Esaias 32
1 Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,
Behold, a king reigns for righteousness, As for princes, they rule for judgment.
2 og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.
And each has been as a hiding place [from] wind, And as a secret hiding place [from] inundation, As streams of waters in a dry place, As a shadow of a heavy rock in a weary land.
3 Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,
And the eyes of beholders are not dazzled, And the ears of hearers attend.
4 de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.
And the heart of those hurried understands to know, And the tongue of stammerers hurries to speak clearly.
5 Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.
A fool is no more called “noble,” And to a miser it is not said, “rich”;
6 For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.
For a fool speaks folly, And his heart does iniquity, to do profanity, And to speak error concerning YHWH, To empty the soul of the hungry, Indeed, he causes the thirsty to lack [their] drink.
7 Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
And the miser—his instruments [are] evil, He has counseled wicked schemes, To corrupt the poor with lying sayings, Even when the needy speaks justly.
8 Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.
And the noble counseled noble things, And he rises up for noble things.
9 I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!
Women, easy ones, rise, hear my voice, Daughters, confident ones, give ear [to] my saying,
10 Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
In days and a year You are troubled, O confident ones, For harvest has been consumed, The gathering does not come.
11 Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
Tremble, you women, you easy ones, Be troubled, you confident ones, Strip and make bare, with a girdle on the loins,
12 De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
They are lamenting for breasts, For fields of desire, for the fruitful vine.
13 På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
Over the ground of my people thorn [and] brier go up, Surely over all houses of joy of the exulting city,
14 For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -
The palace has been left, The multitude of the city forsaken, Fort and watchtower have been for dens for all time, A joy of wild donkeys—a pasture of herds;
15 inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.
Until the Spirit is emptied out on us from on high, And a wilderness has become a fruitful field, And the fruitful field is reckoned for a forest.
16 Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.
And judgment has dwelt in the wilderness, And righteousness remains in the fruitful field.
17 Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
And a work of the righteousness has been peace, And a service of the righteousness—Keeping quiet and confidence for all time.
18 Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.
And My people have dwelt in a peaceful habitation, And in steadfast dwelling places, And in quiet resting places.
19 Men det skal hagle når skogen styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.
And it has hailed in the going down of the forest, And the city is low in the valley.
20 Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!
Blessed [are] you sowing by all waters, Sending forth the foot of the ox and the donkey!
