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
Tremble ye women, ye easy ones, Be troubled, ye confident ones, Strip and make bare, with a girdle on the loins,
12 De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
For breasts they are lamenting, For fields of desire, for the fruitful vine.
13 På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
Over the ground of my people thorn — brier goeth up, Surely over all houses of joy of the exulting city,
14 For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -
Surely the palace hath been left, The multitude of the city forsaken, Fort and watch-tower hath been for dens unto the age, A joy of wild asses — a pasture of herds;
15 inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.
Till emptied out on us is the Spirit from on high, And a wilderness hath become a fruitful field, And the fruitful field for a forest is reckoned.
16 Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.
And dwelt in the wilderness hath judgment, And righteousness in the fruitful field remaineth.
17 Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
And a work of the righteousness hath been peace, And a service of the righteousness — Keeping quiet and confidence unto the age.
18 Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.
And dwelt hath My people in a peaceful habitation, And in stedfast tabernacles, And in quiet resting-places.
19 Men det skal hagle når skogen styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.
And it hath hailed in the going down of the forest, And in the valley is the city low.
20 Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!
Happy [are] ye sowing by all waters, Sending forth the foot of the ox and the ass!
