Esaias 32
1 Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,
Lo! in righteousness, shall reign a king, Yea even princes, with equity, shall bear rule.
2 og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.
So shall each one become As a hiding-place from the wind And a covert from the storm, —As channels of water in a dry place, As the shadow of a massive cliff in a weary land.
3 Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,
And the eyes of them who are ready to see, shall not be closed, —And, the ears of them who are ready to hear, shall hearken;
4 de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.
And the heart of the hurried, shall take note of knowledge, And the tongue of stammerers, shall make haste to speak plainly.
5 Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.
A base man, shall no longer be called, noble, —Nor, a knave, be named, liberal;
6 For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.
For, a base man, with baseness, will speak, And, his heart, will practise iniquity, —Practising profanity, And speaking, against Yahweh that which misleadeth, Emptying the soul of the hungry, And the drink of the thirsty, he causeth to fail;
7 Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
Yea, a knave, his weapons are wicked, —He, base schemes, hath devised To ruin the oppressed with speeches of falsehood Even when the needy pleadeth, for justice.
8 Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.
But, a noble man, noble things, hath devised, —And, he, upon noble things, will stand,
9 I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!
Ye women in comfort! arise hear my voice, Ye daughters so confident give ear to my speech: —
10 Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
Some days beyond a year, ye shall be troubled ye confident ones, —For failed hath the vintage, No, gathering, cometh in.
11 Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
Tremble, ye women in comfort, Be troubled ye daughters so confident, —Strip! and bare yourselves, and gird somewhat on your loins:
12 De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
Upon your breasts, continue smiting: For desirable fields, For fruitful vine.
13 På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
Over the soil of my people, thorns and briars shall grow, —Yea over all houses of joy, thou city exultant!
14 For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -
For the palace, is abandoned, the tumult of the city, hath ceased—Hill and watch-tower, serve as caves, unto times age-abiding, The joy of wild-asses, The pasture of flocks: —
15 inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.
Until there be poured out upon us the spirit, from on high, —Then shall the wilderness become, garden-land, And the garden-land, for a forest, be reckoned;
16 Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.
Then shall, justice inhabit, the wilderness, And righteousness, in the garden-land, shall abide;
17 Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
And the yield of righteousness, shall be, peace, —And the tillage of righteousness, quietness, and confidence! to times age-abiding;
18 Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.
And my people shall dwell, In a borne of peace, —and In habitations of security, and In resting-places of comfort.
19 Men det skal hagle når skogen styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.
But it shall hail during the felling of the forest, And in a sunken place, shall, the city, sink.
20 Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!
How happy are ye who sow beside all waters, —Who send forth the foot of the ox and the ass.
