Esaias 32
1 Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,
Look, a king shall reign in righteousness, and princes shall rule in justice.
2 og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.
A man shall be as a hiding place from the wind, and a shelter from the storm, as streams of water in a dry place, as the shade of a large rock in a weary land.
3 Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,
The eyes of those who see will not be dim, and the ears of those who hear will listen.
4 de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.
The heart of the rash will understand knowledge, and the tongue of the stammerers will be ready to speak plainly.
5 Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.
And they will no longer call a fool noble, nor the scoundrel be highly respected.
6 For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.
For the fool will speak folly, and his heart plans iniquity, to practice profanity, and to utter error against Jehovah, To make empty the soul of the hungry, and to cause the drink of the thirsty to fail.
7 Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
The ways of the scoundrel are evil. He devises wicked devices to destroy the humble with lying words, even when the needy speaks right.
8 Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.
But the noble devises noble things; and he will continue in noble things.
9 I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!
Rise up, you women who are at ease. Hear my voice. You careless daughters, give ear to my speech.
10 Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
For days beyond a year you will be troubled, you careless women; for the vintage shall fail. The harvest won't come.
11 Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
Tremble, you women who are at ease. Be troubled, you careless ones. Strip yourselves, make yourselves naked, and put sackcloth on your waist.
12 De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
Beat your breasts for the pleasant fields, for the fruitful vine.
13 På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
Thorns and briars will come up on my people's land; yes, on all the houses of joy in the joyous city.
14 For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -
For the palace will be forsaken. The populous city will be deserted. The hill and the watchtower will be for dens forever, a delight for wild donkeys, a pasture of flocks;
15 inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.
Until the Spirit is poured on us from on high, and the wilderness becomes a fruitful field, and the fruitful field is considered a forest.
16 Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.
Then justice will dwell in the wilderness; and righteousness will remain in the fruitful field.
17 Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
The work of righteousness will be peace; and the effect of righteousness, quietness and confidence forever.
18 Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.
My people will abide in a peaceful habitation, in safe dwellings, and in quiet resting places.
19 Men det skal hagle når skogen styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.
And it will hail when the forest comes down, and the wood is brought low in humiliation.
20 Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!
Blessed are you who sow beside all waters, who set free the foot of the ox and the donkey.
